Bokomtale: Lovprising av plantebasert kosthold

TITTEL Plantebasert kosthold

FORLAG Frisk

FORFATTERE Nina C Johansen, Tanja Kalchenko og Mari Hult

ANTALL SIDER 222

Boka er utgitt på Frisk forlag, som gir ut helse- og selvhjelpsbøker, og som skriver følgende som seg selv på sine nettsider: «Bøkene våre gir tydelige svar, raske resultater og er alltid basert på kunnskap fra pålitelige kilder». Forfatterteamets bakgrunn er: en med mastergrad i samfunnsernæring fra OsloMet, en lege og en kokebokforfatter og blogger, og har slik sett gode forutsetninger for å formidle kunnskapsbasert kostholdsinformasjon.

Boka består av en innledning og fire deler, samt en omfattende referanseliste. I innledningen defineres et plantebasert kosthold som bestående av alle typer plantekost, og lite eller ikke noe kjøtt, fisk egg eller meieriprodukter. Forfatterne går så gjennom du ulike variantene, f.eks. vegan, pescetarianer, fleksitarianer, og understreker at man ikke trenger å være veganer for å nyte helsefordelene et plantebasert kosthold kan tilby.

Del 1 handler hvorfor forfatterne anbefaler et plantebasert kosthold. Her gjengir forfatterne bakgrunnen for Helsedirektoratets kostråd, og forklarer hvorfor disse bygger på kunnskapsoppsummeringer. Det advares også på det sterkeste mot å velge ut den litteraturen som stemmer med sin egen overbevisning (såkalt «cherry-picking») slik de hevder at kjøttindustrien gjør. Videre skriver forfatterne at «I denne boken vil vi så langt som et er mulig sitere seriøse fagpanel som baserer sine råd på oppsummert vitenskap». Dette lover godt.

Teoridelen starter med å henvise til kjente kunnskapsoppsummeringer som viser at plantebasert kost er assosiert med lavere KMI, lavere forekomst av type 2 diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer samt lengre levealder. Litt mer spekulativt blir det når forfatterne også hevder at plantebasert kost «bremser aldringsprosessen» og gir færre kviser. De nevner heller ikke at så å si all dokumentasjon baserer seg på observasjonsstudier, og at man ikke finner de samme assosiasjonene hos europeiske vegetarianere (EPIC-studien) som det man fant blant adventistene i USA og Canada. Det nevnes heller ikke mulige negative effekter som er assosiert med vegetarkost som for eksempel at det ble funnet økt forekomst av benbrudd i EPIC-studien. Tvert imot siteres kun artikler som viser en negativ effekt av melk og meieriprodukter, så her faller forfatterne i den kirsebær-fella de advarte mot innledningsvis.

Del 2 handler om de negative effekten av kjøtt, fisk og meieriprodukter. Her kommer argumenter på løpende bånd, om hvorfor man bør slutte med disse matvarene. Det gis detaljerte beskrivelser av sykdommer, miljøgifter, dårlig dyrevelferd og manglende bærekraft. Det er denne delen av boken jeg liker dårligst, fordi jeg oppfatter dette som et forsøk på å skremme folk fra å unngå kjøtt, fisk og meieriprodukter totalt.

Del 3, Hvordan sette sammen et sunt, plantebasert kosthold fungerer derimot fint. Det gis praktiske råd om hvordan man skal dekke behovet for viktige mikronæringsstoffer – og sørge for et balansert kosthold i ulike livsfaser. Jeg vil tro at leserne her kan finne masse nyttig informasjon. Det samme gjelder del 4 som inneholder oppskrifter på plantebasert frokost, lunsj, middag og desserter. Jeg har selv testes ut «Byggotto med sopp og erter», «Spaghetti bolognese med linser», «Chili sin carne» og «Ovnsbakt blomkål» som smakte veldig godt. Det eneste unødvendige i dette kapitlet er bemerkninger som «pass på at pastaen er uten egg» etc., som om man forutsetter at jeg som leser vil følge et helt vegansk kosthold. Til tross for dette, synes jeg at boka var interessant lesning, og den kan sikkert passe fint for personer som ønsker å spise mer plantebasert mat.

Interessekonflikter: Ingen