Disputassammendrag: Spedbarnsmat for fremtidig helse

Lege og leder for toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition, Christine Helle, disputerte 20. september for sin PhD-grad ved Universitetet i Agder med avhandlingen «Early Food for Future Health».

«Livsstilssykdommer er på toppen av samfunnskostnader i Norge og internasjonalt. Ikke-smittsomme sykdommer dominerer og utgjør nærmere 90 % av den totale sykdomsbyrden. Kosthold er den nest viktigste risikofaktoren for tidlig død etter tobakksbruk. Derfor er det behov for primærforebyggende tiltak», innleder Christine Helle. Helle betegner den perioden der spedbarnet skal tilvennes fast føde og familiens kosthold som et mulighetsvindu der grunnlaget for matvaner og smakspreferanser legges. I mulighetsvinduet kan sunne matvaner fremmes og senere livsstilssykdommer forebygges.

Målet for doktorgradsarbeidet var å utvikle, implementere og evaluere effekter av et e-læringsprogram kalt barnE-mat. BarnE-mat er en digital kostholdsveiledningsplattform for småbarnsforeldre utviklet for å fremme god måltidspraksis hos foreldre og sunt kosthold for barna.

Foreldre ble rekruttert da barna var mellom 3 og 5 måneder gamle, og ble tilfeldig delt inn i kontrollgruppe og intervensjonsgruppe. Foreldre i intervensjonsgruppen fikk månedlige e-poster med lenke til nettsiden i perioden fra spedbarnet var 6 til 12 måneder gammelt. Nettsiden inneholdt nyhetsbrev, oppskrifter og video med ulike tema som viste hvordan foreldrene kunne lage enkel, hjemmelagd spedbarnsmat tilpasset barnets alder. Etter hvert ble videoene tilpasset familie slik at familien kunne spise sammen når barnet var gammelt nok.

Foreldre svarte på spørreskjema da barnet var 5 måneder, 12 måneder og 24 måneder. Flesteparten av foreldrene rapporterte at filmene var relevante, enkle å forstå og godt tilpasset barnets alder. Etter 12 måneder rapporterte foreldre i intervensjonsgruppen at barna spiste mer frukt og grønnsaker, og hadde smakt på flere grønnsaker sammenlignet med barn i kontrollgruppen. Sammenlignet med kontrollgruppen var det en større andel av barna i intervensjonsgruppen som spiste frokost og middag sammen med familien og så mindre på TV/nettbrett under måltidet. Helle fant ikke de samme forskjellene mellom intervensjon og kontrollgruppe etter 24 måneder, men resultatene gikk i samme retning som ved 12 måneder. Det var heller ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt antropometri eller mødres måltidspraksis ved 12 eller 24 måneder. Resultatene må sees i lys as av et stort frafall av deltakere.

Sett i et samfunnsperspektiv kan en digital intervensjon være en godt egnet metode for å bidra til sunnere kosthold og bedre spisevaner blant barn gjennom tilpasset informasjon og veiledning til foreldre. Samtidig er det behov for digitale e-læringsprogram som kan følge og engasjere deltakere over tid. «Digitale intervensjoner kan være en god måte å informere foreldre på, fordi det er enkelt, lite ressurskrevende og kan nå ut til mange», avrunder Helle under hennes disputas.

Publisert arbeid:

  1. Helle C, Hillesund ER, Omholt ML, Øverby, NC. Early food for future health: a randomized controlled trial evaluating the effect of an eHealth intervention aiming to promote healthy food habits from early childhood. BMC Public Health, 2017, 17:729.

  2. Helle C, Hillesund ER, Øverby NC. Timing of complementary feeding and associations with maternal and infant characteristics: A Norwegian cross-sectional study. PLos One, 2018, 13(6).

  3. Helle C, Hillesund ER, Wills AK, Øverby NC. Evaluation of an eHealth intervention aiming to promote healthy food habits from infancy -the Norwegian randomized controlled trial Early Food for Future Health. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 2019, 16:1.

  4. Helle C, Hillesund ER, Wills AK, Øverby NC. Examining the effects of an eHealth intervention from 6 – 12 months of age on child eating behaviors and maternal feeding practices at 2 years of age- The Norwegian randomized controlled trial Early Food for Future Health. PLos One, 2019 14(8).