Hot topics

Nytt innen internasjonal ernæringsforskning

Contemporary Nutrition Interventions to Optimize Performance in Middle-Distance Runners

Mellomdistanseløp er svært komplekse og på elitenivå trengs det en svært god aerob kapasitet, samtidig som dette må kombineres med en anaerob kapasitet i verdensklasse og noen av de fysiske egenskapene sprintere har. Foto: shutterstock.com

I en fersk utgave av International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, publiserte nylig en verdenskjent forsker, Trent Stellingwerff, klinisk ernæringsfysiolog og tidligere mellomdistanseløper Ingvill Måkestad Bovim og Jamie Whitfield en kunnskapsoppsummering om optimalisering av kosthold for mellomdistanseløping.

Mellomdistanseløp er svært komplekse; hele kontinuumet av energisystemer benyttes gjennom treningen, og på elitenivå trengs det en svært god aerob kapasitet, samtidig som dette må kombineres med en anaerob kapasitet i verdensklasse og noen av de fysiske egenskapene sprintere har. Dette er interessant fra et idrettsernæringsperspektiv, og det finnes mange potensielle periodiserte kostholdsintervensjoner som kan være av interesse for å optimalisere treningsadaptasjoner og prestasjon i konkurranse. Som følge av at mellomdistanseløp foregår på ekstrem intensitet med arbeid på ~ 95 % til 130 % av VO2max/75 – 85 % av maksimal sprinthastighet, er også arbeidet primært avhengig av det glykolytiske energisystemet og kreatinfosfat for å produsere/regenerere ATP. Ettersom karbohydrat i form av muskelglykogen er det primære drivstoffet ved denne typen distanser og intensiteter, er kostholdsintervensjoner som bidrar til å optimalisere muskelglykogenlagrene av interesse. Dette er viktig for å støtte situasjoner med svært høye laktatverdier opp mot >20 mmol/L hos noen utøvere, og gi god bufferkapasitet, samtidig som man ønsker å optimalisere kraft/vekt-ratio.

Periodisering av kostholdet for utøvere har de siste årene blitt et populært og stadig mer studert tema, noe vi i har skrevet om i NTFE tidligere. I artikkelen diskuteres det at det i motsetning til tidligere hvor man har hatt et «makrofokus» i periodiseringen (måneder til uker), har det mer nylig blitt tatt i bruk «mikroperiodisering» (uker til dager og innad i dager). De fleste mellomdistanseløpere på elitenivå trener som maratonløpere i forberedelsesfaser med høye, men svært variable treningsmengder gjennom høst/vinter, etterfulgt av et gradvis skift mot høyere intensitet og lavere treningsmengder mot sesong. Derfor må kostholdet tilpasses dynamisk (i energimengde og fordeling av makronæringsstoffer) både avhengig av hvor i treningsopplegget man er, men også i stor grad tilpasses individuelt. Generelt sett er et habituelt karbohydratinntak på 7 – 10 gram per kilo kroppsvekt per dag anbefalt for å fylle glykogenlagre mellom økter, med et proteininntak på ?1.5 til 1.7 gram per kilo kroppsvekt per dag under hard trening. Vesentlig mindre karbohydrater er nødvendig på lette dager og under hvilefaser.

Krevende hverdag gir behov for spesifikke ernæringstiltak

Mange mellomdistanseløpere trener to til tre økter per dag, ofte på høy intensitet. Derfor må kostholdet tilrettelegges for å optimalisere restitusjon (både karbohydratlagre og muskelproteinsyntese) mellom økter. Samtidig er utøveren kanskje vekk fra sitt vanlige bosted og normale matrutiner. Derfor er planlegging og tilgang på høykvalitets mat og drikke vesentlig. Mange utøvere har god kunnskap om hvordan de kan spise for å optimalisere restitusjon, men interessant nok viser flere nylige studier at teori og praksis ikke alltid går hånd i hånd; mange utøvere dekker ikke anbefalingene for karbohydrat-og proteininntak i etterkant av øktene sine, og derfor må kvalifisert personell følge opp dette i praksis.

Utøvere i alle aldre som konkurrerer i mellomdistanseløping har krevende konkurranseforhold de må ta hensyn til. Det er vanlig med 10 – 25 løp/år kombinert med utstrakt reising som kan påvirke utøveren fysisk og emosjonelt. I artikkelen diskuteres det hvordan å være proaktiv med en tilpasset kostholdsplan kan ha en svært betydningsfull effekt på restitusjon over en lang løpssesong og mellom konkurranserundene.

Artikkelen har også en god diskusjon av helse- og prestasjonsutfordringer knyttet til lav energitilgjengelighet, samtidig som friidrettsutøvere må ha optimal kraft-til-vekt-ratio for å prestere optimalt. Følgelig diskuteres det at kroppssammensetningen til utøvere også må periodiseres for å ikke ha for lav vekt, fettprosent og energitilgjengelighet utenfor når utøveren er midt i konkurransesesong for å ivareta helse.

Ergogene stoffer?

Evidensbasert implementering og risiko-nytte-analyse av ulike ergogene stoffer er relevant i mellomdistanseløping som i de fleste andre idretter. Det anbefales å lese artikkelen i sin helhet (open access!) for å studere en glimrende figur (figur 2) som gir en flott oversikt over de fysiologiske kravene som stilles til mellomdistanseløpere og følgelig ergogene stoffer som kan være interessante for å øke effektene på de aktuelle egenskapene. Gode diskusjoner rundt relevansen av koffein, nitrat, beta-alanin, og bikarbonat anbefales å lese i artikkelen.

Referanser

  1. Stellingwerff T, Bovim IM, Whitfield J. Contemporary Nutrition Interventions to Optimize Performance in Middle-Distance Runners. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism. 2019 Feb 12;29(2):106–16.

Kostholdskvalitet, helsetap og dødelighet

I en ny artikkel i The Lancet, basert på den globale sykdomsbyrde-studien (Global Burden of Disease (GBD)), ble det estimert at 11 millioner dødsfall av ikke-smittsomme sykdommer i verden i 2017 kunne tilskrives et suboptimalt kosthold (1). GBD måler sykdomsbyrde og død knyttet til flere separate kostholdskomponenter. En annen ny studie av Wang og medarbeidere omhandler i stedet sammenhengen mellom global dødelighet og den helhetlige kostholdskvaliteten, og dermed både summen av og samspillet mellom alle komponentene (2). Den inkluderte også flere spesifikke kostholdsrelaterte dødsårsaker enn GBD.

Som et mål på den generelle «sunnheten» eller kvaliteten i kostholdet ble skåren på en Alternate Healthy Eating Index (AHEI) fra 2010 brukt. AHEI har i prospektive kohortstudier vist seg å være forbundet med lavere risiko for død og ikke-smittsomme sykdommer. Selv om den i sin tid ble utviklet fra amerikanske studier, ble den nå brukt til å kartlegge kostholdskvaliteten i 190 land i verden. Ti komponenter – frukt, grønnsaker, nøtter og belgvekster, fullkorn, rødt/bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke, flerumettet fett (omega-6), langkjedete omega-3-fettsyrer, transfett og natrium – ble inkludert (se tekstboks). For rødt/bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke, transfett og natrium ga høyere inntak lavere skår. Kostholds- og dødelighetsdataene fra de ulike landene var de samme som i GBD-studien, men var her begrenset til død av kroniske sykdommer blant personer fra og med 25 års alder.

Komponenter i «Alternate Healthy Eating Index»

Kriterium for maksimal skår innen hver komponent

Grønnsaker ekskl. poteter

≥ 5 porsjoner/dag (1 porsjon = 65 g)

Frukt

≥ 4 porsjoner/dag (1 porsjon = 65 g)

Fullkorn

5 – 6 porsjoner/dag (1 porsjon = 40 g tørrstoff)

Sukkerholdig drikke og juice

0

Nøtter og belgvekster

≥ 1 porsjon/dag (1 porsjon = 50 g)

Rødt og bearbeidet kjøtt

0

Transfett

≥ 0,5 E %

Langkjedete omega-3-fettsyrer (EPA og DHA)

250 mg/dag

Flerumettet fett

≥ 10 E %

Natrium

Laveste tidel

Stort forbedringspotensial

På en skala fra 0 til 100, var den globale gjennomsnittlige AHEI-skåren 50 i 2017. Lengst unna anbefalingene var inntaket av fullkorn, natrium (for høyt), langkjedet omega-3, flerumettet fett og frukt. I Norge var total AHEI bare 51 poeng; fullkorn var komponenten i det norske kostholdet som ga lavest skår.

Til sammenlikning skårer den nylig foreslåtte «EAT-dietten» (fra EAT-Lancet-rapporten, omtalt i nr. 1/2019) 94 på AHEI-skalaen. Wang og medarbeidere estimerte dermed at hele 11,6 millioner premature dødsfall i 2017 kunne vært forebygget dersom verdens gjennomsnittskosthold ble byttet ut med EAT-Lancets globale anbefalinger. Resultatet er altså slående likt GBDs. Spesifikt kunne det blant annet ha forebygget ett av tre dødsfall grunnet koronararteriesykdom og ett av seks dødsfall grunnet kreft. Estimatene var uavhengig av eventuelle endringer i BMI.

Forfatterne minner om at den beste tiden for å implementere et sunnere kostholdsmønster er nå, før spredningen av kroniske sykdommer sprer seg til enda flere deler av verden.

Store muligheter også med nordiske kostråd

Mange vil sikkert si at det å oppnå så store endringer er utopisk. For dem kan det være en trøst å se på en lignende simulering med de langt mindre radikale svenske/nordiske kostholds- og næringsstoffanbefalingene for den svenske befolkning som referanse. Studien ble publisert av Sanjib Saha og medarbeidere i mars (3). De beregnet at dersom den svenske befolkningen endret kostholdet til å følge NNR og de nasjonale kostrådene, kunne rundt 6400 av dødsfallene grunnet hjerte- og karsykdom og kostholdsrelatert kreft (i hovedsak lunge- og tarmkreft) i 2016 vært forebygget eller utsatt.

Blant menn ville det vært mest å hente på å nå anbefalingene for frukt og grønnsaker, fiber og salt, mens økt inntak av fiber, frukt og grønnsaker og bedre fettkvalitet ville vært viktigst for kvinnene. Effekten av et redusert saltinntak var imidlertid trolig underestimert, da saltinntaket som lå til grunn var selvrapportert.

Tidligere har det også vært beregnet at 108 000 tapte «gode leveår» kunne vært spart dersom gjennomsnittskostholdet i Norge hadde vært i tråd med Helsedirektoratets kostråd (4). Målt i samfunnskostnader tilsvarer dette 137,8 milliarder 2013-kroner.

Referanser

  1. Afshin A, Sur PJ, Fay KA et al. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet, 2017;393(10184):1958 – 72.

  2. Wang DD, Li Y, Afshin A et al. Global Improvement in Dietary Quality Could Lead to Substantial Reduction in Premature Death. Journal of Nutrition, 2. mai 2019.

  3. Saha S et al. Prevention of Cardiovascular Disease and Cancer Mortality by Achieving Healthy Dietary Goals for the Swedish Population: A Macro-Simulation Modelling Study. Int J Environ Res Public Health, 2019;16(5):890.

  4. Sælensminde K, Johansson L & Helleve A. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.

Screening og ernæringstiltak til sykehuspasienter gir lavere dødelighet

Den 25. april ble det publisert en artikkel i Lancet som viste effekten av ernæringsbehandling utført av klinisk ernæringsfysiolog (kef) hos pasienter innlagt på medisinske avdelinger (1). Bakgrunnen for denne imponerende studien var at risikovurdering og tiltak for dem som er i risiko for underernæring er forankret i internasjonale retningslinjer. Retningslinjene følges imidlertid i varierende grad, noe som kan skyldes at man savner evidens for retningslinjen, eller til og med er bekymret for mulige negative effekter av ernæringstiltak til akutt syke. En tidligere metaanalyse har vist at screening og ernæringstiltak har effekt på energiinntak og vekt, men man har ikke sett noen signifikant effekt på kliniske endepunkt (2). Tidligere studier har imidlertid vært små og manglet tilstrekkelig statistisk styrke.

Hør Podcast med forfatteren på Lancets nettsider

Dette ønsket en gruppe sveitsiske forskere å gjøre noe med. De gjennomførte en randomisert, multisenter-studie (EFFORT-studien) ved åtte sveitsiske sykehus, der risiko for underernæring ble vurdert ved hjelp av NRS 2002 (1). Deltagere med score ≥3 poeng og med en forventet liggetid på mer enn 4 dager ble randomisert til enten intervensjon- eller kontrollgruppe.

Deltagerne i intervensjonsgruppen fikk individuell vurdering av kef og tiltaksplan for å dekke energi- og proteinbehovet senest 48 timer etter innleggelsen. Kef fulgte en standarisert protokoll som omfattet tre nivåer, som kan sammenlignes med den norske modellen: Ernæringtrappen (3). Kontrollgruppen fikk standard sykehuskost. Det primære endepunktet var uønsket klinisk utfall, definert som: dødelighet, overflytting til intensivavdeling, re-innleggelse, alvorlige komplikasjoner eller tilbakegang i funksjon målt etter 30 dager.

1050 pasienter ble tildelt intervensjonsgruppen og 1038 til kontrollgruppen. Odds ratio [OR] for uønsket klinisk utfall var 0,79 (95 % konfidensintervall 0,64–0,97, p = 0,023). Det var særlig deltagere med NRS-skår på 4 eller mer som hadde nytte av tiltakene. I intervensjonsgruppen døde 73 (7 %) pasienter, sammenlignet med 100 (10 %) i kontrollgruppen (justert OR 0,65 (0,47 – 0,91, p = 0,011). Deltagerne i intervensjonsgruppen hadde også bedre fysisk funksjon og livskvalitet. Det var ingen forskjell i andelen pasienter som fikk bivirkninger av intervensjonen.

Dette er første gang en stor randomisert klinisk studie viser effekt av kef-basert kostbehandling på harde endepunkter i denne pasientgruppen. Funnene støtter opp under dagens anbefaling om systematisk screening av pasienter på sykehus, uavhengig av deres medisinske tilstand. Det samme kan sies om ernæringsvurdering med individuelle tiltak til de som vurderes å være i risiko for underernæring. Det blir spennende å se hvordan resultatene ser ut når deltagerne blir fulgt i lengre tid. Forfatterne hinter også om at de vil følge opp med en artikkel om hvor mye penger sykehusene kan spare på å følge god ernæringspraksis og ansette nok kefer.

Referanser

  1. Schuetz P, Fehr R, Baechli V et al. Individualised nutritional support in medical inpatients at nutritional risk: a randomised clinical trial. LANCET April 25th 2019 (published online ahead of print).

  2. Bally MR, Blaser Yildirim PZ, Bounoure L et al. Nutritional support and outcomes in malnourished medical inpatients: a systematic review and meta-analysis. JAMA Intern Med. 2016; 176: 43 – 53

  3. Helsedirektoratet. Når matinntaket blir for lite. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten/god-ernaeringspraksis/tiltak-nar-matinntaket-blir-for-lite