Kjære leser

Når du mottar denne utgaven av tidsskriftet, står vi ikke bare overfor et nytt år, men et helt nytt tiår. Allerede! Å tenke tilbake på hva som er oppnådd det siste tiåret blir vel noe å bruke juleferien på. «Ti-tallet» har for eksempel gledet oss med alt fra nye norske og nordiske kostråd, offentlige handlingsplaner og retningslinjer og samarbeid med matbransjen, til evige debatter og ny-gamle dietter å irritere seg over. Selv om vi har lært mye, er det interessant å se at vi stort sett diskuterer det samme som for ti år siden – brennaktuelle temaer som bærekraft og tarmbakterier sto for eksempel også på agendaen i tidsskriftet i 2009.

For kort tid siden ble «Utviklingen i norsk kosthold» lansert av Helsedirektoratet, og her kan vi særlig se et betydelig redusert forbruk av sukker og sukkerholdig drikke det siste tiåret, og samtidig en økning i grønnsaksforbruket. Stadig flere har blitt opptatt av å spise sunt og uttrykt kjennskap til kostrådene. Andre trender har derimot gått i feil retning, slik som redusert inntak av fisk, frukt og matpoteter. Forhåpentligvis vil vi snart få nye kostholdsundersøkelser med flere detaljer enn hva man kan få ut av matvareforsyningstall.

2019 blir kanskje husket som «kjøtt-året». Det startet allerede i januar da EAT-Lancet-rapporten om kosthold for «planetens helse» ble lansert (lanseringen er omtalt på ntfe.no) og anbefalte et drastisk kutt i kjøttinntaket (i snitt 14-28 gram rødt kjøtt per dag). Etter dette har det så å si daglig har det stått artikler og debattinnlegg om positive og negative sider ved kjøtt og kjøttproduksjon i avisene, mens nye lanseringer av plantebaserte alternativer har fått stor oppmerksomhet. I oktober ble diskusjonen om helseeffektene av å spise mindre rødt kjøtt videreført med en serie kontroversielle metaanalyser som omtales i dette nummeret av representanter fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt og Animalia. Interessen vil nok fortsette langt inn i det neste tiåret.

Kjøtt bugner det av på bordene i desember, men det er vel lite som gir så mye julestemning som lukten av risengrynsgrøt med kanel? Vår lille julebonus i år er derfor en hyggelig artikkel av Annechen Bahr Bugge om grøtens, og julegrøtens, historie og status.

På selveste julaften ville vår alles ernæringsprofessor Kaare Norum blitt 87 år gammel. Den triste nyheten om at han døde 22. november kom like før dette nummeret ble fullført. Redaksjonen er stolte og takknemlige for å ha hatt Kaare som bidragsyter til tidsskriftet, blant annet med en artikkel om fedme og kreft i 2018. Dette er noe vi kommer tilbake til i 2020.

Vi hilser alle velkommen tilbake til tidsskriftet i 2020, og ønsker dere i mellomtiden en riktig god jul!