Matsvinn i Norge – Hvem, hva, hvor?

En sammenstilling av kunnskapsstatus om matsvinn i Norge

Frukt og grønnsaker er blant matvarene vi kaster oftest. Foto: shutterstock.com

Hvorfor snakker vi om matsvinn?

Å redusere matsvinn er et viktig globalt og politisk tema. FN har estimert at ca. 1/3 av all mat som produseres i verden ikke blir spist (1). Dette er et alvorlig miljøproblem da matproduksjon opptar 37 % av verdens landarealer, 70 % av ferskvannet og 24 % av globale klimagassutslipp (2, 3). I tillegg er matsvinn et etisk problem.

Matsvinn er adressert under ett av FNs Bærekraftsmål (nummer 12.3), der målet er å halvere matsvinnet målt i kg/innbygger i dagligvarehandelen og hos forbrukerleddet innen 2030. I Norge har vi implementert arbeidet med matsvinn gjennom bransjeavtalen om redusert matsvinn. Avtalen, som ble signert i juni 2017, plikter norske myndigheter og matbransjen til å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, sammenliknet med 2015 (4). Halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon innen 2020 og 30 % reduksjon innen 2025. Bransjeavtalen er i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, men omfatter flere verdikjedeledd: I Norge skal matsvinnet halveres i samtlige verdikjedeledd – fra bonden og fiskeren til oss forbrukere.

I bransjeavtalen er matsvinn definert slik:

«Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet.» Matsvinn omfatter med andre ord kun spiselige deler av mat som kastes, hvilket betyr at uspiselige deler som ben, kjerner, skall o.l. ikke er å anse som matsvinn. Matsvinn inkluderer også mat som utnyttes som dyrefôr.

Hva gjør vi i Norge?

Det mange kanskje ikke vet, er at Norge er et foregangsland når det kommer til kartlegging og forebygging av matsvinn. Helt siden 2009 har den norske dagligvarehandelen, matindustrien og grossistene (de som transporterer maten) jobbet med å kartlegge og redusere matsvinnet i egne virksomheter og i husholdningene. Det startet med ForMat-prosjektet, som hadde som mål å bidra til å redusere matsvinnet i de fire verdikjedeleddene med 25 % innen 2015, sammenliknet med 2010. Prosjektet var initiert av bransjen selv og ble driftet av Matvett, som er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn. Gjennom prosjektet ble metodegrunnlaget for matsvinnarbeidet i Norge utviklet, et arbeid som i dag er med på å forme metodikk og definisjoner i EUs matsvinnarbeid (5).

I dag kartlegger og rapporterer matindustrien, dagligvarehandelen og grossistleddet på matsvinn til Østfoldforskning, som sammenstiller dataene og utarbeider årlig matsvinnstatistikk på vegne av Matvett. Hvert år publiseres en rapport som viser utviklingen i matkastingen for hvert av disse leddene, sammen med utviklingen i norske forbrukeres holdninger, atferd og matkastevaner. Fra og med 2017 ble også det norske matsvinnarbeidet utvidet til å inkludere hotell- og serveringsbransjen og kiosk, bensin og servicehandelen (KBS) gjennom forsknings- og bransjeprosjektet KuttMatsvinn2020. Dette prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og bransjen selv. I tillegg jobber SINTEF med å etablere metode- og definisjonsgrunnlaget for kartlegging av matsvinn i sjømatnæringen i et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Mens Landbruksdirektoratet leder en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan jordbrukssektoren kan imøtekomme bransjeavtalens forpliktelser. Det jobbes med andre ord med å utvikle matsvinnstatistikk fra en rekke viktige aktører.

Hvor mye mat kaster vi egentlig?

Gjennom kartleggingsarbeidet har vi i Østfoldforskning beregnet at det ble kastet minst 385++--000 tonn spiselig mat i Norge i 2017. Dette tilsvarer ca. 73 kg/innbygger og år, noe som tilsvarer et årlig økonomisk tap på ca. 22 milliarder NOK og et klimafotavtrykk på 1,3 millioner CO2-ekvivalenter per år (6). Figur 1 viser hvordan dette matsvinnet fordeler seg på de ulike verdikjedeleddene i kg/innbygger, samt hvilke deler av verdikjeden som mangler data (merket oransje).

Figur 1 Kg matsvinn per innbygger fordelt på verdikjedeledd.

Av figuren ser vi at det kun er grossistleddet, hoteller, kantiner og dagligvarehandelen som har komplett data på matsvinn. Det mangler fremdeles data for enkelte verdikjedeledd, herunder primærleddet, KBS og deler av hotell- og serveringssektoren. For matindustrien er det fiskeri- og havbruksnæringa som mangler, og i husholdningene mangler data over matsvinn som kastes via avløp (det vil si flytende matsvinn som supper, melk o.l. som kastes i vasken eller toalettet).

Av det kartlagte matsvinnet står husholdningsleddet, altså oss forbrukere, for over halvparten av maten som kastes (58 %), etterfulgt av matindustrien (24 %), dagligvarehandelen (13 %), hotell og kantiner (estimert til 3 %) og grossistleddet (2 %) (6). At det kastes mye i husholdningene og mindre i leddene oppstrøms, er typisk for rike land. Dette skyldes at vi har gode kjølekjeder, god høsting-, pakke- og bearbeidingsteknologi, tilstrekkelig emballasje og god infrastruktur (veier og lager). Sammen bidrar dette til lavt matsvinn i starten av verdikjeden, samtidig som god økonomi og generelt høyt konsum bidrar til høyt matsvinn i slutten av verdikjeden. I lavinntektsland er bildet ofte snudd på hodet, der store deler av matsvinnet oppstår før maten når konsumenten grunnet underemballering og mangel på teknologi og infrastruktur. Til gjengjeld kaster husholdningene i disse landene svært lite mat (1).

Men, kaster vi mindre?

Ettersom vi har et mål om å halvere matsvinnet innen 2030, er det viktig å følge med på utviklingen i hvor mye mat vi kaster. Fra 2015 til 2017 ble matsvinnet i dagligvarehandelen, grossistleddet og matindustrien (ekskludert fiskeriindustrien) redusert med 22 000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 4,8 kg/innbygger eller 13 %. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 % som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015 i ForMat-prosjektet (6).

Reduksjonen på 13 % fra 2015 til 2017 lover godt for matsvinnarbeidet, ettersom første delmål i bransjeavtalen om matsvinn er å redusere matsvinnet med 15 % innen 2020. Klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i matbransjen ble også redusert i samme periode, med henholdsvis 10 % og 8 %. Dette er første gang det økonomiske tapet og klimafotavtrykket ble redusert i takt med matsvinnet, og skyldes at matsvinnet nå også er på god vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri (6).

I følge dagligvarehandelen var svinnreduksjonen i stor grad knyttet til nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving (kunnskap om matsvinn, verktøykasse og råvarer). I matindustrien var reduksjonen knyttet til bedre prognoser og samarbeid mellom leddene i verdikjeden (hvor mye bør vi produsere?) og arbeid knyttet til interne rutiner. I tillegg har bruk av alternative salgskanaler (som Holdbart.no, IlleBilli, Havaristen mm.) og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak (6).

Dessverre er det ingen direkte sammenliknbare tall for husholdningsleddet etter basisåret i bransjeavtalen, 2015. Vi vet med andre ord hvor mye- og hva vi kaster i husholdningsleddet, men vi vet lite om hvordan matsvinnet har utviklet seg over tid blant norske forbrukere. Tallene fra plukkanalysene i 2015 og 2016 indikerer at matsvinnet fra husholdningene har holdt seg relativt uendret siden 2015, men dessverre er utvalget endret slik at det er vanskelig å si noe helt sikkert om utviklingen. Heldigvis jobber Miljødirektoratet sammen med SSB om å innlemme matsvinnstatistikk i den årlige KOSTRA-statistikken (Kommune-Stat-Rapporteringen). Dette vil bli et svært viktig arbeid, ettersom store deler av matsvinnet oppstår hjemme hos oss forbrukere. Det vil med andre ord være omtrent umulig å oppnå målet om halvert matsvinn dersom vi ikke får has på matsvinnet hjemme.

Hva slags mat kaster vi i Norge?

I tillegg til å undersøke hvor mye mat som kastes ser vi også på hva slags type mat vi kaster og hvorfor maten blir kastet. Dette er viktig for å kunne vite hvordan vi skal gå frem for å redusere matsvinnet. Figur 2 viser hvordan det kartlagte matsvinnet fordeler seg på ulike matvarer.

Figur 2 Fordeling av matsvinnet på ulike matvarer.

Generelt kaster vi mye brød og bakervarer (20 %), gryte- og tallerkenrester (19 %) samt frukt og grønnsaker (18 %) i Norge. Det er særlig i butikk- grossist og husholdningene at disse tre matvarene kastes (6). Til sammen utgjør matsvinnet fra disse tre varegruppene over halvparten av det kartlagte matsvinnet, dette er derfor viktige varegrupper som vi må jobbe videre med dersom målet om halvering av matsvinnet skal nås.

At det kastes mye frukt og grønnsaker og gryte- og tallerkenrester er ganske typisk for europeiske land, men sammenliknet med andre europeiske land kaster vi nordmenn veldig mye brød (7, 8, 6). Generelt for matkasting av brød, bakervarer, frukt og grønnsaker kan store deler av matsvinnet kobles mot våre holdninger til hvor fersk eller estetisk maten må være, samt løsningene vi har for markedsføring og display av maten i butikk (bugnende frukt- og grønt avdelinger og alltid et bredt sortiment av dagsfersk brød).

I tillegg til å fokusere på de varene vi kaster mye av, mener vi i Østfoldforskning at vi også bør jobbe med varegruppene med høyt miljøfotavtrykk. Dette er ofte også de dyreste varene og inkluderer kjøtt- og kjøttbaserte produkter, meieriprodukter samt enkelte sjømatprodukter og tørrvarer (kaffe og krydder mm.). Ved å begrense matsvinnet fra disse varegruppene vil gevinsten knyttet til reduserte kostnader og miljøfotavtrykk være betydelig, til tross for at volumet ikke er så stort. Studiene våre viser at for enkelte av disse varegruppene kan deler av matsvinnet som oppstår både hos forbruker og i matbransjen reduseres ved å begrense kampanjer (for eksempel 3 for 2 på samme vare) og priskriger som ofte fører til matsvinn i samtlige ledd av verdikjeden (6).

Hva med oss forbrukere?

Hvert år gjennomfører vi en spørreundersøkelse blant 1000 norske forbrukere på vegne av Matvett, der vi undersøker nordmenns holdninger, atferd og vaner knyttet til matkasting. Basert på disse undersøkelsene har vi fått bred innsikt i hvem som kaster mat og hvorfor vi kaster mat.

Generelt ser vi at unge (personer under 40 år) og småbarnsfamilier kaster mest mat, mens eldre (de over 65 år) kaster minst. Vi ser et tydelig generasjonsskifte i matkastevanene og holdningene til etterkrigsgenerasjonen som vokste opp på 1950/1960-tallet (babyboomerne). Dette var den siste generasjonen som vokste opp under «husmoræraen» og er betydelig flinkere til å ikke kaste mat, sammenliknet med andre aldersgrupper. Dette viser at det er viktig å fokusere på at unge som vokser opp i dag både blir mer bevisst matkasting og tilegner seg tilstrekkelig kunnskap om råvarer og mathold på lik linje med babyboomer-generasjonen, slik at de er bedre rustet til å forebygge matsvinn (6).

Videre ser vi at de som bruker handleliste og de som handler mat sjeldent (en til to ganger i uka) generelt kaster mindre mat, men her er det store individuelle forskjeller. Til slutt viser det seg at tilgjengelig tid er en av de viktigste faktorene for våre matkastevaner; De som har mye tid tilgjengelig kaster lite, mens de som har lite tid kaster mye. Overaskende nok ser vi at penger spiller en betydelig mindre rolle, der de med god råd kaster nesten like mye som de med dårligere råd, også når det kommer til dyrere varer (6).

Når det gjelder hvorfor vi kaster mat, varierer dette noe mellom ulike matvarer, men vi ser at den aller viktigste årsaken til at mat havner i søpla er at maten blir glemt i kjøleskapet eller i matskapet. Dette kan skyldes at kjøleskapet er overfylt eller rotete, eller at man glemmer å sjekke hva man har i kjøleskapet før man handler inn ny mat (6). Heldigvis ser vi at stadig færre oppgir å kaste mat kun på grunn av passert holdbarhetsdato, en trend som særlig gjelder for varegruppene kjøttpålegg og yoghurt/rømme. Dette kan skyldes bransjearbeidet knyttet til tilleggsmerking der flere har lagt til setningen «ofte god etter» etter holdbarhetsdatoen, slik at kanskje flere forbrukere har forstått at «best før»-merkingen først og fremst er en kvalitetsgaranti.

Interessekonflikter: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.

Hva kan jeg selv gjøre?

Selv om matsvinn er et stort og sammensatt miljøproblem, er det heldigvis enkelt å gjøre noe med. Forskningen vår viser at matsvinn ikke er «rakettforskning», men at å kaste mindre mat krever små endringer i folks holdninger samt økt kunnskap om mat.

For å kaste mindre mat anbefaler vi følgende:

  • Undersøk alltid hva du har før du handler inn ny mat, så slipper du å kjøpe noe du allerede har. Stadig flere aktører tilbyr apper og andre teknologiske løsninger som kjøleskapskamera o.l. for å gjøre det enklere å holde oversikt – også når man ikke er hjemme.

  • Bruk sansene. Se, lukt og smak på matvarer merket «best før» som har gått ut på dato. Disse matvarene er ofte trygge å spise lenge etter passert holdbarhetsdato såfremt maten ser, lukter og smaker greit. Husk at det samme ikke alltid gjelder varer merket «siste forbruksdag».

  • Tilbered, server og forsyn med måte. Vi kaster enormt mye gryte- og tallerkenrester hjemme. Dette er fordi vi tilbereder og forsyner oss (eller andre) med for mye mat. Gi barna mindre porsjoner og la dem heller få forsyne seg flere ganger. Følg porsjonsanbefalingene på forpakninger og oppskrifter når du lager mat, disse er ofte veldig godt begrunnet.

  • Bruk opp restene. Selv om vi planlegger etter beste evne, vil vi innimellom sitte igjen med noen rester, enten fra mat vi har tilberedt eller mat vi har kjøpt inn. Forny restene i lunsjretter dagen etter eller sett av en dag i uken for restemiddag.

  • Frys ned oppskjært brød og ta frem skivene når du trenger dem. Fryste brødskiver tiner veldig fort og kan også kjøres en runde i brødristeren dersom du blir bråsulten. Vi nordmenn er verdensmestere i å kaste brød. Ved å fryse ned brødskivene har du alltid dagsfersk brød, og slipper å kaste brødet fordi det blir tørt eller muggent.

Lykke til!

Referanser

  1. Gustavsson, J., Cederberg C., Sonesson, U., Otterdijk, R., V., Meybeck, A. «Global food losses and food waste – Extent, causes and prevention». Rome: FAO; 2011.

  2. FAO. «The state of the world’s land and water resources for food and agriculture (SOLAW) – Managing systems at risk.». Rome and Earthscan, London: Food and Agriculture Organization of the United Nations; 2011.

  3. IPCC. «Climate Change 2014: Synthesis Report». Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Core Writing Team, R.K. Pachauri and L.A. Meyer (eds.). Geneva, Switzerland: IPCC; 2014.

  4. «Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn». Lastet ned 14.05.2019. https://www.regjeringen.no/contentassets/1c911e254aa0470692bc311789a8f1cd/matsvinnavtale.pdf

  5. Stensgård, A. E., Hanssen, O., J. «Matsvinn i Norge 2010 – 2015 – Sluttrapport fra ForMatprosjektet». Fredrikstad: Østfoldforskning; 2016. OR.17.16.

  6. Stensgård, A. E., Prestrud, K., Hanssen, O., J. Callewaert, P. «Matsvinn i Norge – Rapportering av nøkkeltall 2015 – 2017». Fredrikstad: Østfoldforskning; 2018. OR.28.18.

  7. Elander, M., Viklund L., Sörme, L., Stenmarck, Å. «Matavfall i Sverige – Uppkomst och behandling 2014». Stockholm: Naturvårdsverket; 2016. 8764.

  8. Petersen, C., Lerche, F., Kortegaard, A., Rodriguez, S., Tønning, K., Maklave, V. «Kortlægning af sammensætningen af dagrenovation og kildesorteret organisk affald fra husholdninger 2017». Copenhagen: Miljøstyrelsen; 2018. rapport nr 17.