Nytt fra ernæringsforskningen

Et utvalg av nye studier fra norske forskningsgrupper

Utvikling av et e-helseprogram for småbarnsforeldre

Overvekt og andre kostholdsrelaterte sykdommer er viktige utfordringer i Norge og resten av den vestlige verden. Grunnlaget for gode matvaner legges i tidig barndom, og det er behov for effektive, evidensbaserte forebyggende tiltak som fremmer sunne spisevaner blant småbarn. Derfor har Margrethe Røed ved Universitetet i Agder (1) utviklet e-helseprogrammet: «Mat til Minsten» (Food4toddlers). Målet med dette pågående prosjektet, er å se om kvalifiserte råd og informasjon på nettet kan bidra til bedre matvaner og kosthold hos barn.

Programmet «Mat til minsten» handler om å gi barna mat som fremmer helse, og hvordan foreldre kan være gode rollemodeller for barnet. Innholdet er utviklet i tett samarbeid med bruker og helsesøstre, og består av tips, informasjon og ideer til småbarnsforeldre om mat og omgivelsene rundt måltidene. Det er også utviklet en applikasjon som gjør at man kan bruke det fra mobiltelefon. Kurset er ment å benyttes i den perioden barnet går over til å spise familien mat, det vil si fra barnet er 12 til 18 måneder gammelt.

For å evaluere effekten av programmet, ble det gjennomført en randomisert kontrollert intervensjonsstudie. Småbarnsforeldre ble rekruttert via sosiale medier (Facebook) og 298 ble inkludert i undersøkelsen. Deltagerne ble randomisert til intervensjonsgruppe, som fikk tilgang på e-helseprogrammet eller til en kontrollgruppe. Det primære endepunktet var kvaliteten på barnets kosthold og variasjon i matvarevalget. I denne publikasjonen beskrives kun utviklingen og protokollen for evalueringen, men alle deltakere vil bli fulgt opp i en alder av 18 måneder, 2 år og 4 år. Det blir spennende å se om denne typen kurs kan ha noen langtidseffekt på barnets matinntak.

Gruppeundervisning for småbarnsmødre i Uganda

På verdensbasis er underernæring fortsatt et stort problem, som forårsaker mer enn 1/3 av dødsfallene blant barn under 5 år. Prudence Atakunda har sammen med medarbeidere i Uganda og veiledere i Oslo utført en klyngerandomisert studie, der de har undersøkt effekten av et undervisningsprogram for småbarnsmødre på barnas utvikling, vekst og mikrobiota (2).

Intervensjonen besto av gruppeundervisning etterfulgt av gruppemøter, med fokus på hygiene, tannhelse, ernæring og hvordan mødrene kunne fremme barnas utvikling (stimulering). Intervensjonen ble gjennomført fra barna var 6-8 måneder og varte i 6 måneder. En undergruppe av de 511 som gjennomførte intervensjonen ble trukket ut til å delta i oppfølgingen ved 20-24 måneders og 3 års alder. Det var 155 mor-barn par deltok i denne undersøkelsen. Kognitiv utvikling ble målt ved hjelp av standardiserte metoder (Ages & stages spørreskjema, Bayleys og Mullens test). Antropometriske målinger ble utført og avføringsprøver samlet inn og analysert i Nederland.

I tråd med resultatene fra hovedstudien, viste det seg at intervensjonen hadde signifikant effekt på barnas kognitive, motoriske og språklige utvikling. Deltagerne i begge gruppene hadde negativ utvikling i høyde-for-alder, noe som indikerer økende grad av stunting. Barna i intervensjonsgruppen hadde imidlertid en signifikant bedre z-skårhøyde-for-alder enn kontrollgruppen ved 3 års alder. Barnas mikrobiota gjennomgikk en modning fra 20-24 måneder til 3 år, men man fant ingen forskjeller i mikrobiota mellom intervensjons- og kontrollgruppen. Dette kan ha sammenheng med hva slags endringer som skjedde i intervensjonsgruppen. «Kanskje er opplæring av mødrene i stimulering av barna, sammenlignet med kosthold og hygiene, det som har størst betydning for barnas utvikling» sier sisteforfatter Ane Westerberg. Hun konkluderer med at denne type intervensjoner kan være nyttige i en slik setting for å fremme barns utvikling, men at nye studier bør gjennomføres før man eventuelt skalerer opp metoden.

Foto: Colourbox.com

Miljøgifter i morsmelk og mikrobiota hos spedbarn

Sammensetningen av mikrobiota hos spebarn kan blant annet påvirkes via kostholdet, og kan ha betydning for helsetilstanden senere i livet. Morsmelk er den viktigste kilden til næring for barn det første leveåret. Morsmelk kan imidlertid også inneholde miljøgifter, og det er usikkert om disse kan påvirke spedbarnets mikrobiota. Iszatt og medarbeidere (3) ønsket derfor å undersøke om miljøgifter i morsmelk kunne påvirker mikrobiotas sammensetningen og funksjonen hos spedbarn.

Ved å bruke prøver fra 267 mor-barn-par i det norske Mikrobiota Cohorten (NoMIC), målte de nivået av 28 ulike miljøgifter i morsmelk. Ved en måneds alder ble sammensetning av mikrobiota og mengden kortkjedede fettsyrer (SCFA) analysert i avføringsprøver fra spedbarna.

Resultatene vise at særlig bromerte flammehemmere (PBDE) var assosiert med lavere diversitet og redusert mikrobiotafunksjon, målt som nivå av de kortkjedede fettsyrene: eddiksyre og propionsyre. Spedbarn som var utsatt for høy eksponering av bromerte flammehemmere hadde også lavere forekomst av Lactobacillus-bakterier, som ansees å være viktige for spedbarn.

Per standardavvik for eksponering var PBDE-28 assosiert med mindre propionsyre (- 24% [95% Cl - 35% til - 14%] i forhold til gjennomsnittet). Selv om forskjellene var signifikante, var effektstørrelsen likevel mindre enn det man vanligvis ser mellom barn som ammes vs. barn som får morsmelkerstatning.

Polyklorerte bifenyler (PCB) viste seg å ha ulike effekter på mikrobiotafunksjon: PCB-209 var assosiert med mindre eddiksyre (- 15% [95% KI - 29% til - 0,4%]), mens PCB-167 var assosiert med 22% (95% Cl 8 til 35%) mer propionsyre og eddiksyre. Resultatene typer altså på at ulike miljøgifter kan ha ulike effekter på mikrobiota, tilsynelatende både i positiv og negativ retning.

Forfatterne konkluderer med at eksponering for miljøgifter kan påvirke spedbarns tarmens mikrobielle funksjon i et kritisk periode. Siden dette er oppsiktsvekkende funn, er det nødvendig med flere studier for å se om resultatene kan reproduseres, og undersøke om slike endringer har noen innvirkning på barns helse.

Interessekonflikter: Ingen

Referanser

  1. Roed M, Hillesund ER, Vik FN, Van Lippevelde W, Overby NC. The Food4toddlers study - study protocol for a web-based intervention to promote healthy diets for toddlers: a randomized controlled trial. BMC Public Health. 2019 May 14;19(1):563.

  2. Atukunda P, Muhoozi GKM, van den Broek TJ, Kort R, Diep LM, Kaaya AN, et al. Child development, growth and microbiota: follow-up of a randomized education trial in Uganda. J Glob Health. 2019 Jun;9(1):010431.

  3. Iszatt N, Janssen S, Lenters V, Dahl C, Stigum H, Knight R, et al. Environmental toxicants in breast milk of Norwegian mothers and gut bacteria composition and metabolites in their infants at 1 month. Microbiome. 2019 Feb 27;7(1):34.