FENS 2019: Malnutrition in an obese world – European perspective

15.-18. oktober 2019 var det duket for den 13. Europeiske ernæringskonferansen til Federation of European Nutrition Societies (FENS).

Årets arrangør var engelske The Nutrition Society, som valgte å legge konferansen til Dublin, Irland. At den engelske organisasjonen valgte å legge konferansen til et EU-land var neppe tilfeldig. Med bare få uker unna Brexit, ble det påpekt av hele tre forskjellige talere under åpningsseremonien at et samarbeid mellom UK og EU er essensielt for folkehelsearbeidet.  

FENS består av ulike organisasjoner innen ernæring og helse fra ulike land. Konferansen arrangeres hvert fjerde  år, og alternerer med blant annet den internasjonale ernæringskonferansen, som arrangeres om to år i Tokyo. Årets tema var «Malnutrition in an obese world: European perspective”. Konferansen varte i fire dager, og hadde også i år et svært variert program med et titalls ulike parallellsesjoner hver time. Norge var representert i flere av foredragene; Anne Lise Brantsæter (FHI) snakket om norsk jodforskning, Helle Margrethe Meltzer (FHI) snakket om bærekraftig matproduksjon i Norden og Marit Zinocker (Bjørknes Høgskole) snakket om ultra-prossesert mat. Norge var også representert med en rekke postere, presentert av Øydis Ueland og Ida Synnøve Grini (Nofima), Ida Henriette Caspersen og Marianne Abel (FHI), og Helene Dahl, Anthea Van Parys, Marte Trollebø, Cathrine Horn og Vegard Lysne (UiB).

Ettersom konferansen var stor, med mange parallelle sesjoner, var det ikke mulig å få med seg alt. Under følger en oppsummering av to utvalgte foredrag fra det vi fikk med oss. På ntfe.no kan du lese om flere interessante temaer som ble dekket, deriblant markedsføring og kommunikasjon, kunstige søtstoffer og ultra-prosessert mat.

Åpningstale fra WHO

João Breda, leder for Verdens helseorganisasjons (WHO) europeiske kontor for forebygging og kontroll av ikke-smittsomme sykdommer, var hovedtaler på åpningsdagen tirsdag 15. oktober.

Bredas tale fikk garantert flere i salen til å våkne, da han innledningsvis påpekte at utviklingen i Europa går for sakte. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling innen 2030 involverer alle ernæring direkte eller indirekte. Dersom utfordringene knyttet til ernæring ikke adresseres, vil man ikke kunne nå målene for bedre folkehelse. 

Det finnes i dag både rammeverk, verktøy og god evidens for hvilke folkehelsetiltak som er mest kostnadseffektive. Dette oppsummeres blant annet av WHO i publikasjonen «Tackling NCDs – best buys». Likevel går ernæringsarbeidet sakte, blant annet fordi politikken ikke henger med på alle områder. Utviklingen er i tillegg svært ujevn mellom land.

Én risikofaktor Breda brukte mye tid på å snakke om, er saltinntak. Saltreduksjon trekkes frem som noe av det viktigste man kan gjøre for folkehelsen i Europa, og er vist å ha den høyeste ROI (return on investment) for samfunnskostnader. Viktigheten av å redusere inntaket av salt, samt sukker, gikk igjen gjennom hele konferansen.

Norsk jodforskning

Anne Lise Brantsæter, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), holdt samme dag et interessant innlegg om en norsk jodstudie: Inadequate iodine intake is associated with subfecundity in mild-to-moderately iodine deficient Norwegian women. Studien undersøkte effekt av jodstatus på tiden det tok for norske kvinner å bli gravide (>12 måneder hvor man prøver å bli gravid). Det ble brukt data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og 56,416 graviditeter var med i analysen. Eksponeringsvariabelen var kalkulert jodinntak basert på FFQ i svangerskapsuke 22. Utfallet ble målt i antall måneder med regelmessig samleie før kvinnen ble gravid (spørreskjema i svangerskapsuke 15). I Norge er det svært få kilder til jod i kostholdet (hvit fisk og meieriprodukter), og FFQ er derfor en egnet måte å få oversikt over kvinnenes jodinntak på. 

Prevalensen av graviditet etter mer enn 12 måneder med prøving var på 10,8 %. Medianen for jodinntak var 121 mikrogram per dag. Ved både for lavt og for høyt inntak av jod i forhold til behovet, økte risiko for at det tok mer enn 12 mnd før kvinnen ble gravid. Anbefalingen for gravide er 150 mikrogram jod per dag, mens behovet er estimert til 95 mikrogram per dag. I sensitivitetsanalysen ekskluderte man de som hadde økt jodinntaket under svangerskapet, og da flatet kurven ut, noe som indikerer at kun for lite jod påvirker tiden det tar å bli gravid.

Brantsæter påpekte at resultatene ikke kan si noe om kausalitet, men at funnene støttes i en lignende studie. 

Les mer om konferansen på våre nettsider, ntfe.no!

Interessekonflikter: Ingen