Referat fra NSEs høstseminar: Tarmhelse

Torsdag 24. oktober gikk det årlige ernæringsseminaret av stabelen på Høyskolen Kristiania. Norsk Forening for Ernæringsvitenskap (NFE) og Norsk Selskap for Ernæring (NSE) arrangerer seminaret annen hver gang. I år var det NSE som hadde ansvaret for arrangementet. Temaet for årets seminar var tarmhelse, og det var så stor interesse for temaet at arrangementet ble helt utsolgt, og flere fikk ikke plass.

Mikrobiota

Førsteamanuensis og ernæringsforsker ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, Siv Kjølsrud Bøhn, åpnet seminaret med å snakke om mikrobiota. Hun har tidligere skrevet om dette temaet med tittelen «Farmen i tarmen» i Norsk Tidsskrift for Ernæring (nr. 1 og 2/2017). Som Kjølsrud Bøhn forklarte, finner vi de fleste av kroppens bakterier i tarmen, og noen bakterietyper kan gi økt risiko for sykdom mens andre kan virke beskyttende. Det kan se ut til at en dårlig fungerende mikrobiota er forbundet, ikke bare med tarmsykdommer, men også med sykdommer i andre organer. Tarmfloraen ser også ut til å bli påvirket hele livet og er sannsynligvis en viktig link i forhold til hvordan miljø/kosthold/livsstil kan påvirke sykdomsrisiko. Man har funnet forskjeller i mikrobiota mellom syke og friske, og mellom slanke og personer med fedme.

Det er også funnet en forskjell i spedbarnets bakterieflora blant barn som er født med keisersnitt eller vaginalt. Det totalet antallet bakterier i tarmen hos nyfødte er svært lavt, men øker drastisk i løpet av det første leveåret. I de første månedene får barnet tilført bakterier via amming, og det kan se ut som at barn som har fått brystmelk er beskyttet mot en rekke sykdommer. Morsmelkerstatning gir en annen tarmflora enn ved amming. Perioden fram til tre års alder er sannsynligvis den viktigste livsepoken med tanke på å etablere tarmfloraen, og mikrofloraen som er etablert innen utgangen av barndommen ser ut til å holde seg noenlunde stabil inntil alderdommen.

Irritabel tarm-syndrom

Professor i gastroenterologi og ernæring ved Haukeland Universitetssykehus, Trygve Hausken, snakket om mageplager og IBS, irritabel tarm-syndrom. Han mener IBS koster samfunnet mer enn kreft. Irritabel tarm er i henhold til Roma IV-kriteriene: Tilbakevendende magesmerter, minst 4 dager/måned som har vart i to måneder og i tillegg har følgende ledsagende tarmsymptomer (minst én av tre):

  1. Relatert til defekasjon

  2. Relatert til endring av avføringshyppighet

  3. Relatert til endring i avføringskonsistens

Ved Haukeland har de en to dagers ”IBS-skole” hvor gastroenterolog, ernæringsfysiolog, psykolog, fysioterapeut og NAV er involvert. Mange med IBS er borte fra jobb og skole eller har redusert produktivitet i arbeidslivet på grunn av mageplagene. Det er vanskelig å stille en diagnose ettersom man ikke finner noe på vanlige undersøkelser og det må spesialtester til for å avdekke den lavgradige inflammasjonen som IBS er. Hausken forklarte at IBS ikke er en farlig diagnose, som betyr at man ikke dør av den, men den kan være plagsom.

I dag blir blant annet lav-FODMAP brukt til behandling av IBS, og fysisk aktivitet er også viktig. I tillegg kan man bruke forskjellige medikamenter avhengig av om man plages av forstoppelse eller løs mage. Mange tyr til alternativ medisin, og en mengde preparater og metoder påstås å hjelpe, men det er generelt dårlig evidensgrunnlag. Hausken råder pasientene til å lytte til sunn fornuft, sin kropp og høre på legen sin. Det forskes nå på om pasienter med IBS kan bli bedre med fekaltransplantasjon; at de får tilført avføring fra friske personer med mangfoldig tarmflora. Hausken har tro på at dette kan bli en vanlig behandling på sikt.

Hva påvirker tarmfloraen?

Lege i spesialisering ved Seksjon for fordøyelsessykdommer ved Oslo universitetssykehus, Johannes Espolin Roksund Hov, problematiserte om tarmfloraen er styrt av genene våre eller av kostholdet. Når det gjelder utvikling av enkelte sykdommer, så har genene en viss betydning, men tarmfloraen er vist å ha større betydning. Tvillingstudier har vist at genene former tarmfloraen og at eneggede har likere tarmflora enn toeggede. Endrer man kosten, ser man en rask endring i tarmfloraen. Om denne endringen er god eller dårlig, kommer an på kostholdet. Et kosthold som gir en tarmflora rik på ”snille bakterier” er fordelaktig, og enkelte studier viser at et plantebasert har en mer positiv effekt på tarmfloraens mangfold enn animalske matvarer.

Tilsetningsstoffer og tarmhelse

Høyskolelektor ved Bjørknes Høyskole, Marit Kolby Zinöcker, holdt innlegget «Tilsetningsstoffer - er vi føre var?». Tilsetningsstoffer i seg selv trenger ikke være skadelige, men Kolby Zinöcker mener vi vet for lite om hvordan de forskjellige stoffene samlet påvirker oss. Ofte blir tilsetningsstoffene testet på dyr og det er ingen krav til humane forsøk før godkjenning. Tilsetningsstoffer blir heller ikke testet med hensyn til effekt på tarmflora, og i dyrestudier har man sett en sammenheng mellom enkelte former for tilsetningsstoffer og redusert tarmhelse.

Zinöcker fokuserte sitt innlegg på konsistensmidler, og mente at karboksymethylcellulose (CMC, E466-E67), polyforbat-80 (P-80, E433), karragenan (E407) og monoglyserider bør skape en viss bekymring. Forskere har funnet en sammenheng mellom CMC og P-80 og inflammasjon (kolitt) og metabolsk syndrom i mus, samt økt tumorvekst som følge av inflammasjonen. Det har også blitt funnet en sammenheng mellom karragenan og monoglycerider av fettsyrer og tarminflammasjon i andre dyrestudier. Det har blitt gjort en liten human studie som undersøkte betydningen av karragenan for personer med IBD. Gruppen som fikk placebokapsler fikk ikke tilbakefall av sykdommen, mens gruppen som fikk karragenen fikk tilbakefall. Sannsynlige og uheldige mekanismer involvert kan være at tarmfloraens sammensetning og genuttrykk fører til økt uttrykk av pro-inflammatoriske molekyler, redusert tarmbarriere og redusert vekst av beskyttende mikrobe, som igjen kan medføre at inflammasjon øker vekstpotensial for patogene mikrober.

Zinöcker poengterte at forekomsten av tarmkreft i de yngre aldersgrupper er økende, og stilte spørsmålstegn ved om denne utviklingen kan tilskrives økt inntak av prosesserte matvarer med mange tilsetningsstoffer. Konsistensmidler og andre tilsetningsstoffer forekommer nå i flere produkter enn tidligere, og effekten av en slik «tilsetningsstoffcocktail» ikke har blitt forsket på, hevdet hun. I lys av mangel på humane studier og forskning på dette området var hennes konklusjon at «...den beste løsningen må være å unngå produkter som inneholder de konsistensmidlene som har vist skadelig effekt hos forsøksdyr.» Zinöcker uttrykte skepsis til EUs mattrygghetsorgan EFSAs vurderinger.

Miljøgifter

Merete Eggesbø, forsker ved Folkehelseinstituttet snakket om sammenhengen mellom miljøgifter og tarmflora og hvordan dette kan påvirke svangerskap og barnets helse. En FN/WHO rapport fra 2012 konkluderte med at syntetiske kjemikalier har alvorlige helseeffekter og utgjør en global helsetrussel. En rekke kroniske sykdommer øker i den vestlige verden: hormonelle sykdommer, diabetes, skjoldbruskhormonforstyrrelser, fedme, infertilitet, brystkreft, prostatakreft med mer. Syntetiske kjemikalier er mistenkt eller bevist delvis ansvarlig. For eksempel ble DDT forbudt for 40 år siden, men man finner det fortsatt i morsmelken til deltakerne i HUMIS/NOMIC-studien Eggesbø jobber med. Studien er en kohort av 2600 mor og barn, og nesten uansett hvilket helseutfall de ser på, hevder Eggesbø de finner at miljøgifter har en innvirkning for eksempel når det gjelder utvikling av ADHD og fedme.

Miljøgiftene barn i Norge i dag utsettes for har negativ virkning på vekt og nevropsykologisk utvikling. Hovedkildene til miljøgiftene er dessverre noe vi anbefales «mer av»; fisk og morsmelk. Eggesbø anbefaler derfor å ikke spise fisk som blir gamle, på grunn av opphopning av miljøgifter, og å være bevisst på mengder. Andre tips var å få vekk støv, lufte, rensefilter i vann og bruke produkter i dusjen med mindre kjemikalier. En dårligere tarmflora betyr nedsatt evne til avgiftning og høy eksponering for miljøgifter, som igjen fører til dårligere tarmflora - altså en negativ sirkel.

Kosthold og IBS

Klinisk ernæringsfysiolog Mari Eskerud snakket om ernæringsbehandling av IBS. Hun poengterte hvor viktig det er at pasientene har vært gjennom en utredning før de gjør endringer i kostholdet. NICE guidelines, lav-FODMAP og Canadian Association of Gastroenterology er evidensbasert behandling av IBS. NICE anbefaler at pasienter med IBS blant annet sørger for regelmessige måltider, drikker nok væske (i hovedsak vann) og begrenser inntaket av kaffe, alkohol og drikker med kullsyre. Ved Lav-FODMAP eliminerer man matvarer i 2-8 uker før de gradvis reintroduseres over flere uker. 70 prosent av pasientene har en effekt av lav-FODMAP. Veiledning av lav-FODMAP bør gis av helsepersonell, men mange utelukker matvarer på egenhånd. Dette kan gå ut over blant annet tarmflora, og det er derfor viktig at pasientene får veiledning av helsepersonell.

Fullkorn og tarmhelse

Ida Rud, forsker ved NOFIMA, snakket om industriell prosessering av fullkorn og hva det kan bety for tarmfloraen. Fullkorn er alle deler av kornet og daglig inntak av fullkorn er en viktig del av de norske kostrådene. Fullkorn er assosiert med redusert risiko for en rekke kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, overvekt og tykktarmskreft. Fullkorn har i tillegg gunstig effekt på fordøyelsen.

Rud snakket mye om ekstrudering, en prosess der forskjellige ingredienser omdannes til modifiserte varianter og nye produkter. Råmaterialet blir presset gjennom ekstruderen under høyt trykk og varme. Når produktet kommer ut får det gjerne ny form/struktur på grunn av redusert trykk og frigjøring av fuktighet og varme. Produkter som har blitt tilvirket ved bruk av ekstrudering er blant annet plantebaserte burgere, frokostblandinger og tyggegummi. Teknikken brukes også i 3D-printing av mat. Ekstrudering av korn gir nye fiberrike kornprodukter. Prosessen påvirker både kjemiske og strukturelle forandringer av materialet. Det kan påvirke graden av fordøyelighet og biotilgjengelighet av næringsstoffer. Det finnes begrenset kunnskap om hvilken betydning prosessen kan ha for tarmfloraen. Noen studier viser at denne prosesseringen kan påvirke tarmfloraen negativt, ved at det blir færre subtrattyper tilgjengelig for tarmbakteriene.

Fermentering av mat

Margit Vea avsluttet seminaret med et crash-kurs i fermentering og magevennlig mat. Hun kom med mange udokumenterte påstander og anekdotiske bevis, blant annet antydninger om at kraft hadde kurert kreft. Hun fikk mye pepper fra salen via spørsmålsappen Slido. Mange reagerte på at hun ble invitert til denne konferansen og at påstandene fikk stå uimotsagt ettersom hun var dagens siste foredragsholder.

Kort oppsummert var fagdagen meget interessant, hvor de heldige deltagerne fikk servert faglig påfyll til et høyaktuelt tema -som åpenbart har behov for mer forskning. Diskusjonene var relevante og spennende, med temperatur både underveis i programmet og i pausene. Rammene var flotte, og det samme var mat- og drikkeservering, og vi ønsker NSE vel overstått med både et vellykket og utsolgt seminar.

Alle presentasjoner fra fagdagen finnes på NSEs nettsider.