Disputassammendrag: Toåringers matneofobi, kan det reduseres?

Sissel H. Helland disputerte 19. juni ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA). Doktorgradsprosjektet ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsfond for barn og unge, samt med driftsstøtte fra UiA. Hovedveileder var professor Nina C. Øverby og biveileder var professor Elling T. Bere, begge fra UiA. Hellands avhandling har tittelen: «Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres».

Sammendrag av avhandlingen

Matneofobi kan defineres som motvilje mot å spise og/eller avvisning av ukjente matvarer, og er en normal del av toåringers utvikling. Matneofobi går utover barns matvariasjon og er forbundet med lavere kvalitet på kostholdet. I tillegg kan matneofobi redusere barns matglede og trivsel. Matmot er et begrep som omhandler ønske om og mot til å prøve ukjente matvarer og nye smaksopplevelser, og kan betraktes som det motsatte av matneofobi. De fleste toåringer i Norge spiser flere av dagens måltider i barnehagen, og pedagogiske mat- og måltidstiltak i denne arenaen kan få betydning for utviklingen og helsen til en stor andel av toåringer. Prosjektet Barns matmot består av to delstudier, en tverrsnittstudie og en klyngerandomisert kontrollert studie, som totalt omfatter utvikling av intervensjonen, en prosessevaluering med barne­hageansatte som informanter og effektresultater.

Tverrsnittstudien hadde til hensikt å undersøke sammenhengen mellom matneofobi og inntak av ulike matvarer blant toåringer i barnehager. For å undersøke dette besvarte foreldrene til toåringer i Agder-fylkene et spørreskjema. Målet med intervensjonsstudien var å redusere nivåer av matneofobi blant toåringene i intervensjonsbarnehagene. Intervensjonen var rettet mot flere nivåer og inneholdt flere komponenter rettet mot individuelle og sosiale faktorer som kan påvirke matneofobi. Intervensjonen inkluderte: 1) Samlingsstudier med fokus på sanser og mat (Sapere-metoden), 2) nye, varme lunsjretter, 3) måltidsråd til personalet og til sist 4) informasjon til foreldre.

Intervensjonen ble gjennomført på ulike barnehageavdelinger tre dager i uken i totalt ni uker (fra februar til og med april 2015). På forhånd identifiserte forskerne barrierer relatert til fysiske faktorer i barnehagene, politiske føringer og strukturer som kunne påvirke gjennomføringen av tiltaket. Barnehagene mottok ressurser for å kompensere for disse. Studien og datainnsamlingen ble gjennomført mellom 2014-2016. Effektevalueringen av intervensjonen ble gjennomført ved at foreldrene til toåringene utfylte et spørreskjema som kartla matneofobi ved baseline og ved to oppfølgingstester, henholdsvis 1 og 18 måneder etter intervensjonen. Toåringenes villighet til å smake forskjellige matvarer ble målt ved spisetester - én før og én etter intervensjonen. Intervensjonen ble prosessevaluert gjennom fokusgruppeintervju med barnehageansatte.

Resultater fra tverrsnittstudien avdekket at høyere nivåer av matneofobi var assosiert med sjeldnere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær blant toåringene. Intervensjonsstudien ble utviklet med mål om å redusere matneofobi gjennom tiltak i barnehagen, men ga ikke effekt på toåringenes matneofobi (etter 1- og 18 måneder) eller villighet til å smake på utvalgte matvarer (etter 1 måned). Barnehageansattes erfaringer med gjennomføringen av intervensjonen ble beskrevet som lærerik og inspirerende, men krevende. Forfatternes overordnede tolkning er at intervensjonen bidro til utvikling, men presenterte flere utfordringer, som matlagning, matneofobi blant barn og barnehageansatte, og overgangen fra rutinepregede måltider til en forskningsbasert måltidspraksis. De barnehageansatte opplevde Sapere-metoden som et nyttig pedagogisk verktøy, som bidro til å gi barna matmot. Videre ble det rapportert at både toåringene og de ansatte utviklet sensorisk kunnskap og språk. Resultater fra denne studien gir argumenter for opplæring av barnehageansatte for å støtte utviklingen av sunne spisevaner og redusere matneofobi blant toåringer i barnehagen. I Norge spiser de fleste barn flere måltider daglig i barnehagen. Det å stimulere til sunne spisevaner og redusere toåringenes matneofobi kan påvirke helsen deres betydelig, både her og nå, og i fremtiden.

Interessekonflikter: Begge forfattere er kollegaer av stipendiaten.

Publisert arbeid

Helland SH, Bere E, Bjørnarå HB, Øverby NC. Food neophobia and its association with intake of fish and other selected foods in a Norwegian sample of toddlers: A cross-sectional study. Appetite. 2017 Jul 1;114:110-117.

Helland SH, Bere E, Øverby NC. Study protocol for a multi-component kindergarten-based intervention to promote healthy diets in toddlers: a cluster randomized trial. BMC Public Health. 2016 Mar 17;16:273.

Johannessen B, Helland SH, Bere E, Øverby NC, Fegran L. “A bumpy road”: Kindergarten staff’s experiences of participation in an intervention to promote healthy diets in toddlers. Appetite, 2018 August 1;127:37-43.

Helland SH, Bere E, Øverby NC. Effectiveness of a multi-component kindergarten-based dietary intervention on food neophobia and willingness to taste foods in 2-year-old. Submitted BMC Public Health, 2018 April 6.

Sissel H. Helland disputerte den 19. juni ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA). Foto: Bente Øvrebø.