Møtereferat

Møtereferat: Referat fra KEFF-konferansen 2019

KEFF-konferansen ble i år avholdt ved Universitetet i Bergen 18 – 19. mars og samlet nærmere 230 deltakere for faglig oppdatering og hyggelige dager med kollegaer fra hele landet. Stikkord for årets program var kostdata og biomarkører, ernæringsscreening, ernæringsstatus, overvekt, kroniske sykdommer og fremmedstoffer i fisk og sjømat. Årets konferanse hadde også bærekraft i fokus og det ble derfor servert smakfull vegetarmat til alle konferansens måltider.

Bidrag fra nasjonal ernæringsforskning utgjorde store deler av årets konferanseprogram, både i form av muntlige presentasjoner og utstilte posterpresentasjoner. Vinneren av årets posterkonkurranse ble Åslaug Oddsdatter Matre for posteren «Subklinisk B12-mangel: Hva er effekten av tilskudd? En systematisk oversikt». Beste muntlige presentasjon gikk til Eirin Semb Gjerde for presentasjonen «Effekt av målt og estimert høyde på KMI hos eldre». I den påfølgende delen av artikkelen følger et utdrag av programmet fra de to konferansedagene. Det komplette referatet kan leses i sin helhet på ntfe.no.

DAG 1

Kostholdsdata og biomarkører

Konferansens første foredrag ble holdt av dr. Sharon Kirkpatrick fra Universitetet i Waterloo i Canada. Målefeil i kartlegging av kosthold er et velkjent problem og det er viktig å vite hvordan disse skal håndteres. Det er behov for å finne assosiasjon mellom kosthold og risiko for kroniske sykdommer og nøyaktig kartlegging av kosthold er avgjørende. Eksempler på årsaker til målefeil er dårlig hukommelse og variasjoner i inntak. Forbedring av selvrapporterte metoder er nødvendig, både for å redusere forskernes og deltakernes byrde og for å øke kvaliteten på innsamlet kostholdsdata i klinikk og forskning. Kostregistrering ved bruk av bildebok og fotografering av maten ved bruk av mobilapp er nye metoder som kan forbedre kartleggingen av kostholdet. Objektive mål, som biomarkører kan også benyttes til bedre å forstå målefeil. Kirkpatrick konkluderte med at selvrapporterte kostdata ikke er perfekte, men det er likevel verdifulle data. Nåværende metoder har forbedringspotensiale, og en kombinasjon av ulike metoder kan bedre kvaliteten på dataene.

Dr. Jutta Dierkes er professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Bergen. Hun fortsatte sesjonen med å gi innblikk i hvordan nettopp biomarkører kan benyttes i samråd med selvrapporterte kostholdsdata. Biomarkører kan reflektere inntak av enkeltmatvarer eller matvaregrupper, samt status av næringsstoffer i kroppen og kan måles i blod, urin, feces, fettvev, hår og tenner. Matvaregruppene som er av størst interesse å kartlegge, fordi de er assosiert med risiko for eller forebygging av sykdom, er de som oftest feilrapporteres. Av feilrapporterte matvarer trekker Dierkes spesielt frem tilsatt sukker, som kan måles i 24-timers urin, sukkerholdig drikke som kan måles i blod, og alkohol som kan måles i blod og urin. Av matvaregrupper assosiert med risiko for sykdom nevnes rødt kjøtt og for forebygging nevnes fisk, frukt og grønt og fullkornsprodukter. Dierkes konkluderte medat lav tilgjengelighet av analysemetoder, samt begrenset validering av metodene, gjør at bruk av biomarkører foreløpig er utfordrende. Samtidig kan objektive biomarkører, som et supplement til selvrapporterte metoder, bedre nøyaktigheten i kartleggingen av kostinntak.

Kronisk sykdom

I denne sesjonen fikk vi høre om ernæring ved Parkinson, kronisk pankreatitt og irritabel tarm syndrom (IBS). Ida Kristiansen fortalte om sin studie hvor hun kartlegger risikofaktorene for og utviklingen av vekttap for pasienter med Parkinson. Parkinson er ofte forbundet med de karakteristiske skjelvingene, men disse pasientene sliter også med en rekke ikke-motoriske symptomer, for eksempel demens og mage-tarm problematikk. Resultatene fra studien viste at kvinner med Parkinson opplevde mye kvalme, som en bivirkning av medisineringen, og at dette var relatert til kortsiktig vekttap. I tillegg hadde de sykeste pasientene svelgevansker som bidro til problemer med væskeinntaket, noe som er spesielt viktig å være oppmerksom på ettersom mange pasienter med Parkinson opplever forstoppelse.

Anne Kristine Øvre viste data fra sin masteroppgave, hvor hun undersøkte hvordan behandlingen av kronisk pankreatitt med enzymerstatning kunne optimaliseres. Spesielt ønsket hun å undersøke om det å øke dosen Creon kunne være gunstig hos pasienter som fortsatt opplevde symptomer på standardbehandling. Økende dose medførte en reduksjon av fettutskillelsen i avføringen som følge av økt fettopptak, uten noen betydelige negative effekter. Hovedbudskapet var at en ikke trenger å være redd for å prøve høyere doser.

Ernæringsstatus

I denne sesjonen ble forskning på ulike aspekter ved ernæringsstatus presentert. Siri Halland Nesse fortalte om sin masteroppgave hvor hun validerte prediktive likninger for estimering av energiforbruk i hvile hos kvinner med overvekt og fedme etter fødsel. Studien er gjennomført på svenske kvinner. Estimatene ble sammenliknet med resultater fra DXA, og blant 36 ulike formler viste Henry seg å gi best estimat av hvilemetabolismen.

Videre fortalte Thomas Reinan om sin pågående masteroppgave, hvor formålet er å undersøke hvilken påvirkning munnhelse har på ernæringsstatus hos pasienter ved St. Olavs Hospital. Ernæringsstatus blir kartlagt ved PG-SGA og overarmsomkrets og munnhelse ved spørreskjema og fysiske undersøkelser. Foreløpige resultater viser en sammenheng mellom munntørrhet og redusert ernæringsstatus.

Overvekt

I sesjonen om overvekt ble det presentert forskning på både barn og voksne. Marte Ottesen og Cathrine Nitter presenterte sitt prosjekt hvor kefers rolle i behandling ved overspisingslidelse og fedme var fokus. De fant at en eventuell spiseforstyrrelse må tas på alvor, og fokus på overvekten alene kan forsterke spiseforstyrrelsen og føre til ytterligere vektøkning.

Camilla Bæck Hennig og Hanne Lund Løkling har evaluert effekten av behandlingstilbudet for barn og unge med fedme, «SMART livsstil», ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Tilbudet har eksistert siden 2015, er rettet mot hele familien og består av individuelle konsultasjoner og gruppesamlinger med ulike temaer. Behandlingsteamet består av barnelege, kef, psykolog/psykiater, fysioterapeut og koordinator. Pasientene har blitt fulgt opp over to år, med kontroller hver tredje måned det første året. Deler av oppfølgingen skulle gjøres lokalt hos helsesøster og/eller fastlege. Behandlingen har vist seg å ha moderat effekt på gruppenivå, med best effekt hos gutter under 12 år.

Ernæringsscreening

Mari Mohn Paulsen har i sitt doktorgradsprosjekt arbeidet med MinMat, en app og et web-verktøy hvor pasientenes kosthold kan kartlegges og evalueres. Verktøyet har som formål å følge opp pasienter i ernæringsmessig risiko, og videre til forebygging og behandling av sykdomsrelatert underernæring. Pasientenes kosthold registreres ved hjelp av fotografering og veiing, og foreløpige resultater viser godt samsvar mellom pasientenes inntak og verktøyets estimat. MinMat er et verktøy som vil kunne forenkle ernæringskartlegging og oppfølging av pasienter på sykehus.

Åse Karine Ruud presenterte sin masteroppgave hvor hun undersøkte sammenhengen mellom ernæringsmessig risiko (NRS 2002) og mangler på mikronæringsstoffer og endringer i kroppssammensetning (DXA) hos IBD-pasienter. Resultatene fra denne studien viste lav ernæringsmessig risiko, til tross for høy prevalens av mangler på mikronæringsstoffer samt redusert muskelmasse og økt fettmasse.

DAG 2

Fremmedstoffer i sjømat, er fisk fortsatt sunt?

En ny rapport fra EFSA (European Food Safety Authority) viste at miljøgiftene i mat er mer giftige enn man tidligere har trodd. Dette har ført til at tolerabelt ukentlig inntak (TWI) for dioksiner og PCB er redusert til en syvendedel av tidligere TWI. Samtidig har man hatt en reduksjon på 70 % av miljøstoffer i mat i Norge. Representanter fra Havforskningsinstituttet, Helsedirektoratet og Mattilsynet var derfor invitert til å gi et innblikk i hvordan de jobber og hvilke aspekter som tas hensyn til i arbeidet med kostholdsanbefalinger. Anne-Katrine Lundebye, Havforskningsinstituttet, gav en oversikt over vanlige fremmedstoffer og hvilke matvarer som bidrar med disse. Ulike matvarer bidrar med fremmedstoffer hos ulike befolkningsgrupper, og hos voksne er fet fisk den største bidragsyteren. Samtidig spiser de fleste for lite fisk med tanke på innholdet av viktige næringsstoffer som omega-3, D-vitamin, jod og selen. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har blitt bedt om å lage en ny risikovurdering, som nå er under arbeid, og inntil videre anbefaler Lundeby et variert kosthold, slik at en inntar de næringsstoffene som trengs og ikke for store mengder fremmedstoffer. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet, forklarte at Helsedirektoratets rolle nå er å vurdere om kostrådene må endres på bakgrunn av den nye EFSA-rapporten. Foreløpig anbefales det å følge nåværende kostråd, men ny kunnskap kan imidlertid endre kostholdsanbefalingene. Harald Nordås fra Mattilsynet la frem måten Mattilsynet jobber med risikohåndtering for å sikre mattrygghet og hvordan samarbeidet foregår med andre organer, som for eksempel VKM og EFSA. Mens VKM driver med risikovurdering, driver Mattilsynet med risikohåndtering. Sesjonen ble avsluttet med en paneldebatt som engasjerte mange. Det ble blant annet diskutert hva som kan anbefales til den enkelte pasienten i lys av de nye risikovurderingene.

Epidemiologi

Det ble også presentert ernæringsforskning på et epidemiologisk nivå, med hovedfokus på hjerte- og karhelse. Anna Lillehammer Bakka har i sin masteroppgave undersøkt regionale forskjeller i kolesterolnivåer i Norge. Studien var basert på VISA-studien og gjennomført i samarbeid med Boots apotek. Bakka fant høyere kolesterolnivåer i Nord-Norge sammenliknet med Trøndelag og Østlandet, et resultat som er forenlig med tidligere funn av økt dødelighet forårsaket av hjerte- og karsykdom i Nord-Norge sammenliknet med Sør- og Østlandet.

Ann Phung har i sitt prosjekt sett på endringer i lipidprofil og antropometri hos personer med familiær hyperkolesterolemi over 10 – 12 år. En bedring av lipidprofil ble funnet, forårsaket av bedre medikamenter og opprettholdelse av et hjertevennlig kosthold, samtidig som man fant en økning i metabolsk syndrom over tid. Metabolsk syndrom var assosiert med inaktivitet og hjerte- og karsykdom.

NCP – fra henvisning til journalnotat

KEFF sin NCP-gruppe ledet denne sesjonen hvor status på implementeringsarbeidet med NCP ble presentert, samt en pasientgjennomgang fra henvisning til journalnotat. Nutrition care process (NCP) er et felles internasjonalt kodeverk for kefer som blant annet er oversatt til norsk. En undersøkelse viser at omtrent halvparten av kefene i Norge bruker NCP daglig eller av og til, og suksessfaktorer for implementering av NCP viser seg å være krav fra arbeidsplassen, bruk av elektronisk pasientjournal og bruk av NCP i veiledning av studenter. Barrierer for implementeringen var mangel på tid, elektronisk verktøy eller motivasjon blant ansatte. NCP kan være nyttig for å synliggjøre for andre profesjoner hva kefer jobber med via journalnotater, samt gi en strukturert ramme for ernæringsbehandlingen.

Ernæring i praksis

Mette Holst er sykepleier med doktorgrad i ernæring og delte av sin erfaring fra forskning innen klinisk ernæring. Gode forskningsspørsmål er avgjørende for størst mulig effekt ved begrensede ressurser, og små studier kan også være viktige for implementering av nye tiltak for å bedre ernæringsbehandlingen av pasienter i sykehus. Holst nevnte eksempler fra egen forskning, blant annet hvor endret sammensetning i frokost førte til økt protein- og energiinntak hos inneliggende pasienter. Charlotte Peersen avsluttet årets konferanse med et foredrag om yrkesetikk. KEFFs visjon er at alle skal ha tilgang til trygg ernæringskompetanse, noe som krever både ernæringsfaglig kompetanse og evne til å håndtere etiske problemstillinger.

Interessekonflikter: Forfatterne har ingen interessekonflikter å melde.