Møtereferat: 12. Internasjonale konferanse om enkarbonmetabolisme, B-vitaminer og homocystein

I begynnelsen av sommeren 2019 gikk den 12. internasjonale konferansen om enkarbonmetabolisme, B-vitaminer og homocystein av stabelen i Montbrió del Camp, Spania. I løpet av fem dager skulle publikum oppdateres på siste nytt innen dette forskningsfeltet som inkluderer alt fra forskning på molekylære mekanismer til kliniske og epidemiologiske studier. Her oppsummeres hovedtrekkene av det som ble presentert.

Konferansen åpnet søndag kveld, hvor vi etter en introduksjon fra rektor ved Universitat Rovira i Virgili, Maria José Figueras, fikk høre tre foredrag. Anne Molloy, konferansens ærespresident, åpnet ballet med et engasjerende foredrag hvor hun oppsummerte det vi kan om enzymet metionin syntase, et sentralt og livsviktig enzym som knytter sammen metabolismen av folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolismen. Hovedfunksjonen til metionin syntase er å omdanne homocystein til metionin, som deretter fungerer som metyldonor for en rekke metyleringsreaksjoner i kroppen, deriblant epigenetiske mekanismer. Disse mekanismene var hovedfokus for neste foredrag, hvor Manel Esteller presenterte data som viste at en effekt av aldring er at metyleringen av DNA reduseres, noe som medfører en oppregulering av en rekke gener. Han foreslår at DNA-metylering er en god markør for biologisk alder. Siste presentasjon for kvelden ble holdt av Christopher Newgard, som presenterte sin forskning som fokuserer på metabolismen av forgrenede aminosyrer, som er knyttet til insulinresistens og diabetes. De undersøker om manipulering av enzymene som metaboliserer disse aminosyrene kan være et behandlingsmål for dyslipidemi og fedme-relatert metabolsk sykdom. Kvelden ble, som seg hør og bør i Spania, avsluttet med vin og tapas, og vi var klar for konferanse!

Hva kan vi lære av dyremodeller og observasjonsstudier?

Mye forskning gjennomføres på dyr og det stilles ofte spørsmål ved hvor overførbart disse resultatene er til mennesker. Amanda MacFarlane tok for seg vanlige motforestillinger, og gjennom eksempler viste hun hvordan dyrestudier likevel kan være nyttige dersom de blir brukt riktig. Spesielt nyttig er dyrestudiene for å identifisere mekanismer som kan være med å forklare hvorfor vi responderer ulikt på samme stimuli, for eksempel ved å undersøke dyr med ulike genuttrykk. Dette kan bidra til å identifisere undergrupper i populasjonen som vil respondere på en spesifikk måte.

I klinisk forskning er randomiserte kliniske studier ofte regnet som gullstandarden. Ofte må vi likevel nøye oss med epidemiologiske observasjonsstudier, både av praktiske og etiske årsaker. Et vanlig ankepunkt mot observasjonsstudier er at disse ofte kommer til andre konklusjoner enn de randomiserte studiene, noe som har ført til at mange har mistet tilliten til observasjonsstudier. Paul Jacques forklarte at denne diskrepansen kunne forklares med at de ulike studiene i praksis svarer på ulike spørsmål, i ulike kontekster, og at studiene derfor ikke nødvendigvis var så motstridende likevel. Som eksempel brukte han observasjonsstudiene som har knyttet homocystein til risiko for hjerte- og karsykdom. Disse viser at lavere homocystein er knyttet til lavere risiko, i tillegg til at insidensen av slag og hjerte- og kardødelighet ble redusert etter innføring av folatberikning i Nord-Amerika. De randomiserte studiene, hvor personer med sykdom ble behandlet med B-vitaminer for å senke homocystein, viste derimot konsekvent at dette ikke virket, og mange stilte dermed spørsmål ved den kausale sammenhengen. Jacques, derimot, mener at dette resultatet i stor grad skyldes at studiene ikke var store nok. Basert på observasjonsstudiene kunne man forvente maksimalt 10% reduksjon i risiko, noe de randomiserte studiene ikke var store nok til å avdekke. I tillegg vektlegger han at de randomiserte studiene er gjennomført i syke populasjoner, mens observasjonsstudiene er basert på friske.

Bør vi slutte å snakke om B12-lageret i leveren?

Konferansens mest provokative foredrag ble presentert av Ebba Nexø. Det har blitt en etablert sannhet at vi har et B12-lager i leveren, og at det derfor tar lang tid å utvikle mangel dersom vi får i oss for lite, ettersom dette lageret kan opprettholde normal funksjon i lang tid. Dette har blant annet konsekvenser for behandling av fedmeopererte, som ikke alltid får råd om å bruke høydose B12-tilskudd eller injeksjoner med en gang etter inngrepet. Nexø mener at vi må legge forestillingen om dette B12-lageret bak oss. Hennes gruppe har gjennomført flere studier, blant annet på fedmeopererte, og viser tydelig at reduksjonen i B12-status starter med en gang inntaket blir utilstrekkelig. Dersom vi har et lager i leveren, så klarer det likevel ikke å opprettholde normal funksjon. Videre i foredraget ble det understreket at behandling av B12-mangel bør foregå i to steg. Først må lagrene gjenopprettes med høye doser eller injeksjoner, og deretter vedlikeholdes med lavere doser.

Er homocystein kausalt knyttet til sykdomsrisiko likevel?

Homocystein ble som nevnt tidlig kjent som en risikomarkør for hjerte- og karsykdom, men etter at flere studier ikke klarte å redusere risikoen ved å senke homocystein, ble hypotesen lagt på is. David Smith er en av forskerne som mener at dette var en tabbe og at den manglende effekten har andre forklaringer. I dag er homocystein assosiert med en lang rekke tilstander, men den gjeldende oppfatningen er at sammenhengen ikke er kausal. Smith mener at veien til denne konklusjonen har vært langt fra feilfri og at man blant annet har oversett potensielt gunstige effekter i undergrupper av populasjonen, i tillegg til interaksjoner med andre faktorer. Hans forskning de siste årene har avdekket en interessant interaksjon mellom homocystein og omega-3. Å senke homocystein med B-vitaminer reduserer risikoen hos individer som har god omega-3-status, men ikke hos dem som ikke har det. Motsatt finner han redusert risiko ved omega-3-tilskudd hos de med lavt homocysteinnivå, som indikerer god B-vitaminstatus, men ikke hos de med høyt. Det ser ut som om effekten av behandling med omega-3 eller B-vitaminer er avhengig av status på den andre. Derfor mener han videre at alle studier hvor deltakerne behandles med B-vitaminer bør studere undergrupper basert på omega-3-status.

Norske bidrag

Som vanlig på denne konferansen var det også flere bidrag med norsk adresse, presentert både som foredrag og posterpresentasjoner (Se boks).

Interessekonflikter: Ingen

Foredrag

  • Anthea Van Parys, UiB, presenterte epidemiologiske data på sammenhengen mellom inntak av kolin og risikoen for hjerteinfarkt i en hjertesyk populasjon. Hun finner at de med høyere inntak av kolin har økt risiko, noe som potensielt kan ha betydning for kostrådene rundt kolinrike matvarer som kjøtt og egg. For dette innlegget vant Anthea prisen for beste presentasjon fra en doktorgradsstipendiat.

  • Adrian McCann, Bevital AS, presenterte data på hvordan håndtering av blodprøver påvirker konsentrasjonene av ulike biomarkører. Dette har de kartlagt ved å samle inn blodprøver fra friske personer, som deretter enten har blitt fryst umiddelbart, eller blitt stående i romtemperatur i opp til åtte dager. De har også undersøkt effekten av gjentatte fryse/tine-sykluser.

  • Arve Ulvik, Bevital AS, presenterte data på noen nye funksjonelle markører for vitamin B6-status og hvordan disse kan brukes som prediktorer for sykdomsrisiko.

Postere

  • Thomas Olsen, UiO, presenterte et pilotprosjekt med en vegansk diett med metionin- og cystein-restriksjon og effektene på markører relatert til svovelaminosyremetabolismen.

  • Kathrine Vinknes, UiO, presenterte toleransen og etterlevelsen av en vegansk diett med metionin- og cystein-restriksjon.

  • Beate Stokke Solvik, Innlandet sykehus, presenterte data på B-vitamin status hos barn i alderen 4-6 år og hva som bestemte denne. En av konklusjonene var at konsekvensene av lav folatstatus i ung alder burde undersøkes nærmere i videre forskning.

  • Vegard Lysne, UiB, presenterte data hvor han har kartlagt sammenhengene mellom inntak og sammensetning av makronæringsstoffer og biomarkører knyttet til enkarbonmetabolismen og B-vitaminstatus. Han viser at kostholdssammensetningen er av betydning, spesielt proteininntaket, og spekulerer i om fenotyping basert på disse markørene kan bidra til personspesifikke kostråd i fremtiden.

Kommende konferanser

Homocysteinkonferansen arrangeres annethvert år, og alternerer dermed fint med FASEB-møtet på samme tema. Neste konferanse er FASEB-møtet i Bend, Oregon, august 2020. Deretter arrangeres neste homocysteinkonferanse i Polen i 2021.