Seminar: En rettighetsbasert strategi for å påvirke barn og unges kosthold?

17. juni arrangerte Food, Human Rights and Corporation research and action network (FoHRC) et seminar med hensikt å presentere siste erfaringer innen en rettighetsbasert strategi for å redusere kommersielle aktørers negative påvirkning på kostholdet og helsen til barn og unge. FoHRC er et interdisiplinært akademisk forskningsnettverk bestående av aktører fra UiO, OsloMet og ulike sivile organisasjoner (1). Hovedfokuset til FoHRC er å utforske hvordan ulike menneskerettighetsinstrumenter kan benyttes til å øke fokus på menneskerettigheter i matvaresektoren og styrke regjeringers forpliktelser til å sikre tilstrekkelig mat og helse for alle.

Morsmelkerstatning

Norges Bank har gjennom Oljefondet investert i firmaer som produserer morsmelkerstatning. På verdensbasis omtales markedsføringen av morsmelkerstatning som aggressiv og uetisk. Over flere år har denne industrien fått sterk kritikk fordi de påvirker foreldre til å gi morsmelkerstatning fremfor å amme. Kritikken har rettet seg mot selve produsentene og ikke investorer i firmaene som produserer morsmelkerstatning. «Nei til kynisk markedsføring av morsmelkerstatning» var første innlegg fra Kjersti Koffeld, Redd Barna. Kjersti presenterte markedsføringen av morsmelkerstatning som finner sted over hele verden og hvordan dette oppfattes som et menneskerettighetsproblem. WHO har utgitt internasjonale retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning, men denne følges ikke av alle. Kjersti presenterte også at store summer fra Oljefondet er investert i praksisen. Videre snakket Kjersti om hvordan Redd Barna bruker menneskerettighetsstrategien til å stille spørsmål til investeringene som gjøres i firmaer som produserer morsmelkerstatning, spesielt investeringer fra Oljefondet. Lisa Brodshaug har skrevet en sak om tidligere i NTFE, som du finner her: http://www.ntfe.no/i/2018/2/tfe-2018-02b-3116 (2). Oljefondet skal tjene penger, men ikke på bekostning av fremtidige generasjoner. Det nevnes at 823 000 kan overleve dersom de ammes. I barnekonvensjonen, under artikkel 24 om helse, står det blant annet nevnt at det skal arbeides for forebygging gjennom amming. Barns rett til helse og overlevelse er assosiert med brystmelk, derfor jobber Redd Barna for at Norges Bank, gjennom Oljefondet, skal bruke deres rolle som en aktiv og ansvarlig investor til å påvirke produsenter av morsmelkerstatning til å stoppe den aggressive markedsføringen av morsmelkerstatning. Redd Barna har laget en film som du kan se på deres nettside (https://www.reddbarna.no/morsmelk). Arbeidet med å spre budskapet har vært langvarig og de har jobbet med en folkelig mobilisering i Norge. Mange har engasjert seg og budskapet har blitt spredd i media, og de har hatt et møte med Norges Bank og startet diskusjonene.

Seminarets andre innlegg ble holdt av Marianne Hammer fra Kreftforeningen. Kreftforeningen har lang erfaring med å bruke juridisk argumentasjon i sitt politiske påvirkningsarbeid. Før jul i fjor utfordret Kreftforeningen Helse- og omsorgsdepartementet til å gjøre en juridisk vurdering av Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen til å beskytte barn og ungdom mot markedsføring av usunne matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Kreftforeningen sendte også myndighetene sin egen juridiske utredning hvor Kreftforeningen konkluderer med at Norge etter Kreftforeningens mening ikke oppfyller sin forpliktelse etter barnekonvensjonen i dag. Tilbakemeldingen fra myndighetene så langt er at myndighetene trenger tid og fortsatt arbeider med saken. Barnekonvensjonen har et stort potensial til å kunne bidra til å bedre barn og unges helse i Norge, men da må flere snakke høyt om barns rettigheter. De fleste i Norge har hørt om barnekonvensjonen, men det er få som kjenner til de konkrete forpliktelsene, slik som barns rett til helse. Det er derfor et stort behov for juridisk opplæring i barnekonvensjonen, også på myndighetsnivå og blant politikere.

Tredje innlegg var fra Bernadette Gutmann fra UNICEF. Gutmann presenterte WHO og UNICEF sitt samarbeid om en rettighetsbasert tilnærming for å redusere markedsføring av usunn mat og alkoholfri drikke mot barn. WHO og UNICEF utvikler en verktøykasse som bygger på WHOs anbefalinger om å begrense markedsføring av usunn mat og alkoholfri drikke til barn, barnekonvensjonene og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Hensikten er å bruke barnekonvensjonene til å begrense markedsføring av usunn mat og alkoholfri drikke til barn gjennom en detaljert og praktisk verktøykasse. Målet er å gi beskyttelse til alle barn, inkludert ungdom, for alle former for markedsføring. Verktøykassa skal ikke erstatte eksisterende retningslinjer eller anbefalinger, men skal komplementere allerede eksisterende dokumenter. Verktøykassa er ikke helt ferdigstilt, det er fortsatt individer og organisasjoner som skal komme med innspill.

Interessekonflikt: Bente Øvrebø er ansatt ved Folkehelseinstituttet for å bistå i arbeidet med å evaluere den norske selvreguleringsordningen som begrenser markedsføring av usunn mat og drikke mot barn.

Referanser

  1. University of Oslo, Norwegian Centre for Human Rights. The Faculty of Law. Food, Human Rights and Corporations – FoHRC [Internett]. Universitet i Oslo; 8. april 2016 [oppdatert 19. september 2018; hentet 18. august 2019]. Tilgjengelig fra: https://www.jus.uio.no/smr/english/research/projects/fohrc/

  2. Brodshaug, L. Multinasjonale selskaper deler ut morsmelkerstatning til nybakte mødre I utviklingsland. Norsk Tidsskrift for Ernæring, 2/2018. Tilgjengelig på: http://www.ntfe.no/i/2018/2/tfe-2018-02b-3116