Forfattere

Veiledning til forfattere

Takk for at du ønsker å skrive en artikkel for tidsskriftet vårt. Her har vi samlet noen retningslinjer for oppsettet på artiklene våre.

Språk

Alle artikler kan publiseres både på norsk (bokmål/nynorsk) og engelsk. 

Omfang

NTFE aksepterer et bredt spekter av artikkeltyper inkludert eksperimentelle, epidemiologiske og oppsummeringsstudier relater til ernæring i mennesker, dyr og celler. Vi ønsker også kronikker, møtereferater, rapporter fra praksisopphold og arbeid samt intervjuer velkomne. Videre ønsker vi artikler med fokus på metode og metodekritikk inkludert ernæringsepidemiologi, statistikk og “best practice” innen forskning. For å unngå publikasjonsbias, oppfordrer NTFE til å sende inn forskning som innebærer nullfunn. 

Manuskriptene sendes inn via Scholar One, mer om denne prosessen nederst i denne forfatterveiledningen. Vennligst sjekk at du har fulgt alle punktene i forfatterveiledningen før innsending. 

Fagartikler [Fagfellervurderes ved behov]

En artikkel er å regne som fagartikkel dersom det ikke gjøres et systematisk litteratursøk eller datasyntese og ellers ikke oppfyller kravene til en systematisk oppsummeringsartikkel eller meta-analyse. Herunder faller også narrative oversiktsartikler. De samme kravene til referansestil og rapportering av statistikk, tabeller og figurer stilles til fagartikler som til andre vitenskapelige artikler. Fagartikler fagfellevurderes ved behov enten eksternt eller internt i redaksjonen. Forfatter står friere med tanke på utforming, og trenger ikke følge samme struktur som en ordinær vitenskapelig artikkel. Artikkelen skal ikke være lenger enn 3000 ord, og skal inneholde et abstrakt på maksimalt 200 ord. Abstraktet trenger ikke å ha deloverskrifter med mindre dette er hensiktsmessig. 

Orginalartikler [Fagfellevurderes]

Originalartikler innebærer primærforskning og omfatter blant annet studier av prevalens og insidens, sammenhenger og behandling og forebygging av ernæringsrelaterte sykdommer. Artikkelen skal ikke være lenger enn 3000 ord ekskludert referanseliste og abstrakt. Abstraktet skal ikke være lenger enn 250 ord. Abstraktet skal i likhet med resten av artikkelen inneholde følgende: Introduksjon, metode, resultater og konklusjon. 

Løpende tekst skal inneholde de samme fire hovedavsnittene som abstraktet, samt en diskusjon. I innledningen beskriver du kort bakgrunnen for undersøkelsen, formål og problemstillinger. I metodedelen skal du beskrive populasjonen og metode, inklusive statistiske analyser (se eget avsnitt), og det må gjøres rede for etiske og personvernmessige tillatelser. Husk litteraturhenvisninger til metoder som er benyttet. Under Resultater presenterer du egne observasjoneri logisk rekkefølge, uten at du diskuterer funnene. Artikkelen avsluttes med en diskusjonsdel, der du drøfter betydningen av egne observasjoner og forsøker å plassere dem i sammenheng med tidligere viten. Studiens styrker og svakheter bør diskuteres. Diskusjonen bør ende opp med en kort konklusjon som knyttes til formålet med studien. 

Artikkelens hovedbudskap oppsummeres i to til fire korte setninger i form av kulepunkter. Hvert punkt skal bestå av kun én setning og skal gi leseren anledning til raskt å gjøre seg kjent med studiens hovedfunn og konklusjoner. Tall egner seg i mindre grad som en del av hovedbudskapet. Unngå å bruke identiske setninger i utforming av hovedbudskap og sammendrag. 

For indeksering i PubMed må det legges ved et engelsk sammendrag. 

Oppsummeringsartikler inkludert systematiske oversiktsartikler og meta-analyser [Fagfellevurderes]

Oppsummeringsartikler inkluderer artikler som inneholder en oversikt, kritisk gjennomgang, diskusjon, oppsummering og eventuelt kvantitative analyser av primærforskning relatert til epidemiologiske sammenhenger, forebygging og behandling. Gode og relevante oversiktsartikler er av stor betydning for praksis. Artikkelen skal ikke være lenger enn 4000 ord, ekskludert abstrakt og referanseliste. Artikkelen skal inneholde et abstrakt på maksimalt 275 ord og skal inkludere Innledning (inkl. forskningsspørsmål), Metoder (inkl. inklusjonskriterier), Resultater og Konklusjon. Teksten for øvrig skal bestå av Introduksjon, forskningsspørsmål, datakilder (dersom relevant), syntese av data (dersom relevant), litteratursøk, inklusjonskriterier, resultater, diskusjon (både av evidensgrunnlaget og selve oppsummeringen/metaanalysen) og konklusjon. Bruk av underoverskrifter oppfordres. 

Systematiske oversikter og metaanalyser bør følge PRISMA-retningslinjene (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses). 

For fremtidig indeksering i PubMed må det legges ved et engelsk sammendrag. 

Intervjuer [Fagfellevurderes ikke]

NTFE ønsker variasjon i artikkeltypene, og intervjuer aksepteres. Dette kan for eksempel være et intervju med en fagperson rundt et aktuelt tema, eller et portrettintervju. Intervjuet skal utformes med en ingress og innledning til personen / temaet. Formulér spørsmålene slik at du unngår ja/nei-svar. Spørsmålene som stilles behøver ikke skrives helt ut, dersom spørsmålet eller konteksten kommer frem i teksten. Sitater skal starte med “- “ (sitatstrek) og skal da skrives ordrett. For å skape liv i teksten behøver ikke alle svar skrives ut ordrett, men kan omtales, da uten sitatstrek. For eksempel: “Videre forklarer han at…”. Det er viktig med dybde og driv i teksten, ikke kun spørsmål og svar. Tilby å sende intervjuet til sitatsjekk før publisering. Det er ikke noe krav om at intervjuobjektet skal lese gjennom (i henhold til §3.3 i vær varsom-plakaten), men dersom intervjuobjektet ønsker det kan det være fordelaktig for å unngå misforståelser. Det er en fordel å sende hele teksten (og ikke kun sitatene), slik at intervjuobjektet får med seg konteksten. Intervjuet bør ikke være lenger enn 1500 ord. 

Reisebrev [Fagfellevurderes ikke]

NTFE ønsker reisebrev fra forsknings- og andre opphold velkommen. Dette kan for eksempel gjelde klinisk praksis i utlandet eller frivillig ernæringsrelatert arbeid. Reisebrevet skal primært inneholde informasjon om oppholdet og aktivitetene som ble bedrevet under oppholdet som er relevant fra et ernæringsfaglig ståsted. Reisebrevet kan ha et personlig preg, men informasjon om oppholdsstedet og personlige opplevelser og erfaringer bør ikke vies for mye plass. Bilder fra oppholdet er velkomment. Inkluder gjerne informasjon om hvem som finansierte oppholdet, og hvilke forskningsgruppe(r) man var tilknyttet under oppholdet. Reisebrevet skal ikke være lenger enn 1500 ord. Tekstutforming er i stor grad opp til forfatter, men er mindre formell enn til en vitenskapelig artikkel, men det stilles krav til god skriftlig norsk.

Rapporter fra arbeid og praksisopphold [Fagfellevurderes ikke] 

NTFE ønsker beskrivelser av praksisopphold eller arbeidsplasser relatert til ernæring velkommen. Forfatter bes avklare med arbeidsgiver om innholdet i artikkelen egner seg for publikasjon. Dette må gjøres kjent for NTFE ved innsending. Beskrivelsen av arbeidsplassen skal ikke bære preg av markedsføring eller reklame. Rapporten skal ikke være lenger enn 1500 ord. Tekstutforming er i stor grad opp til forfatter, men er mindre formell enn til en vitenskapelig artikkel, men det stilles krav til god skriftlig norsk. 

Kronikker og kommentarartikler [Fagfellevurderes etter behov] 

Begrunnede meningsytringer, analyser og presentasjon av nye hypoteser på inntil 2000 ord inkludert tabell, tabelltekst og figurtekst. Kommentarartikler til allerede publiserte artikler kan også følge disse retningslinjene. Bruk en kort og beskrivende tittel, og innled med en poengtert ingress på om lag 60 ord. Du står fritt i utformingen av løpende tekst, men husk referanser. Format for rapportering av statistikk og interessekonflikter gjelder. Det er ingen fast struktur i kronikker, men for å øke lesbarheten bør du bruke mellomtitler. 

For indeksering i PubMed må det legges ved et engelsk sammendrag på inntil 200 ord. 

Bokomtaler [Fagfellevurderes ikke]

Ved bokomtaler ønskes en objektiv omtale av bokens innhold, med fokus på hva som er ernæringsfaglig relevant ved boken. Hvorfor vil boken være nyttig for tidsskriftets lesere? Bokomtalen kan gjerne starte med en kort omtale av bokens innhold, oppbygging og forfatter. I videre omtale av boken kan det være fokus på hva ved boken som gjør den verdt å lese ernæringsfaglig, samt hvem som kan ha spesielt nytte av å lese boken. Boken kan være en fagbok eller en populærvitenskapelig bok. 

Maksimalt antall ord: 600 ord.  

Pasientkasuistikker [Fagfellevurderes ved behov]

I en pasientkasuistikk presenteres et pasientforløp på en leservennlig måte. Pasientkasuistikker har til hensikt å vekke interesse for og opplyse leseren om en tilstand eller diagnose der ernæringsdiagnostikk eller behandling har hatt en spesiell rolle. 

Artikkelen skal inneholde følgende elementer: Overskrift, Ingress, Pasientforløp og Diskusjon. Ingressen skal gi en kort introduksjon til emnet uten å gi svar på det ernæringsfaglige problemet. Deretter følger pasientforløpet, som innledes med å beskrive pasienten og dens symptomer. Videre følger en kronologisk beskrivelse av det videre forløpet inklusive utredning og behandling. Om laboratorieverdier oppgis skal aktuelt referanseområdet oppgis i parentes. Vekselsvis i kasuspresentasjonen kommenterer du hvilke ernæringsfaglige vurderinger som ble gjort, eventuelt kunne vært gjort. For å skille mellom pasientforløpet og egne kommentarer bør førstnevnte settes i kursiv og sistnevnte i vanlig tekst. Det kan være en fordel å vente med å presentere tilstand eller diagnose, eventuelt løsning på- eller resultat av det ernæringsfaglige problemet til du nærmer deg slutten av artikkelen. Pasientkasuistikken avsluttes med en diskusjon av kasuistikken opp mot gjeldende praksis, eventuelt ny litteratur på området. 

Unngå å gi detaljer som kan gjøre det mulig å identifisere vedkommende. Dette gjelder for eksempel fødselsår og eksakte tidsangivelser. For en utfyllende beskrivelse av hvordan sikre pasientens anonymitet, se Tidsskrift for Den norske legeforenings retningslinjer

Skriftlig samtykke må innhentes fra pasienten før manuskriptet kan aksepteres. Det bes opplyses om at samtykkeerklæring er signert ved opplastning av manuskriptet. Av hensyn til pasienten skal ikke samtykkeerklæring lastes opp sammen med manuskriptet. Forfatter står ansvarlig for å arkivere samtykkeerklæringen. Om mulig, bør samtykkeerklæring lagres i pasientens journal. Pasienten har krav på å se den ferdige artikkelen før den publiseres. 

Eksempel på samtykkeerklæringsskjema finnes på nettsidene til Tidsskrift for Den norske legeforening.

Ved komplekse pasienthistorier kan det være en fordel å involvere flere faggrupper i utformingen av artikkelen. Dette er riktignok ikke et krav. 

Artikkelen bør ikke overskride 2500 ord inklusive overskrift og referanseliste. Ingressen bør ikke gå ut over 60 ord. 

Interessekonflikter og finansiering

Alle artikler, uten unntak, skal gjøre potensielle interessekonflikter og finansieringskilder kjent.

Rapportering av statistikk 

I henhold til nye retningslinjer fra American Statistical Association ønsker vi ikke et overdrevent fokus på P-verdier. Forfattere skal i tillegg til å oppgi P-verdier også oppgi effektmål og konfidensintervall for gitt effektmål. For eksempel: Relativ risiko: 1,00, 95% konfidensintervall 0,85-1,15, P = 0,560. 

Spredningsmål: Oppgi gjennomsnitt (standardavvik) eller median (min, maks/kvartiler). 

Presisjon: For inferensielle data, oppgi konfidensintervall. For deskriptive data, oppgi standardavvik fremfor standardfeil. 

P-verdier: Rapporter eksakt P-verdi (P = X) med mindre den er under 0,001 (P<0,001). 

Dersom programmeringsspråk/syntax benyttes til statistiske analyser oppfordres det til å legge ved eventuell kode med spesifikasjon om hvilken statistisk programvare som er benyttet. Disse kan publiseres for eksempel hos github.com og det bør i slike tilfeller legges ved en link. NTFE ser også på muligheten for å publisere slik syntax i fremtiden. 

Referanser

NTFEs referansestil bygger på Vancouver-stilen (se f.eks. American Journal of Clinical Nutrition). I teksten skal referansen oppgis med tall i parentes mens referanselisten skal følge den rekkefølgen referansene opptrer i teksten.   

Eksempel: «Positive effekter på hjerte- og karsykdom har blitt funnet i randomiserte kontrollerte studier av middelhavslignende kosthold (20, 21).» 

Referanser til tidsskriftsartikler:

Generelt format: Etternavn Initialer. Tittel på artikkel. Tittel på tidsskrift med standard 
forkortelse. Årstall;volum(nummer):sidetall. 

En oversikt over forkortelser til ulike tidsskrift finnes her

Dersom en artikkel har mer enn fire forfattere, oppgis kun de tre første etterfulgt av “et al.” i referanselisten. 

DOI-nummer skal ikke inkluderes.
 

Eksempel: de Lorgeril M, Salen P, Martin JL, et al. Mediterranean diet, traditional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocardial infarction: final report of the Lyon Diet Heart Study. Circulation. 1999;99(6):779-85. 

Referanser til rapporter: 

Generelt format: Etternavn Initial (eller utgiver). Tittel på rapport. Sted: Utgiver; Årstall. 
Rapport nr. (hvis aktuelt).

Eksempel: Helsedirektoratet. Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. 

Referanser til bøker: 

Generelt format: Etternavn Initial. Tittel på bok. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; År.
 

Eksempel: Buettner D. The Blue Zones: 9 lessons for living longer from the people who've lived the longest. 2. utg. Washington, D.C.: National Geographic; 2012. 

Bokkapittel med redaktører: 

Eksempel: Jacobs DR, Temple NJ. Methods in Nutrition Research. I: Temple NJ, Wilson T, Jacobs DR, red. Nutritional Health: strategies for disease prevention. 3. utg. New York: Humana Press; 2012. 

Referanser til avisartikler: 

Generelt format: Etternavn Initial. Tittel på artikkel. Tittel på avis. Dato:sidetall. 

Eksempel: Indrebø-Langlo M. Ny studie: Karbohydrater er ikke så farlig likevel. Bergens Tidende. 23.08.2018:29. Avisartikkel på internett: Etternavn Initial. Tittel på artikkel. Tittel på avis/nettsted. Publiseringsdato [hentet dato]. Tilgjengelig fra: http://...
 

Eksempel: Kaalstad JE. 7 eksperter: Slik blir du raskt kvitt kiloene. VG. 15.08.2018 [hentet 30.08.2018]. Tilgjengelig fra: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/wEjkzM/7-eksperter-slik-blir-du-raskt-kvitt-kiloene 

TIPS: Da internettlenker kan bli utdaterte, anbefaler vi å arkivere adressene og lage lenker via http://www.webcitation.org/

OBS! Sørg for at formateringen av referanselisten blir riktig på norsk og konverter referanselisten til plain text før innsending dersom du bruker Endnote eller lignende. 

En ordinær artikkel kan ha maksimalt 40 referanser, eller maksimalt 60 dersom det er en vitenskapelig oversiktsartikkel. Ved behov for flere må disse legges ved som et vedlegg i nettutgaven. 

Tabeller og figurer 

Det er ønskelig med gode tabeller, figurer og levende bilder som bidrar til å fremheve artikkelens budskap og elementer. Totalt antall tabeller og figurer bør ikke overstige fem. Dersom forfatter ønsker å presentere flere tabeller og figurer kan disse publiseres som tilleggsinformasjon online. 

Tabellene må kunne stå for seg selv. Inkluder derfor tilstrekkelig informasjon i tabellen, inklusive opplysninger om statistiske analyser, til at den kan leses uten henvisning til teksten.Tabellene skal inkludere en kort beskrivende tittel. Utfyllende informasjon plasseres som fotnote. Med unntak av velkjente forkortelser (se liste over tillatte forkortelser) må alle forkortelser som brukes i tabellen, inklusive tittelen, skrives ut i en fotnote. Forkortelsene settes opp i alfabetisk rekkefølge. Alle fotnoter refereres til med numre satt i superscript. Fotnotenes rekkefølge bestemmes av rekkefølgen de refereres til i tabellen med utgangspunkt i første horisontale rad. 

Tabellene refereres til i teksten i kronologisk rekkefølge. Bruk fet skrift ved første omtale av tabellen. Plasser tabellene nederst i dokumentet, dvs. etter referansene, men før eventuelle figurtekster. Begynn hver tabell på en ny side. 

Som for tabellene, må figurene være selvforklarende og kunne leses uten henvisning til teksten. Inkluder derfor tilstrekkelig informasjon i figur og figurtekst til at det kommer tydelig frem hva som er gjort. Forkortelser som brukes i figur og figurtekst må skrives ut i slutten av figurteksten i alfabetisk rekkefølge. Der symboler, tall og numre brukes for å strukturere figuren må dette forklares i figurteksten. X- og y-akser merkes tydelig, enhet oppgis i parentes der relevant. Forsikre deg om at størrelsen på teksten i figuren er stor nok til at den blir lesbar i trykt utgave. Det kan ofte være hensiktsmessig å lage figuren i den størrelsen man ser for seg at den vil komme på trykk. 

Figurene refereres til i teksten i kronologisk rekkefølge. Bruk fet skrift ved første omtale av figuren. Figurtekstene plasseres nederst i manuskriptet på en egen side. Figurene lastes opp som egne filer og skal ikke plasseres i teksten. Sørg for at det er tilstrekkelig oppløsning på figurene som lastes opp. Ofte kan vektorgrafikk gi et bedre resultat enn punktgrafikk. Ved spørsmål om utforming av figurer, eventuelt behov for hjelp til ferdigstilling, ta kontakt med redaksjonen. 

Figuroppløsning bør være minimum 300 dpi og bør begrenses til én kolonne. Ved gjenbruk av figurer må skriftlig tillatelse fra rettighetshaver sendes til redaksjonen før publisering av artikkelen. Det må henvises til primærkilde i figurteksten og opplyses om at tillatelse er fått. 

Unngå bruk av standardfeil som indikator for spredningsmål i figurer. Bruk standardavvik. 

Generelle retningslinjer til oppbygging av artikler uavhengig av type

  • Vi tar imot artikler skrevet på bokmål, nynorsk eller engelsk. 

  • Lag en dekkende tittel som kort (høyst 12 ord) beskriver hovedtemaet og hvilke sammenhenger eller teoretiske spørsmål artikkelen belyser. 

  • Start artikkelen med en kort ingress/sammendrag, som på en interessevekkende måte forteller hva artikkelen handler om. 

  • Bruk underoverskrifter hyppig i artikkelen. En underoverskrift bør helst bestå av kun noen få ord. Ikke merk overskrifter med tall. 

  • Unngå unødig kursivering, understreking, uthevinger, skifte av fonttype/størrelse og andre typografiske effekter i teksten. Lange punktlister kan være vanskelig å få estetisk pent i artikkelen, vurder å lage en frittstående tabell. 

  • Engelske ord og uttrykk bør i størst mulig grad oversettes til norsk. Forkortelser bør unngås, skriv ordene helt ut. Unntaket er velkjente forkortelser som for eksempel WHO og KMI/BMI. For en fullstendig liste over tillatte forkortelser, se avsnittet “Tillatte forkortelser”. 

  • Skriv med et klart og konsist språk, bruk verb og en aktiv fremfor passiv form (for eksempel «Vi undersøkte ...» fremfor «Det ble undersøkt ...»).

  • Unngå unødvendig vitenskapelig sjargong eller andre former for “påpynting”, slik som klisjeer, og vær forsiktig med metaforer.

  • Tidsskriftets rettskriving følger i hovedtrekk Tanums store rettskrivningsordbok.

  • Dersom du ønsker at deler av teksten skal skilles ut i egne bokser, markerer du dette i teksten, for eksempel ved å skrive inn "egen boks start" og "boks slutt". 

  • Vi gjør oppmerksom på at artikler med dårlig språk vil returneres til forfatter for språkvask. 

Tillatte forkortelser

Følgende forkortelser behøver ikke skrives ut, og : Eksempler på velkjente forkortelser innen fagfeltet: AD/HD, ADP, AIDS, ALAT, AMP, ASAT, ATP, BIA, BMI, CRP, CT, DEXA, DNA, EDTA, ELISA, FAO, FDA, GDP, GTP, HbA1c, HDL, HIV, HPLC, ICD, Ig, IL, kef, KEFF, KOLS, KMI, LDL, MR, MRI, NAD, NADH, NADP, NADPH, NAV, NSKE, RNA, SAS, SPSS, STATA, TNF, UDP, UNICEF, UTP, VLDL og WHO. Standard forkortelser for statistiske begreper: ANOVA, ANCOVA, HR, CI, CV, n, OR, P, r, RR, SD, SEE og SEM. 

Forkortelser for standard måleenheter som for eksempel ‘kcal’ og ‘g’ behøver ikke skrives ut når de etterfølger tall. Alle artikler, uten unntak, skal gjøre potensielle interessekonflikter og finansieringskilder kjent.

Innsending av manuskript 

Norsk Tidsskrift for Ernæring bruker Scholar One ManuscriptsTM, et system for behandling av manuskripter og fagfellevurdering (peer review). Første gang du skal sende et manuskript må du opprette brukernavn og passord. Du får veiledning under hvert trinn når du sender inn et manuskript. Etter innsending kan du i Scholar One blant annet se hvor i systemet manuskriptet ditt er. Fagfeller vil også se sine manuskripter og deadline for fagfellevurderingen. 

Alle manuskripter fra vitenskapelige artikler (originalartikler og oversiktsartikler), kronikker, pasienthistorier, kommentarer og annet skal sendes inn via manuskriptsentralen. 

Nå som du har vært gjennom veiledningen er du klar til å sende inn ditt manuskript:

Send inn manuskript