Møtereferat: Når ble vanlig mat så sykt vanskelig?

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) arrangerte seminar på Sentralen i Oslo 6. juni.

Foto: Linn Bøhler

Norsk Tidsskrift for Ernæring var til stede med stand og som deltakere på heldagsseminaret i regi av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) 6. Juni på Sentralen i Oslo.

Direktør Ida Berg Hauge innledet seminaret med å si at det er en nedgang på over 50 prosent siden begynnelsen av 80-tallet når det gjelder inntak av melk og mange får derfor i seg for lite jod.

Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat Oslo Universitetssykehus, var første foredragsholder ut, og snakket om at mange unge har et anstrengt forhold til kroppen sin og at hun reagerer på at enkelte fokuserer på at frukt inneholder mye sukker. «Tror dere årsaken til fedme er fordi vi spiser for mye epler?» spurte hun salen. Folk vet ofte hva de burde velge, men vi blir påvirket av reklame. Målet for matvareindustrien er at vi skal spise. Når det gjelder kostholdsråd, så synes hun det er merkelig at mange er kritiske til kostholdsrådene og at de heller stoler på enkeltpersoner enn på Helsedirektoratet som går gjennom litteraturen, og det uten at de samtidig skal selge deg noe.

Ingeborg Senneset, foredragsholder, forfatter og journalist, holdt et gripende innlegg om en lang periode med spiseforstyrrelser. Hun trakk frem at spiseforstyrrelser ikke er noe man kan se på folk, men at de fleste med spiseforstyrrelser er som deg og meg - de er kanskje både normalvektige og overvektige. Det er lettere å oppsøke Instagram enn Melk.no for inspirasjon. Hun fortalte at de som er syke lett finner hverandre og at de ofte bygger sammen rundt sykdommen, framfor å bli friske. Dette var lettere å unngå før, men nå kan slikt triggende innhold dukke opp i en helt vanlig nyhetsstrøm i sosiale medier, og det har blitt vanskeligere å filtrere ut.

Martin Norum, MSc Sport & Exercise nutritionist, PT og Thea Myklebust-Hansen, kommunikasjonsrådgiver i Melk.no, holdt et innlegg basert på artikkelen «Alternative fakta i ernæringskommunikasjon» i Norsk Tidsskrift for Ernæring nr 1, 2019. Begge er redaksjonsmedlemmer i tidsskriftet. De pekte på at ungdom har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, og at dette kan være problematisk i en tid der det florerer mye av såkalte alternative fakta og falske nyheter. De trakk frem at noen studier viser at falske nyheter sprer seg langt raskere, bredere og dypere enn sann informasjon i sosiale medier. De trekker frem at det er få andre fagpersoner som må tåle å høre så mye bullshit om fagområdet sitt som det fagpersoner i ernæring må gjøre. De har tre råd til fagfolk innenfor ernæring: 1. Del av kunnskapen din gjennom populærvitenskapelig formidling i ulike medier. 2. Vis engasjement. 3. Fremsnakk de som har en viktig stemme.

Thor Erik Johansen, leder innsikt, strategi og utvikling hos Melk.no, snakket om nytelsen av de første norske jordbærene og selvfisket fisk, og pekte på at ikke alle tar del i denne nytelsen. 22 prosent skammer seg etter at de har spist og 26 prosent mister matgleden på grunn av fokus på hva man bør eller ikke bør spise. Det er en enorm informasjonsmengde der ute, og mye er motstridende informasjon som gjør det vanskelig for mange å vite hva som er sunt og usunt. Bloggere har flere lesere enn mange aviser, og influencere blir ledestjernene uten å inneha kompetanse. Mange stoler på dem på samme måten som på ei venninne og influencere blir likestilt med forskere. Dette igjen fører til at mange tar kosttilskudd for «sikkerhets skyld» og kutter ut matvarer man mener man ikke tåler. Samtidig har «fri for»-produkter økt status i visse miljøer og mange tror de er sunnere.

Christian A. Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, snakket om bærekraft og at vi har begrenset areal til å dyrke matkorn i Norge og at det krever tilpasning for å utnytte det begrensede arealet. Vi må unngå at kyr beiter på de beste dyrkningsområdene. De beste områdene er også der folk vil bo. Vi fokuserer på bedre helse, økt bruk av ressurser, klima og velferd, men prioriteringen er en vanskelig kabal.

Finn Skårderud, professor, psykiater og stifter av Villa SULT, snakket om at samtaler om sunnhet ikke behøver å være sunne. Han trekker frem at han har pasienter som tror på alle kostrådene de hører, og slutter å spise. Hva man spiser, og særlig hva man ikke spiser, har fått en stor betydning i det vestlige samfunn. Han mener at i mange tilfeller har maten mistet det sanselige aspektet, og forklarer: «Det er noe annet å sanse en håndfull multer plukket i dalen du er oppvokst enn å kognitivt erkjenne alle multenes næringsstoffer.» Skårderud kommer med et annet viktig poeng: «Det å være sunn handler også om å kunne spise usunne ting.»

I tillegg til innleggene var det to interessante paneldebatter om hva et bærekraftig norsk kosthold er, og hvordan man kan snakke om mat så folk lytter. I sistnevnte debatt var både fageksperter og influencere representert.

Interessekonflikter: Ingen, men jobber sammen med redaksjonsmedlem Thea Myklebust-Hansen (ansatt i Melk.no) i Norsk Tidsskrift for Ernæring og er leder av Stiftelsen Landsforeningen kosthold og helse hvor Mona Bjelland og Terese G. Arnesen, begge ansatt i Melk.no, er styremedlemmer.

Norsk Tidsskrift for Ernæring hadde stand på konferansen "Hvorfor er vanlig mat så sykt vanskelig?" Foto: Linn Bøhler