Nytt fra ernæringsforskningen

Et utvalg av nye studier fra norske forskningsgrupper

Få spiser i tråd med nasjonale kostråd i en multietnisk populasjon

Det er en etablert myte at enkelte etniske minoriteter har dårligere kosthold enn andre befolkningsgrupper i Norge. Garnweidner-Holme og medarbeidere ved OsloMet utfordrer denne «myten» med sin nye publikasjon (1). I en tverrsnittsstudie kartla de etterlevelsen av de nasjonale kostrådene i et multi-etnisk populasjon bestående av 237 gravide kvinner. 54 % hadde et annet morsmål enn norsk. Deltagerne ble rekruttert fra fem diabetespoliklinikker i Oslo-området der de deltok i en studie om bruk av en app for smarttelefon (2).

Alle kvinnene fylte ut et matvarefrekvensskjema som besto av 41 spørsmål. Alle deltagere var gravide og svarte på hva de hadde spist før de hadde fått diagnosen svangerskapsdiabetes. I etterkant satte forskerne en poengsum for hver deltager, i henhold til hennes inntak av sunne matvarer.

Som forventet, viste resultatene at deltagerne hadde lav gjennomsnittlig poengsum dvs. lav etterlevelse av nasjonale kostrådene. Det overaskende var at kvinner som ikke hadde norsk som morsmål spiste sunnere enn kvinner med norsk som morsmål. Inntaket av enkelte matvaregrupper varierte også med kvinnenes fødeland. Resultatene viste derimot ingen sammenheng mellom inntekt og grad av etterlevelse til de nasjonale kostrådene

Det var spesielt anbefalingene for fisk, rødt kjøtt, fullkorn, grønnsaker, frukt og bær som ikke ble oppfylt. Forskerne konkluderer med at kostholdsinformasjon til gravide bør rettes spesifikt mot disse matvarene.

Gratis skolemat reduserer sosiale ulikheter

Vik og medarbeidere ved Universitetet i Agder har undersøkt effekten av et gratis, sunt skolemåltid hver dag i ett skoleår (3). Endepunkter var barnas inntak av sunne matvarer på skolen, vektstatus og hvordan sosioøkonomisk status påvirket resultatene.

Studien var ikke randomisert, men en referansegruppe ble brukt til sammenligning av barns inntak av mat på skolen. Totalt deltok 164 barn; 55 i intervensjonsgruppen og 109 i referansegruppen. Deltagere i intervensjonsgruppen fikk servert et gratis, sunt skolemåltid hver skoledag i ett år. Alle fylte ut et spørreskjema om matfrekvens ved studiestart, etter fem måneders oppfølging og etter ett år. Antropometriske målinger ble også gjort på de samme tidspunktene. En indeks for sunne matvaner ble beregnet på basis av inntaket av 13 matvarer. Hvert barn fikk en skår fra 0 til 13, der 0 var lavest grad av sunne matvarer og 13 var høyeste grad av sunne matvarer.

Resultatene viste en større økning i skåren for sunn mat for intervensjonsgruppen sammenlignet med referansegruppe. Intervensjonsbarna hadde en signifikant økning i BMI z-skår mellom baseline og oppfølging, men dette var ikke tilfelle i referansegruppen. Dette funnet var noe uventet, og forfatterne spekulerer i om det skyldes at barna fikk forsyne seg fritt fra en buffet, og dermed har spist større porsjoner med mat. Ut fra studiedesignet er det vanskelig å vite om vektutviklingen var naturlig eller uheldig, men dette bør undersøkes nærmere.

I intervensjonsgruppen hadde barna med lavere sosioøkonomisk status en betydelig bedring i matscoren sammenlignet med kontrollbarn med lavere sosioøkonomisk status (forskjell på 2,8 mot 0,94). Blant barn med høyere sosioøkonomisk status fant man ingen signifikant forskjell mellom gruppene.

Forfatterne konkluderer med at vet å servere et gratis skolemåltid i ett år, økte barnas inntak av sunn mat, spesielt blant barn med lavere sosioøkonomisk status.

Oppdaterte tall om næringsinnholdet i sjømat

Bearbeidede sjømatprodukter er en viktig del av den norske kostholdet, og det er viktig å ha gode data om hvilke næringsstoffer denne matvaregruppen inneholder. Aakre og medarbeidere (4) har analysert næringsinnholdet i vanlige sjømatprodukter som er tilgjengelige på det norske markedet.

Et utvalg sjømatprodukter ble samlet inn i tre påfølgende år fra 2015 til 2018, og analysert for makro- og mikronæringsstoffer.

I artikkelen presenteres tabeller over innholdet i ulike typer fiskekaker, fiskegratenger, panerte fiskeprodukter, fiskepudding, røkt laks, makrell i tomat, sardiner og kaviar.

Som forventet fant de at fete fiskeprodukter hadde det høyeste innholdet av EPA, DHA og vitamin D, mens magre fiskeprodukter hadde det høyeste innholdet av vitamin B12 og mineraler. Likevel viste det seg at noen magre fiskeprodukter (fiskegrateng og fiskekaker) også var gode kilder til EPA, DHA og D-vitamin.

Den største variasjonen av mikronæringsstoffer innen samme produktkategori var vitamin A og jod. Jod-nivået i fiskekaker varierte fra 10 til 110 μg per 100 g. Disse variasjonene kan skyldes at ulike fisketyper er brukt, samt naturlig, geografisk eller sesongvariasjon av jodinnholdet i fisk.

Noe som overrasket forskerne var den store variasjonen i næringsinnholdet fra år til år. Eksempelvis varierte innholdet av fett i fiskepåleggene (makrell i tomat og kaviar) fra forskjellige år, uten at de fant noen god forklaring på dette.

Forfatterne konkluderer med at dataene gir verdifull innsikt i sjømatprodukter som en kilde til viktige mikronæringsstoffer og fremhever viktigheten av disse produktene for ernæring og helse.

Interessekonflikter: Ingen

Referanser

  1. Garnweidner-Holme L TL, Henriksen L, Borgen I et al. Adherence to the Norwegian dietary recommendations in a multi-ethnic pregnant population prior to being diagnosed with gestational diabetes mellitus. Food Sci Nutr 2019;00:1–10. 2019.

  2. Borgen I, Garnweidner-Holme LM, Jacobsen AF et al. Smartphone application for women with gestational diabetes mellitus: a study protocol for a multicentre randomised controlled trial. BMJ Open. 2017 Mar 27;7(3):e013117.

  3. Vik FN, Van Lippevelde W, Øverby NC. Free school meals as an approach to reduce health inequalities among 10-12- year-old Norwegian children. BMC Public Health. 2019 Jul 16;19(1):951.

  4. Aakre I, Naess S, Kjellevold M et al. New data on nutrient composition in large selection of commercially available seafood products and its impact on micronutrient intake. Food Nutr Res 2019;63.