Grovt korn og kildekritikk – En oppfordring til mat- og ernæringsmiljøet

I fjor ble flere normale og sunne matvarer mistenkeliggjort av Berit Nordstrand og Klaus Sonstad i TV2-programmet «Bra godt». Det er på tide å repetere budskapet fra meningsartikkelen publisert i NTFE for tre år siden: «Når andre aktører får ufortjent mye oppmerksomhet på dette fagfeltet, så bør vi bruke ytringsplikten!» (1).

Kan egentlig god mat også være sunt? Det er spørsmålet lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand og Klaus Sonstad skal besvare i «Bra godt». Tv2-programmet skal ha honnør for å fremme sunn plantemat, og med sine mange kreative oppskrifter spre matglede. Tilbakemeldingene fra de ca. 50 000 medlemmene i Facebook-gruppen «Bra Godt», har stort sett vært positive. Dessverre serverer programmet imidlertid en rekke påstander som ikke bare står på et svakt faglig grunnlag, men som også er beviselig feil, og på det verste også hårreisende.

Sykeliggjøring av sunn mat

Konseptet er hvorvidt god mat også kan være sunt. I søken etter svar besøker Sonstad derfor kjøkkenet til l Nordstrand. Her skal de lage, smake og diskutere ernæring over 28 episoder: Hver episode har eget emne og i episoden «Med spelt i siktet» (2) står brødbaking og korn i fokus. Her hevder Nordstrand at det brødet du finner i butikken, også det som er 100 % grovt, «ikke er brød», men noe som «går på bekostning av næringsinnholdet», gir «diffuse helseplager» og «går på bekostning av helsen». Videre påstår hun at den moderne hveten gir både eksem, betennelser i kroppen, leddgikt og vektoppgang. Dette er «dårlig gjort», ifølge Nordstrand. I tillegg har Nordstrand lansert egne ikke-eksisterende termer som «supergluten» og «superstivelse» (3). Dette er ment som negativt ladede ord fra Nordstrands side. Hva som er «supert» i negativ forstand vites ikke, men det eneste som tilsynelatende får godkjentstempel av Nordstrand, er hva hun referer til som «skikkelig mel»: økologisk urkorn, helst med en skvett honning.

Nordstrand sår altså tvil rundt normale sunne matvarer, og tilbyr samtidig egne alternativer, nemlig dagligvareprodukter stemplet med «Made by Berit Nordstrand», som betyr «kvalitetssikret og godkjent av hele teamet» (4). Det ikke uten kontrovers; Mattilsynet har utviklet et regelverk og fører tilsyn for at næringsmidler med ernærings- og helsepåstander blir markedsført i tråd med regelverket. Hensikten er å ikke villede forbrukerne (5). Som en respons på tidligere kreativ (mis)bruk av legetittelen, så Mattilsynet det igjen nødvendig å oppdatere regelverket for tillatte helsepåstander:

I begrunnelsen til Mattilsynet står følgende:

«Made by Berit Nordstrand» er likevel en helsepåstand fordi det kan skape en forventning for forbruker om at produktet har en ernæringsmessig eller helsemessig gunstig effekt, og at varemerket dermed ikke er i henhold til regelverket» (6).

Har meningene faglig dekning?

En slik demonisering av normale kornvarer som Nordstrand serverer i beste sendetid, er i strid med store kunnskapsoppsummeringer som regelmessig finner assosiasjoner mellom alle grove korntyper og positive helseutfall. Påstanden om at moderne kornsorter har et redusert næringsinnhold reflekteres ikke i en systematiskoversiktsartikkel publisert i NTFE nr. 2, 2017 (7). ) Her ble bioaktive fytokjemikalier (plantestoffer) i forskjellige kornslag (genotyper) kartlagt. Plantestoffer er sekundære metabolitter av forbindelser i planter med biologiske funksjoner hos mennesker. Flere av disse har antioksidant-egenskaper, men plantestoffer er store grupper av heterogene komponenter. Mange har, i tillegg til å være antioksidanter i planter, også flere andre ulike fysiokjemiske egenskaper som påvirker humanhelsen. Hvilke mekanismer er ikke helt forstått eller kartlagt (7).

Resultatene fra oversiktsartikkelen viser store individuelle forskjeller mellom eldre og moderne genotyper: Figur 1 viser innholdet av fenoliske syrer og alkylresinoler fra 23 forskjellige hvete-genotyper, dyrket mellom 1842 og 2004. Genotypene ble valgt for å gjenspeile mangfoldet i geografisk opprinnelse (Asia, USA, Europa, Australia) og ble dyrket på samme lokasjon i Ungarn (8).

Figur 1. Kommersielle genotyper 1842 – 2004. Målt som µg/g tørrvekt; laveste – høyest (gjennomsnitt).

I NTFE nr.3, 2016 utdypes det hvordan slike forskjeller i næringsinnholdet alltid vil oppstå (9) – den potensielt store påvirkningskraften fra miljø, geografisk plassering, agronomipraksis og genotypen, gjør at ingen standardisert produksjonsform evner å gi et konsistent høyt og stabilt innhold (10). Basert på de kjemiske analysene som har blitt gjort, har fokuset på avlinger, sykdomsresistens og glutenkvalitet ikke ført til en reduksjon av plantestoffer (7) eller vitaminer (11), mens kostfiber ser ut til å ha fått en svak økning (12). Enkelte mineraler som jern og sink har fått små reduksjoner (13), men utgjør fortsatt gode kostkilder i Norden. Tidligere spekulerte man at reduksjonen av slike mineraler kunne skyldes introduksjonen av den moderne semidverg-hveten på 60-tallet (14). Nyere forskning peker mot klimaforandringer i form av økt CO2 i atmosfæren (15). Det som er klart er at påstandene relatert til næring og helseutfall mellom urkorn og moderne sorter mangler støtte i litteraturen (16 – 18).

Gluten og brød

Gluten er et komplekst protein og har tradisjonelt blitt klassifisert i to undergrupper: gliadin og glutenin (19). Personer med cøliaki, irritabel tarm (IBS) eller såkalt «ikke-cøliakisk glutenfølsomhet», kan reagere på flere av de ulike delene i proteinet (19), på andre glutenlignende proteiner som amylase trypsin inhibitor (ATI) eller på kostfiberet (20).

Det har blitt foredlet over 25 000 hvetesorter (21), men kun en begrenset andel er analysert. Mangelen på en standardisert metode for å ekstrahere og kvantifisere innholdet, fører til at resultatene må tolkes deretter (22, 23). Nordstrand hevder imidlertid at eldre kornsorter har et mindre innhold av skadelige glutenproteiner enn dagens moderne, og dermed tolereres bedre. Det er riktignok indikasjoner på at enkelte eldre kornsorter som tetraploid- og einkorn-hvete kan redusere symptomer hos personer som er genetisk disponert for cøliaki, eller har andre magerelaterte utfordringer (24). De samme indikasjonene sees også for speltmel og surdeigsbrød (25). Sammenligninger mellom urkorn og moderne kornsorter har imidlertid demonstrert at flere urkorn-sorter har like mye eller et høyere innhold av de mistenkte proteinstrukturene (26). I et nylig pilotforsøk på «hvetesensitive» og personer med IBS, ble surdeigsbrød hevet over 12 timer og sammenlignet med gjærbrød tilsatt gluten. Her var det ingen symptombedringer, som tyder på at glutenlignende proteiner som amylase trypsin inhibitor-profilen (ATI) i surdeig og gjæret brød varierer (27). En annen studie viste at melkesyrebakteriefermentering i surdeigsbrød ikke uten videre er bedre egnet for cøliakere (28).

På grunn av den store variasjonen i forekomsten av cøliaki-epitoper (delen av antigenet som blir gjenkjent av kroppens immunsystem), forsøkes det å foredle nye kornsorter med et lavere innhold av epitoper og andre glutenlignende proteiner. Fordi innholdet av gluten og mengdeforholdet mellom gliadin og glutenin også påvirkes av klima og miljø, har det vært utfordrende (19). Data fra USA viser heller ingen trend mellom moderne hveteforedling og økt proteininnhold proporsjonalt til gluten (29). Per dags dato kan en derfor ikke garantere at eldre kornslag, surdeig- eller speltvarianter ikke gir diffuse mageplager for sensitive grupper. Disse må selv eksperimentere eller erstatte korn med andre gode matvaregrupper. Nordstrands påstand om at urkorn alltid er et bedre valg for slike grupper støttes dermed ikke av litteraturen. Forhåpentligvis kan nye kornsorter (30) eller forbedret prosesseringsteknikk (31) tilby tryggere alternativer for cøliakere og andre med magerelaterte utfordringer.

Mat og tarm

Tarmhelse har blitt et aktivt forskningsfelt hvor det sannsynligvis vil avdekkes flere kausale sammenhenger mellom tarm, matvaregrupper og helse i fremtiden (32, 33). Den humane tarmmikrobiotaen består av trillioner med mikroorganismer og tusenvis av forskjellige bakteriearter (34). Moderne tekniker som «metagenomics», tar «snapshots» av mikrobiomet og genererer store mengder med molekylære data ved å kvantifisere biologiske molekyler (35). Men mengden mikrober som kan kultiveres fra det humane mikrobiomet er begrenset; ikke alle bakteriestammer lar seg dyrke. Forskningen på mikrobiomet er fortsatt i sin barndom og vi har lite kunnskap om hvordan modifisere tarmmikrobiotasammensetningen via spesifikke koststrategier (33, 34, 35).

Det har ikke stoppet aktører gjennom flere år, inkludert Nordstrand, fra å fremheve fermentert mat som positivt for tarmhelsen gjennom å «tilføre gode melkesyrebakterier og enzymer til tarmen» (36). Enzymer er i tillegg til å være spesifikke i sin funksjoner, også uhyre sensitive for denaturering i magesekken (37). Enzymer i maten blir effektivt brutt ned og det er lite sannsynlig at eksogene kostkilder til enzymer når tarmen, eller har evnen til å påvirke tarmen positivt. Det er heller ingen automatikk i at fermentet mat gir tilstrekkelige mengder av spesifikke probiotiske bakterier som er fordelaktige for verten (34). Avhengig av mengden, metoden og bakteriestammen som brukes, kan mesteparten bli fermentert eller forbli sukker. For å danne laktat må melkesyrebakterier i tillegg til karbonholdige stoffer også få nok nitrogen (38).

Ofte tas det utgangspunkt i at sunne matvaregrupper fra planteriket potensielt er «mat for tarmen». Det forblir et ubesvart spørsmål om fermentering gir ytterligere helsegevinster sammenlignet med den samme ikke-fermenterte motpart (39). Selv om eventuelle helseeffekter fra enkelte matvarer i dag kan være begrenset av metodikken (33, 34, 40, 41), utfordrer nyere viten nå probiotikas antatte positive helseeffekter (42). I den ferske debattkronikken «snille bakterier finnes ikke» i Tidsskriftet Den norske legeforening, argumenterer forfatterne for at «det nærmest er blitt tatt for gitt at tilførsel av probiotika gir en helsegevinst hos verten via en «gunstig» endring av tarmfloraen» og at «denne oppfatningen er spesielt fremtredende i reklamer for probiotika» (43).

Hva gjør grovt korn sunt?

Grunnet korns høye globale konsum har positive helseeffekter fra fullkorn lenge vært av interesse. Tidligere var fokuset mest på fibres assosiasjoner med bedret immunrespons, insulinsensitivitet og regulering av appetittsenteret (44).

Flere matvarer fra planteriket stimulerer til mikrobiell vekst i tarmen, men noen kostfibertyper som cellulose har ikke slike egenskaper (33). Prebiotiske fibre er oligosakkarider som er kjeder av sukkermolekyler. De mest kjente er galaktooligosakkarid (GOS), fruktooligosakkarider (FOS) og inulin. Slike stoffer er naturlig i matvarer som løk, hvitløk, bananer og hvete. Kostfiber fra grove kornprodukter inneholder slike, samt andre ufordøyelige polysakkarider som resistent stivelse og arabinoxylaner – majoriteten av fibret i rug er arabinoxylan med mindre mengder beta-glukan. Felles for slike prebiotiske stoffer er at de stimulerer til vekst av bifidobacterium- og lactobacillus-arter (33). Denne gruppen tarmbakterier kan fermentere ufordøyelige polysakkarider og andre prebiotiske stoffer til de kortkjedete fettsyrene laktatsyre, acetat, butyrat og propionat, som er en viktig energikilde for tarmcellene (45). Med andre ord: «vanlig» hvete gir også en prebiotisk effekt som stimulerer tarmmiljøet positivt (46).

De siste årene har det blitt viet økt oppmerksomhet til plantestoffer; en heterogen gruppe stoffer med mulige helseeffekter (47) og som tidligere ble underrapportert i fullkorn (48). I frukt og grønt er plantestoffer i «løselig» form, mens i kornet er de hovedsakelig «uløselige» og koblet til kostfiberet. I kontrast til frukt og grønt, blir plantestoffene i fullkorn med til tykktarmen som «gratispassasjerer» (7, 47, 49, 50). Av individuelle plantestoffer er ferulsyre den dominerende (7) og i 2015 hevdet en italiensk forskningsgruppe i AJCN å være de første til å demonstrere et mulig samspill: «In conclusion, in this study, it was demonstrated for the first time that wholegrain wheat ferulacid is released and absorbed in the gut and is likely metabolized by gut microbiota[..]» (51).

En forklaringsmodell er at totalen fra mikronæringsstoffer, komplekse polysakkarider, kostfiber og plantestoffer, alene eller i kombinasjon, gir helsegevinster. Kostfiber med andre komplekse strukturer modulerer tarmmikrobiotaen og gir vekst av spesifikke tarmbakterier som produserer kortkjedete fettsyrer (45). Tarmbakteriene metaboliserer plantestoffer og gjør dem mer biologisk aktive i tarmen (52, 53). Plantestoffer har mulige antioksidantegenskaper og sammen med kostfiberet gir det en synergieffekt, som stimulerer genekspresjoner og «trener» opp immunforsvaret (54, 55). Mens innholdet av B-vitaminer, mineraler og sporstoffer bidrar til essensielle og normale fysiologiske funksjoner (44).

Jobbe mot en bedre folkehelse

Det samlede forbruket av hvete, rug, bygg og havre gikk ned fra midten av 2000-tallet, men har økt de siste tre årene (56). Samtidig utgjør grove kornprodukter kun 20 % av den totale mengden korn (brød, kake, kjeks). Bare 1/4 av befolkningen når rådet om minst 75 gram fullkorn daglig (sammalt mel), som tilsvarer ca. 210 – 270 gram ferdig produkt.

Etter initiativ fra verdens helseorganisasjon (WHO), og som en del av oppdateringen av globale anbefalinger, kom det i 2019 en serie systematiske- og meta-analyser som så på karbohydratkvalitet og helseutfall (57). For hver 8 gram økning fra alle typer kostfiber, ble risikoen for total dødelighet, forekomst av koronar hjertesykdom, type 2 diabetes og kolorektal kreft senket med 2 – 19 %. Fra et befolkningsnivå impliserer det store potensielle helseeffekter av å få flere til å spise litt (mer) fullkorn istedenfor ingenting (58). Det er også i tråd med helsemyndighetene sitt mål om å øke forbruk av grove kornvarer med 20 % innen 2021 (56).

Konsekvensene av forretningsmodellen (59) til Nordstrand kan i ytterste fall resultere til det motsatte: Befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk status og andre kan bli skremt vekk fra å øke inntaket, eller erstatter grove kornvarer med mer ugunstige alternativer. Alternative kostmiljøer på sin side, hevder ofte at kostrådene fra myndighetene relatert til korn er utdaterte, mangler dokumentasjon og gjør befolkningen syke. Når uttalelsene til en tidligere profilert overlege, med tittelen «kostholdsekspert», reflekterer dette standpunktet, kan det bidra til en økt forvirring og mistillit mot kostrådene. Det kan også senke terskelen for andre lignende aktører til å komme med lignende påstander.

Slike ekstraordinære meninger bør derfor ikke stå uimotsagt. Enten det er via sosiale medier (60, 61) , TV (62), aviser (3, 63), blogg (64) eller i tidsskrifter (65, 66), er oppfordringen til Olsen og Lysne klar: «[..]Ingen andre enn fagpersonene selv vil gjøre jobben for å fremme posisjonen som selve fagekspertisen i kostholdsdebatten. Ta faget tilbake!» (1). Det er en oppfordring som flere bør stille seg bak.

Takk til ernæringsbiolog Lise Von Krogh, klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, master i idrettsernæring Martin Norum og masterstudent i klinisk ernæring Christian Johansen for tilbakemeldinger og diskusjoner.

Interessekonflikter: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter.

Referanser

  1. Olsen T, Lysne V. Hva er en mening? Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2015;3 [hentet 14.05.2019].Tilgjengelig fra: http://www.ntfe.no/asset/pdf-issues/2015/2015-nr-3.pdf

  2. Bra Godt – med spelt i siktet. TV2. [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://sumo.tv2.no/programmer/underholdning/bra-godt/sesong-1/bra-godt-1-episode-7 – 1302529.html?showPlayer=true

  3. Bjørnstad S. Ernæringseksperter reagerer på kostholdutsagn: – Jeg trodde Nordstrand var lege, hvordan kan hun stå inne for slike påstander? Side2.no. 24.07.2015 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.side2.no/helse/ernaeringseksperter-reagerer-pa-kostholdutsagn---jeg-trodde-nordstrand-var-lege-hvordan-kan-hun-sta-inne-for-slike-pastander-4534876

  4. Made by Berit Nordstrand madebyberitnordstrand.no. [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://madebyberitnordstrand.no/

  5. Ernærings- og helsepåstander. Mattilsynet. [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/ernarings_og_helsepastander/

  6. Kött och miljö. Livsmedelsverket. 12.04.2019 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.livsmedelsverket.se/matvanor-halsa--miljo/miljo/miljosmarta-matval2/kott

  7. Bieniek D. Bioaktive fytokjemikalier i fullkorn og mulige fysiologiske virkningsmekanismer. Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2017;2

  8. Shewry P. The HEALTHGRAIN programme opens new opportunities for improving wheat for nutrition and health. Nutrition Bulletin. 2009;34(2):225 – 31.

  9. Bieniek D. Plantemat og dyrkningsmetode. Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2016;3

  10. Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. Vitenskapelige komite for mattrygghet. 30.04.2014 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/sammenligningavokologiskogkonvensjonellmatogmatproduksjon.4.2994e95b15cc54507161df74.html

  11. Shewry PR, Van Schaik F, Ravel C, et al. Genotype and environment effects on the contents of vitamins B1, B2, B3, and B6 in wheat grain. Journal of agricultural and food chemistry. 2011;59(19):10564 – 71.

  12. Ward JL, Poutanen K, Gebruers K, et al. The HEALTHGRAIN cereal diversity screen: concept, results, and prospects. Journal of Agricultural and Food Chemistry. 2008;56(21):9699 – 709.

  13. Zhao F, Su Y, Dunham S, et al. Variation in mineral micronutrient concentrations in grain of wheat lines of diverse origin. Journal of Cereal Science. 2009;49(2):290 – 5.

  14. Shewry PR, Gebruers K, Andersson AA, et al. Relationship between the contents of bioactive components in grain and the release dates of wheat lines in the HEALTHGRAIN diversity screen. Journal of agricultural and food chemistry. 2011;59(3):928 – 33.

  15. Smith MR, Myers SS. Impact of anthropogenic CO 2 emissions on global human nutrition. Nature Climate Change. 2018;8(9):834.

  16. Shewry PR. Do ancient types of wheat have health benefits compared with modern bread wheat? Journal of cereal science. 2017.

  17. Dinu M, Whittaker A, Pagliai G, Benedettelli S, Sofi F. Ancient wheat species and human health: Biochemical and clinical implications. The Journal of nutritional biochemistry. 2018;52:1 – 9.

  18. Shewry PR, Hey S. Do «ancient» wheat species differ from modern bread wheat in their contents of bioactive components? Journal of Cereal Science. 2015;65:236 – 43.

  19. Shewry PR, Tatham AS. Improving wheat to remove coeliac epitopes but retain functionality. Journal of cereal science. 2016;67:12 – 21.

  20. Lundin K. Brottveit M. Skodje G. et al.Forskere: Å reagere på brød betyr ikke alltid at man er glutensensitiv Aftenposten. 07.11.2018 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/QlzQmQ/Forskere-A-reagere-pa-brod-betyr-ikke-alltid-at-man-er-glutensensitiv

  21. Shewry PR. Wheat. Journal of experimental botany. 2009;60(6):1537 – 53.

  22. Luthria DL, Lu Y, John KM. Bioactive phytochemicals in wheat: Extraction, analysis, processing, and functional properties. Journal of Functional Foods. 2015;18:910 – 25.

  23. Koistinen VM, Hanhineva K. Mass spectrometry-based analysis of whole-grain phytochemicals. Critical reviews in food science and nutrition. 2017;57(8):1688 – 709.

  24. Van den Broeck H, Hongbing C, Lacaze X, et al. In search of tetraploid wheat accessions reduced in celiac disease-related gluten epitopes. Molecular BioSystes. 2010;6(11):2206 – 13.

  25. Zinöcker M. Derfor bør du spise surdeigsbrød BraMat.no. 26.01.2017 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.bramat.no/kosthold/matvarer/2370-derfor-bor-du-spise-surdeigsbrod

  26. Prandi B, Tedeschi T, Folloni S, et al. Peptides from gluten digestion: A comparison between old and modern wheat varieties. Food research international. 2017;91:92 – 102.

  27. Laatikainen R, Koskenpato J, Hongisto S-M, et al. Pilot Study: Comparison of Sourdough Wheat Bread and Yeast-Fermented Wheat Bread in Individuals with Wheat Sensitivity and Irritable Bowel Syndrome. Nutrients. 2017;9(11):1215.

  28. Engström N, Sandberg A-S, Scheers N. Sourdough fermentation of wheat flour does not prevent the interaction of transglutaminase 2 with ?2-gliadin or gluten. Nutrients. 2015;7(4):2134 – 44.

  29. Kasarda DD. Can an increase in celiac disease be attributed to an increase in the gluten content of wheat as a consequence of wheat breeding? Journal of agricultural and food chemistry. 2013;61(6):1155 – 9.

  30. Attaway D.Researcher uses innovative Clemson facilities to help develop gluten-busting wheat. Clemson.edu. 05.03.2019 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: http://newsstand.clemson.edu/mediarelations/researcher-uses-innovative-clemson-facilities-to-help-develop-gluten-busting-wheat/?fbclid=IwAR0gXeTIVs0c_oBE748mIPE2nZfZuuozIKwvPcNboOG9NTgsEsRzhCaPAqQ

  31. Greco L, Gobbetti M, Auricchio R, et al. Safety for patients with celiac disease of baked goods made of wheat flour hydrolyzed during food processing. Clinical Gastroenterology and Hepatology. 2011;9(1):24 – 9.

  32. Gong J, Yang C. Advances in the methods for studying gut microbiota and their relevance to the research of dietary fiber functions. Food Research International. 2012;48(2):916 – 29.

  33. Danneskiold-Samsøe NB, Barros HDdFQ, Santos R, Bicas JL, Cazarin CBB, Madsen L, et al. Interplay between food and gut microbiota in health and disease. Food Research International. 2018.

  34. Gentile CL, Weir TL. The gut microbiota at the intersection of diet and human health. Science. 2018;362(6416):776 – 80.

  35. Sarangi AN, Goel A, Aggarwal R. Methods for studying gut microbiota: A primer for physicians. Journal of Clinical and Experimental Hepatology. 2018.

  36. Fjeld B.9 matvarer som får orden på magen din Tara.no. 20.10.2015 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://tara.no/helse/kosthold/9-matvarer-somhttps://tara.no/helse/kosthold/9-matvarer-som-far-orden-pa-magen-din-far-orden-pa-magen-din

  37. Janiak MC. Digestive enzymes of human and nonhuman primates. Evolutionary Anthropology: Issues, News, and Reviews. 2016;25(5):253 – 66.

  38. Pleissner D, Demichelis F, Mariano S, et al. Direct production of lactic acid based on simultaneous saccharification and fermentation of mixed restaurant food waste. Journal of cleaner production. 2017;143:615 – 23.

  39. ?anlier N, Gökcen BB, Sezgin AC. Health benefits of fermented foods. Critical reviews in food science and nutrition. 2017:1 – 22.

  40. Roberfroid M, Gibson GR, Hoyles L, et al. Prebiotic effects: metabolic and health benefits. British Journal of Nutrition. 2010;104(S2):S1-S63.

  41. Vinusha KS, Deepika K, Johnson TS, et al. Proteomic studies on lactic acid bacteria: A review. Biochemistry and biophysics reports. 2018;14:140 – 8.

  42. The LGH. Probiotics: elixir or empty promise? The lancet Gastroenterology & hepatology. 2019;4(2):81.

  43. Juul E. Valeur J.Snille bakterier finnes ikke. Tidsskriftet den Norske Legeforening. 2019;6

  44. Aune D, Keum N, Giovannucci E, et al. Whole grain consumption and the risk of cardiovascular disease, cancer, and all-cause and cause-specific mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMJ. 2016.

  45. Reichardt N, Vollmer M, Holtrop G, et al. Specific substrate-driven changes in human faecal microbiota composition contrast with functional redundancy in short-chain fatty acid production. The ISME journal. 2017;12(2):610.

  46. Costabile A, Klinder A, Fava F, et al. Whole-grain wheat breakfast cereal has a prebiotic effect on the human gut microbiota: a double-blind, placebo-controlled, crossover study. British Journal of Nutrition. 2008;99(1):110 – 20.

  47. Zhu Y, Sang S. Phytochemicals in whole grain wheat and their health?promoting effects. Molecular nutrition & food research. 2017;61(7):1600852.

  48. Okarter N, Liu C-S, Sorrells ME, Liu RH. Phytochemical content and antioxidant activity of six diverse varieties of whole wheat. Food Chemistry. 2010;119(1):249 – 57.

  49. Bach Knudsen KE, Nørskov NP, Bolvig AK, et al. Dietary fibers and associated phytochemicals in cereals. Molecular nutrition & food research. 2017;61(7):1600518.

  50. Sang S, Chu Y. Whole grain oats, more than just a fiber: Role of unique phytochemicals. Molecular nutrition & food research. 2017;61(7):1600715.

  51. Vitaglione P, Mennella I, Ferracane R, et al. Whole-grain wheat consumption reduces inflammation in a randomized controlled trial on overweight and obese subjects with unhealthy dietary and lifestyle behaviors: role of polyphenols bound to cereal dietary fiber. The American journal of clinical nutrition. 2015;101(2):251 – 61.

  52. Theilmann MC, Goh YJ, Nielsen KF, et al. Lactobacillus acidophilus metabolizes dietary plant glucosides and externalizes their bioactive phytochemicals. mBio. 2017;8(6):e01421 – 17.

  53. Tomás-Barberán FA, Selma MV, Espín JC. Interactions of gut microbiota with dietary polyphenols and consequences to human health. Current opinion in clinical nutrition and metabolic care. 2016;19(6):471 – 6.

  54. McBride J, Zhu Y, Wang P, Sang S. Synergistic Effects of Fiber and Phytochemicals in Wheat Bran on Colon Cancer. The FASEB Journal. 2015;29(1 Supplement).

  55. Saura-Calixto F. Dietary fiber as a carrier of dietary antioxidants: an essential physiological function. Journal of agricultural and food chemistry. 2010;59(1):43 – 9.

  56. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet; 2018.

  57. Reynolds A, Mann J, Cummings J, et al. Carbohydrate quality and human health: a series of systematic reviews and meta-analyses. The Lancet. 2019.

  58. Revdal A. Lev lenger med mye fullkorn. gemini.no. 15.06.2016 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://gemini.no/2016/06/lev-lenger-med-fullkorn/.

  59. Lynum. S.Kostholdsekspert tok ut 2,8 millioner i utbytte Adressa.no. 05.08.2016 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.adressa.no/nyheter/okonomi/2016/07/08/Kostholdsekspert-tok-ut-28-millioner-i-utbytte-13008641.ece

  60. Arnesen E. Svært villedende om frukt og næringsstoffer fra Berit Nordstrand. Sprer gamle myter. Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt! Twitter. 19.02.2018 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://twitter.com/erik_arnesen/status/965552751995473920

  61. Klin kokos fra Berit Nordstrand, Ernæringvitenskap ved det medisinske fakultet, UiO. Facebook.com 07.04.2017 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.facebook.com/notes/ern %C3 %A6ringsvitenskap-ved-det-medisinske-fakultet-uio/klin-kokos-fra-berit-nordstrand/1943036452595293/

  62. Folkeopplysningen. Slankeekspertene. NRK. 14.11.2016 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2016/KMTE50009515/avspiller

  63. Sandø T.Professor kritisk til kostråd fra lege: Aftenbladet.no. 31.01.2014 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/wKXm4/Professor-kritisk-til-kostrad-fra-lege

  64. Arnesen E. Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen. Sunn Skepsis. 01.03.2018 [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://sunnskepsis.wordpress.com/2018/03/01/fettrikt-kosthold-har-liten-effekt-pa-forbrenningen/

  65. Bieniek D. Re: Livsstilsmisjonæren. Tidsskrift Den norske legeforening. 2015;21. [Hentet 14.05.2019]. Tilgjenglig fra: https://tidsskriftet.no/2015/10/intervju/livsstilsmisjonaeren/kommentarer

  66. Bieniek D, Wahl A. Lite spiselig. Tidsskriftet Den norske legeforening. 2017;6. [hentet 14.05.2019]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2017/03/anmeldelser/lite-spiselig/kommentarer