Mat for fremtiden

Erfaringer med et matlagings­kurs blant asylsøkere ved et integreringsmottak

Sammendrag

Bakgrunn: Tidligere studier viser at asylsøkere opplever flere utfordringer med å ha et sunt kosthold og at de har en høy forekomst av matusikkerhet. Å gi tilpasset helse- og kostholdsinformasjon kan være et forebyggende tiltak for å motvirke matusikkerhet hos denne gruppen. I samarbeid med en frivillig organisasjon ble det arrangert et 8-ukers praktisk-teoretisk matlagingskurs med asylsøkere som bodde på et integreringsmottak. Kurset baserte seg på undervisningsmateriellet ‘Sunn Start mat og helse’, utviklet av Helseetaten i Oslo kommune. Hensikten med studien var å undersøke deltakernes erfaringer med å delta på et matlagingskurs, og å se på hvordan kurset påvirket deres muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg.

Metode: Studien hadde en kvalitativ tilnærming. Beboere ved et integreringsmottak i Oslo ble invitert til å delta på kurset. Deltakere som hadde deltatt på kurset minst to ganger ble inkludert i studien. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med 11 asylsøkere. Intervjuene ble analysert med en tematisk tilnærming. Atferdsmodellen COM-B ble benyttet ved analysering av data.

Resultater: Informantene hadde positive erfaringer med å delta på praktisk-teoretisk matlagingskurs, og formidlet at kurset hadde gitt dem styrkede muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunnere matvalg. Matlagingskurset ble også brukt som en arena for å lære norsk. Samtidig ble økonomiske og språklige faktorer oppfattet som barrierer for hvorvidt målgruppen var i stand til å motta og anvende seg av kostholdsinformasjon.

Konklusjon: Tilpasset praktisk-teoretisk kostholdsinformasjon, basert på kultursensitive prinsipper og et positivt læringsmiljø, kan påvirke asylsøkeres muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg. Studien viser også betydningen av mat for å markere starten på et nytt liv. Å spise ‘mat for fremtiden’ kan kjennetegne situasjoner hvor endringer i håp om en bedre fremtid kan motivere til å ta sunnere matvalg. Resultatene av denne studien gir verdifull informasjon om hvordan man kan designe helsefremmende tiltak for asylsøkere og innvandrere.

Bakgrunn

Betingelser rundt migrasjonsprosessen kan øke asylsøkeres sårbarhet for helseproblemer (1, 2). Den første tiden i et nytt land oppstår det ofte endringer i kostholdet og mange må lære seg å handle inn og tilberede mat i et nytt miljø, noe som kan oppleves som uvant og vanskelig (3, 4, 5). Et nytt språk, utfordringer med å skaffe seg arbeid, begrenset tilgang til økonomisk statlig støtte, samt begrensede matkunnskaper medfører at asylsøkere har høyere risiko for å oppleve matusikkerhet (3, 6, 7). Matusikkerhet forekommer når mennesker mangler fysisk, sosial eller økonomisk tilgang til nok trygg og næringsrik mat for å kunne vokse og ha en sunn og aktiv livsstil (8-10).

Flere studier har vist at det å gi tilpasset helseinformasjon til nyankomne asylsøkere kan påvirke deres muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg. Dette kan virke forebyggende på kostholdsutfordringer og motvirke matusikkerhet hos denne gruppen (3, 11, 12, 13). På bakgrunn av dette ble prosjektet ‘Sunn Start mat og helse for innvandrere’ 2017-2020 igangsatt av Helseetaten i Oslo Kommune. Isamarbeid med en frivillig organisasjon ble det arrangert et matlagingskurs høsten 2017, som rettet seg mot asylsøkere som bodde på et integreringsmottak. Et slikt mottak er et botilbud for asylsøkere som har, eller sannsynligvis vil få, oppholdstillatelse (14).

Matlagingskurset ble planlagt og gjennomført etter COM-B modellen. COM-B er en modell for atferdsendring, som kan brukes for å utvikle intervensjoner. Den legger vekt på at atferd er en del av et system som involverer muligheter, ferdigheter og motivasjon, samt hvordan disse forholdene kan ha gjensidig påvirkning på atferd(15).

Matlagingskurset bestod av åtte kurskvelder. Hver kurskveld innebar en kombinasjon av teoretisk gjennomgang av ulikekostholdsrelaterte temaer og matlaging, knyttet til gjennomgått teori. Det teoretiske materiellet som ble benyttet, ‘Sunn start mat og helse’, fokuserte på hvordan man kunne spise sunt og variert til en rimelig pris. Materiellet baserte seg på Helsedirektoratets kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. ‘Sunn start mat og helse’ ble utviklet etter kultursensitive prinsipper, noe som innebar at informasjonen fokuserte på kunnskap, forståelse, respekt og tilpasning i møte med nyankomne innvandrere (16, 17, 18). Materiellet hadde et lettforståelig språk og inneholdt bilder som var relevante og gjenkjennende for målgruppen

Hensikten med studien var å undersøke hvordan asylsøkere opplevde å delta på matlagingskurs, samt å studere hvorvidt deltakelsen på kurset medførte at informantene hadde fått ytterligere muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunnere matvalg. For å få bedre innsikt i informantenes kostholdsutfordringer ble det også undersøkt om målgruppen opplevde at kostholdet deres hadde endret seg etter at de kom til Norge.

Metode

Studien hadde et kvalitativt forskningsdesign (19), og ble gjennomført i perioden oktober - desember 2017. Utvalget var asylsøkere fra et integreringsmottak som deltok på et matlagingskurs. Det ble benyttet kvalitative intervjuer for å få inngående informasjon om hvordan deltakerne hadde opplevd det å delta på et matlagingskurs. Intervjuene ga bedre innsikt i asylsøkernes livsverden, samt bedre forståelse for hvordan kurset kunne styrke deltakernes muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg.

Rekruttering

Da matlagingskurset ble påbegynt bodde det 137 asylsøkere på det aktuelle integreringsmottaket. Etter kontakt med ledelsen ved mottaket, ble beboerne informert om kurset på integreringsmottakets informasjonsmøter, hvor det også deltok tolk. I tillegg ble det delt ut skriftlig informasjon om kurset. Dag og tidspunkt for kurset ble tilpasset allerede eksisterende aktiviteter på integreringsmottaket.

Matlagingskurset

I alt 20 asylsøkere deltok på matlagingskurset. Kurset bestod av 8 kurskvelder som varte i 3 timer. Kurset ble gjennomført på et skolekjøkken som var 15 minutters gåavstand unna det aktuelle integreringsmottaket. Hver kurskveld deltok det 3-4 frivillige, som tilhørte en frivillig organisasjon. De frivillige var ansvarlige for å arrangere kurskveldene, samt å gjennomføre den teoretiske delen av kurset. Frivillige og deltakere samarbeidet om å lage maten på kurset.

Matrettene som ble laget på kurset hadde som mål å være sunne, rimelige og smakfulle. Det ble benyttet matvarer som var i tråd med Helsedirektoratets kostråd, som for eksempel grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Deltakere og frivillige fikk være med å bestemme hva slags matretter som skulle lages de ulike kurskveldene. Etter ønske fra deltakerne ble det laget ‘typisk norsk’ mat flere av kurskveldene. Et eksempel på dette var persillestuet sei og torskefilet, med tilhørende grønnsaker og poteter. I tillegg var det et mål at maten som ble laget på kurset kunne spises av samtlige deltakere, også i perioder hvor flere av dem fastet, og av religiøse grunner ikke kunne innta animalske produkter.

Da asylsøkerne ankom skolekjøkkenet de ulike kurskveldene ble de delt inn i små grupper, hvor frivillige og deltakere sammen gjennomgikk teori om ulike kostholdstemaer, samt oppskriften som skulle brukes denne dagen. Deretter fikk de ulike gruppene sitt eget kjøkkenområde, fordelte oppgaver og hjalp hverandre med matlagingen. Tabell 1 viser en oversikt over hvilke temaer som ble gjennomgått og hvilke matretter som ble laget de ulike kurskveldene.

Intervjuer og analyse

Det var ønskelig å få med så mange personer som mulig i studien. Derfor var det eneste inklusjonskriteriet for å få være med i studien at deltakerne hadde vært med på matlagingskurset minst to kurskvelder, slik at man kunne sikre at deltakerne hadde blitt gitt noe teoretisk informasjon. Deltakerne som møtte inklusjonskriteriet ble spurt om å delta på et intervju i etterkant av kurset. Av de 20 personene som deltok på kurset, tilfredsstilte 13 inklusjonskriteriene for å bli intervjuet. Av disse ønsket 10 å delta i studien. I tillegg ble det intervjuet 1 deltaker som kun deltok den første kurskvelden, da det var ønskelig å finne ut litt mer om hvorfor deltakeren kun deltok på kurset 1 gang. Til sammen deltok 11 i studien.

Førsteforfatter deltok på alle kurskvelder og gjennomførte samtlige intervjuer. Det ble gjennomført 9 intervjuer totalt; 2 av disse var gruppeintervjuer med 2 informanter sammen per intervju, der begge informantene ble stilt de samme spørsmålene. Intervjuguiden som ble utformet inneholdt enkle spørsmål om matlagingskurset, som ikke krevde at deltakerne hadde noen bakgrunnskunnskap. Samtlige informanter fikk tilbud om å benytte tolk ved intervjuene. Tolk ble benyttet ved 3 av intervjuene, mens de resterende 6 ble gjennomført av førsteforfatter på engelsk. Hvert intervju varte mellom 40 minutter og 2 timer og ble utført enten på private besøksrom på integreringsmottaket hvor informantene bodde, på rommet deres, eller hjemme hos førsteforfatteren. Intervjuene ble tatt opp med båndopptaker og transkribert verbatim.

De transkriberte intervjuene ble analysert ved bruk av en kombinert induktiv og deduktiv tematisk analyse, også kalt ‘hybrid approach’ (20). Denne analysemetoden kombinerer datadrevne koder og teoridrevne koder. Deduktive koder er koder som kan knyttes opp mot den teoretiske tilnærmingen, i dette tilfelle COM-B-modellen. Induktive koder knyttes mer direkte til teksten fra intervjuer og feltnotater. Denne analysemetoden inkluderte følgende trinn: 1) Å utvikle en kodebok, 2) undersøke reliabiliteten til kodene, 3) oppsummere data og identifisere tema, 4) finne meningsbærende enheter i teksten, 5) koble sammen kodene og identifisere tema, 6) bekrefte og legitimere kodede tema. Hovedtemaene som oppstod gjennom analysene var kostholdsendringer, opplevelser med å delta på et matlagingskurs, samt muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunne matvalg. Databehandlingsprogrammet NVivo ble brukt for å identifisere og organisere forskjellige temaer.

På grunn av innsamling av personopplysninger ble det søkt og innvilget godkjenning fra personvernombudet (NSD). I forkant av studien fikk alle de aktuelle deltakerne muntlig og skriftlig informasjon om studien på språket deltakerne selv foretrakk. De ble forklart at deltakelse på kurset var frivillig og at dette ikke hadde noen konsekvenser for deres asylsøknad. Både informanter, integreringsmottaket de kom fra og den frivillige organisasjonen som var involvert i denne studien har blitt anonymisert i publikasjonen av datamaterialet.

Tabell 1. Oversikt over kostholdstemaer og matretter som ble gjennomgått på matlagingskurset

Deltakelse

Kostholdstemaer

Matretter som ble laget

Kurskveld 1

16 deltakere,

2 frivillige

‘Hvordan spise variert og rimelig?’

Persillestuet sei med poteter og brokkoli

Kurskveld 2

8 deltakere,

3 frivillige

‘Bønner og linser’:

ulike proteinkilder

Linsecurry med chapati

Kurskveld 3

6 deltakere,

3 frivillige

‘Fisk og sjømat’: vitamin D og omega 3

Torskefilet på purreseng med poteter. Dessert: søtpotetpannekaker

Kurskveld 4

9 deltakere,

3 frivillige

‘Frukt, bær og grønnsaker’:

vitaminer og mineraler

Vegetarlasagne med spinat og fetaost.

Dessert: kesam og blåbær

Kurskveld 5

14 deltakere,

2 frivillige

‘Brød og korn’: fiber

Grønnsakssuppe med grovbrød ved siden av

Kurskveld 6

15 deltakere, 4 frivillige

‘Å bruke grønnsaker på en kreativ måte’

Pizza med blomkålbunn

Kurskveld 7

13 deltakere,

3 frivillige

‘Tur i butikk’: å finne sunn og billig mat i butikken

Kveldsmat med brødskiver og pålegg

Kurskveld 8

15 deltakere,

3 frivillige

‘Tradisjonsmat’: tradisjonsmat fra ulike land

Injera og eritreiske sauser. Dessert: pepperkaker

Resultater

Tabell 2 beskriver informantene og hvor mange kurskvelder de deltok på. Informantene som var med på kurset var i alderen 19-44 år. Den første kvelden deltok 16 deltakere på matlagingskurset. Deres kom hovedsakelig fra Syria og Eritrea. Etter de første 4 kveldene ble antallet deltakere 14, noe som holdt seg stabilt de resterende 4 kveldene.I alt9 av 11 informanter kom fra Eritrea, mens 1 kom fra Syria og 1 fra Sør-Asia. Samtlige deltakere, med unntak av 1, var kvinner. Det var 10 informanter som hadde bodd i Norge under 1 år. I gjennomsnitt deltok informantene på 6 kurskvelder.

Tabell 2. Oversikt over studiens informanter og antall kurskvelder de deltok

Informant

Aldersklasse

Kjønn

Opprinnelsesland

Oppholdstid i Norge

Antall kurskvelder

1

20-29

Kvinne

Syria

8 måneder

1

2

20-29

Kvinne

Eritrea

6 måneder

4

3

30-39

Kvinne

Eritrea

6 måneder

8

4

40-49

Mann

Eritrea

1 år og 6 måneder

7

5

30-39

Kvinne

Eritrea

9 måneder

4

6

20-29

Kvinne

Eritrea

9 måneder

7

7

40-49

Kvinne

Sør-Asia

9 måneder

7

8

20-29

Kvinne

Eritrea

9 måneder

6

9

20-29

Kvinne

Eritrea

9 måneder

7

10

> 20

Kvinne

Eritrea

10 måneder

7

11

30-39

Kvinne

Eritrea

10 måneder

8

Hovedfunn

Presentasjonen av resultatene følger de fem hovedtemaene som oppstod gjennom analysen: Kostholdsendringer, opplevelser med å delta på et matlagingskurs, samt muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunne matvalg.

Kostholdsendringer

Intervjuene avdekket at samtlige informanter hadde opplevd visse kostholdsutfordringer da de først kom til Norge, og overgangen til et nytt matmiljø ble flere ganger beskrevet som krevende. Informantene fortalte at det tok tid å venne seg til de nye matvarene og måltidene i et nytt land, og flere beskrev at de ikke likte norsk mat da de først kom hit. Mange syntes også det var utfordrende å vite forskjellen på de ulike matvarene da de oppsøkte norske matbutikker. Dette hadde også innvirkning på kostholdet deres, da flere fortalte at de spiste lite i tiden etter ankomst, og at de kun handlet mat de var trygge på:

Det tok tid å finne ut av hva slags matvarer som fantes i butikken og i begynnelsen handlet vi kun de matvarene vi visste om fra før, så vi kjøpte mest grønnsaker.

(Informant 2)

De fleste beskrev at de hadde beholdt mange av de samme matvanene som de hadde hatt da de bodde i hjemlandet. Samtidig fortalte de fleste at de hadde implementert enkelte kostholdsendringer etter at de kom til Norge. En av informantene fortalte at hun hadde begynt å spise pølser og iskrem etter at hun kom til Norge, fordi hun synes det var lettvint, samtidig som at det smakte godt. Flere uttrykte også at de hadde fått et økt fiskeinntak etter at de kom til Norge, og at de hadde byttet ut fint brød med grovt brød.

Opplevelser med å delta på matlagingskurs

Gjennom hele kursperioden foregikk det et godt samarbeid mellom deltakere og frivillige, ved at deltakernes erfaringer, ferdigheter og kunnskap knyttet til matlaging ble en læringsarena for de frivillige. Samtidig hadde de frivillige språkkunnskapen som skulle til for å lese oppskrifter og helseinformasjon og flere av dem hadde også mye kunnskap om hva slags matvarer som var viktige å spise og hvorfor disse var gunstige for kroppen.

Samtlige informanter beskrev matlagingskurset som et positivt tiltak og fortalte at de følte seg inkludert og akseptert både blant de frivillige og de andre deltakerne. De sa at de hadde fått ny kunnskap og at de hadde inngått nye vennskap, og fortalte samtidig om gode opplevelser de hadde hatt på kurset. Én av informantene oppga dette som en av hovedgrunnene til at hun valgte å delta så ofte på matlagingskurset:

De på kjøkkenet er veldig hyggelige og ønsker oss alltid velkomne når vi kommer. De tenker ikke at du er annerledes fordi du kommer fra et annet land, og de er ikke rasistiske. De tenker ikke at alle er like, men aksepterer meg som en person som er en del av det norske samfunnet på lik linje med alle andre.

(Informant 7)

Det var også én deltaker som kun deltok den første kvelden, fordi hun ikke fikk tid til å være med på kurset på grunn av skole- og jobbforpliktelser. Denne informanten nevnte at hun muligens hadde deltatt oftere på kurset dersom det hadde blitt gjennomført på integreringsmottaket, slik at hun ikke hadde behøvd å forlate mottaket for å delta.

Muligheter

Flere informanter trakk fram at de hadde manglende økonomisk tilgang i hverdagen og at dette gjorde det utfordrende for dem å spise sunt:

Hvis du har penger kan du spise sunt, men hvis du ikke har det blir det vanskelig. Det er ikke vanskelig å lage eller spise sunn mat, men det er utfordrende å ha nok penger til å kjøpe inn sunne matvarer.

(Informant 4)

Informantene fortalte at de manglet tilgang til kjøkkenfasiliteter og utstyr på asylmottaket som de trengte for å lage mat, særlig deres tradisjonelle matretter. Noen beskrev også at det var skitne kjøkkenfasiliteter på mottaket, som gjorde det lite fristende for dem å oppholde seg på kjøkkenet lengre enn de var nødt til.

Til tross for at flere av informantene nevnte at de hadde manglende muligheter i hverdagen og på integreringsmottaket, kom det frem at matlagingskurset hadde gitt dem flere muligheter. Blant annet fortalte informantene at kurset ga dem mulighet til å få bedre kjennskap til rimelige og næringsrike matvarer. Samtidig fikk de også mer kunnskap om hvordan de kunne lage matretter som ikke kostet så mye, noe sitatet nedenfor belyser:

Nå forstår vi bedre hvordan vi kan ha et sunt kosthold og vi vet hvor og hvordan vi kan kjøpe billige matvarer, fordi vi har lært det på matlagingskurset.

(Informant 6)

Informantene uttrykte også at de satte stor pris på å få muligheten til å komme til et rent og velutstyrt kjøkken for å lage mat:

Det føles som om jeg er på mitt eget kjøkken når jeg er med på matlagingskurset; vi bruker god tid og har det morsomt. Jeg har lært mye og fått masse nyttig informasjon der.

(Informant 3)

Det kom også frem noen utfordringer knyttet til kurset. Blant annet fortalte enkelte informanter at oppskriftene fra matlagingskurset tok litt tid å lese og forstå, fordi de var nedskrevet på norsk. Da informantene ofte hadde begrenset med tid på seg til å lage mat på mottakets felleskjøkken, erfarte flere at de ikke fikk tid til å tilberede rettene de hadde lært seg å lage gjennom matlagingskurset.

Andre fortalte at de ikke tok seg råd til å kjøpe inn nye ingredienser hvis de kun skulle bruke dem til én spesifikk rett. Noen sa også at de foretrakk å tilberede maten de var vant til fra hjemlandet, fordi de visste hvor de kunne få tak i disse ingrediensene rimelig.

Ferdigheter

Med unntak av én deltaker, var det kvinner som deltok på matlagingskurset. De fleste fortalte at de hadde mye erfaring med å lage mat fra hjemlandet, men forklarte at tilberednings-metodene som ble brukt i Norge var nye for dem. Informantene sa også at de hadde noe kunnskap om sunne matvarer og matretter fra hjemlandet. I tillegg kom det fram at noen av dem hadde litt kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse, og at det de spiste kunne innvirke på helsen deres. De fortalte blant annet om tradisjonell grøt og brød som inneholdt fullkorn, noe de anså som viktig å spise for å ha en god fordøyelse. Likevel uttrykte de fleste at de hadde fått lite eller ingen systematisk opplæring i hjemlandet om hvordan de kunne ha et sunt kosthold. Noen fortalte også at den ustabile situasjonen i hjemlandet deres hadde ført til at kosthold og helse ikke hadde blitt prioritert av de respektive myndighetene. Mange sa at de først fikk informasjon om dette gjennom matlagingskurset og beskrev at de tidligere hadde hatt en oppfatning av at det å ha et sunt kosthold kun var forbeholdt eldre eller syke.

Samtlige informanter fortalte at de ofte brukte mer olje og salt da de lagde maten de var vant til fra hjemlandet. Mange sa også at de hadde vært vant til å bruke øyemål istedenfor å måle opp ingrediensene de skulle bruke da de tilberedte mat i hjemlandet. Flere fortalte at matlagingskurset hadde gjort dem mer bevisst på hvordan de kunne begrense inntaket av for eksempel fett, salt og sukker.

Informantene beskrev at den teoretiske undervisningen som ble gitt på kurset hadde gitt dem mer kunnskap om hvordan de kunne tilberede norsk mat, og flere fortalte at de hadde likt å tilberede de ‘norske’ fiskerettene. Gjennom aktiviteten ‘tur i butikk’, ble det opplyst om hva slags matvarer som kunne regnes som næringsrike og hvorfor disse matvarene var gunstige å spise. Under denne aktiviteten stilte deltakerne mange spørsmål, blant annet om hva slags fisketyper og hvilke meltyper som var sunnest. Informantene fortalte at matlagingskurset hadde gitt dem en bedre forståelse av hvorfor enkelte matvarer, som for eksempel fisk, grove kornprodukter, linser og bønner, var viktige å spise, samt hvordan de kunne skille sunne matvarer fra de mindre sunne i butikken:

Jeg ble overrasket over det jeg lærte om fettinnholdet i melk. Tidligere var jeg ikke klar over at de ulike melketypene hadde forskjellig farge fordi de hadde forskjellig fettinnhold. Jeg trodde bare at det var forskjellige leverandører og kjøpte derfor den billigste jeg fant. Men nå, når jeg vet hvorfor er jeg mer bevisst på å kjøpe melka med minst fettinnhold når jeg er i butikken.

(Informant 3)

Mange informanter oppga at de brukte matlagingskurset som en arena for å lære norsk. På kjøkkenet ble det ofte skrevet opp norske ord på tavla; både ord på ingredienser som ble brukt i maten, og navn på ulikt kjøkkenutstyr. I tillegg skrev flere av deltakerne ned ordene på papir eller på telefonen slik at de kunne huske dem bedre. Flere nevnte også at matlagingskursets praktisk-teoretiske form inspirerte til læring. Likevel mente noen av informantene at det var vanskelig å få med seg alt det teoretiske som ble gjennomgått på kurset, da de manglet den nødvendige språklige kunnskapen:

Språket har vært vanskelig og jeg har ikke forstått alt dere har sagt på kurset. Jeg føler at jeg har lært litt mer om hvilke matvarer som er sunne og usunne, men jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva som er forskjellen mellom sunne og usunne matvarer.

(Informant 2)

Motivasjon

Informantene fortalte at de ikke hadde vært særlig opptatt av, eller bevisst på, å spise sunn mat i hjemlandet og at de ofte lagde tradisjonell mat de syntes smakte godt, uten å tenke på om rettene var bra for helsa. Samtlige informanter fortalte imidlertid at de hadde blitt mer motivert til å lage sunn mat etter at de hadde blitt med på matlagingskurset. Flere av informantene laget mat sammen med andre beboere på mottaket, og noen fortalte at de hadde gått sammen i gruppe for å hjelpe hverandre med å lage maten fra matlagingskurset:

Det har vært morsomt å lage matrettene vi har laget på kurset og jeg prøver ofte å lage de samme rettene når jeg kommer hjem til mottaket. Jeg fikk det ikke til helt, men jeg er uansett glad for at jeg turte å prøve. Jeg liker at dere lærer oss om sunn mat og hvordan vi kan tilberede slike matretter.

(Informant 10)

Flere av informantene hadde et spesifikt ønske om å få flere matlagingskunnskaper, lære mer om sunn mat og hvordan de kunne ha et sunt kosthold. I tillegg ønsket de å lære mer om norsk matkultur. Flere sa at de hadde et inntrykk av at de fleste nordmenn hadde en sunn livsstil og sa at de ønsket å få mer informasjon om hvordan de selv kunne gjennomføre en livsstilsendring:

Jeg ble fortalt av de som jobber på mottaket at det skulle komme et kurs om mat og sunt kosthold, fordi de visste at jeg hadde lyst til å lære mer om slike ting. Jeg visste fra før at nordmenn hadde en sunn livsstil, og jeg ønsket å få vite mer om hvordan jeg selv kunne oppnå det.

(Informant 1)

Den eneste mannlige deltakeren som var med på kurset fortalte at han hadde en sterk indre motivasjon til å delta:

Først var jeg opprørt over at jeg var den eneste mannen blant alle disse kvinnene. Så innså jeg at jeg er nødt til å lære meg å lage mat selv. Dere kan ikke komme hjem til meg for å hjelpe meg med matlagingen. Jeg vil lære meg å lage mat, særlig norsk mat, siden jeg bor her nå.

(Informant 4)

Flere av informantene følte at de hadde fått en ny start etter at de kom til Norge og uttrykte en motivasjon om å ‘lage mat for framtiden’:

Vi prøver å lage mat for fremtiden, vi har lyst til å lage norsk mat. Nå blander vi, og spiser både eritreisk og norsk mat.

(Informant 5)

Diskusjon

Målet med denne studien var å undersøke asylsøkeres erfaringer med og opplevde nyttighet av et matlagingskurs. I denne studien ble rammeverket COM-B brukt for å få mer informasjon om hvorvidt deltakelse på matlagingskurs medførte at asylsøkere hadde fått ytterligere muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunne matvalg. Funnene bekrefter at asylsøkere møter flere utfordringer med å ha et sunt kosthold, knyttet til begrenset kunnskap om mat i et nytt land, dårlig økonomi, og manglende bevisstgjøring om hva som er sunt og ikke. Funnene i studien viste at deltakelse på et matlagingskurs medførte at informantene fikk styrkede muligheter, ferdigheter og motivasjon til å foreta sunne matvalg. De lærte blant annet mer om viktigheten av å spise fisk, hvordan de kunne tilberede den og hvor de kunne kjøpe fisk til en rimelig pris. De ble også bedre kjent med ulike merkeordninger som Nøkkelhullet og Brødskalaen, som kunne gjøre det lettere for dem å ta sunnere matvalg i butikken. Samtidig ble de mer bevisst på implikasjonene av bruk av salt og sukker i kostholdet, og ble bedre kjent med noen aspekter av norsk matkultur og mattradisjoner, noe de opplevde som nyttig og lærerikt. De fortalte om flere positive opplevelser de hadde hatt sammen med deltakere og frivillige på kurset.

Den utfordrende overgangen til et nytt matmiljø som informantene i denne studien opplevde, samsvarer med flere andre studier som påpeker at asylsøkere ofte kan være usikre på om maten i det nye landet er sunn og trygg (3, 7,21). Samtlige informanter i denne studien hadde fått nye kostvaner, noe som både innebar et høyere inntak av mindre gunstige matvarer som pølser og iskrem, men også et høyere tak av sunne matvarer som grovbrød og fisk. Forskning viser til lignende funn (21), noe som vil kunne tilsi at akkulturasjonsprosessen ikke alltid medfører kostholdsendringer som kan gi negative helsemessige konsekvenser (22).

Et viktig funn i denne studien var viktigheten av de relasjonelle aspektene mellom deltakere og frivillige. Informantene opplevde kurset som en anledning til å komme seg ut fra mottaket for å finne på noe sammen med andre personer, i kontrast til dager preget av ensomhet og tomhet som beskrives i annen forskning (23). Selv om det var de frivillige som hadde hovedansvar for kurset, ble deltakerne også involvert og fikk være med å bestemme og planlegge de ulike kurskveldene. Dette er et viktig prinsipp i kulturell tilpasning av intervensjoner (17). Flere studier som tok for seg utviklingen av en kostholdsressurs tiltenkt innvandrere, har vist at det kan være gunstig å involvere målgruppen når man utvikler kostholdsinformasjon, da de selv kan være med å utforme materiellet etter hva de oppfatter som nyttig (11, 24).

De fleste informantene nevnte at de opplevde det som utfordrende å spise sunt, fordi de hadde manglende økonomisk tilgang. Dette funnet stemmer overens med forskning som har blitt utført på samme målgruppe (11, 25, 26). Samtidig ga matlagingskurset informantene nye muligheter til å bli kjent med rimelige matvarer og hvordan de kunne tilberede nye matretter, noe som kan ha gitt dem bedre grunnlag til å ta sunne og rimelige valg. Dette funnet samsvarer med andre studier, som også har sett på utvikling av informasjonsmateriell med kostholdtema til mennesker med multietnisk bakgrunn. I disse studiene ble det konkludert med at det var viktig for målgruppen at materiellet inneholdt rimelige matvarer og at alle dyre matvarer derfor burde ekskluderes (3, 11, 13, 27).

Praktisk-teoretisk undervisning om kosthold har vist seg å gi økt kunnskap og bevissthet om kostholdsrelaterte tema (12, 28, 29). Denne studien bekrefter dette, da samtlige informanter opplevde at de gjennom kurset hadde tilegnet seg ny kunnskap om sunn mat og sunne matvarer. Samtidig belyste flere at det var utfordrende å motta kostholdsinformasjon, fordi de hadde begrensede språkkunnskaper, noe tidligere forskning også har vist (3, 30, 31).

Flere av informantene fortalte også at de ikke hadde vært så bevisst på viktigheten av et sunt kosthold da de bodde i hjemlandet. De sa at smaken på maten hadde vært viktigere enn om den var sunn, samt at næringsrik mat ikke så like appetittlig ut. Andre studier har også trukket fram smak som en viktig faktor som kan påvirke innvandreres matvalg (21, 32, 33). Forskning har vist at lav helse- og nutrition literacy blant ulike innvandrergrupper kan være en betydelig barriere for helse (34, 35). Kombinasjonen av praktisk og teoretisk undervisning har derimot vist seg å ha en positiv innvirkning på ferdigheter, selvtillit og motivasjon blant grupper med lav helseinformasjonsforståelse (13, 36).

Informantene understrekte at de hadde fått en ny start etter at de kom til Norge og sa også at de hadde et ønske om å spise ‘mat for fremtiden’. Samtlige deltakere på kurset bodde på et integreringsmottak, som har som hensikt at asylsøkere skal bli bedre integrert og med tiden også bosatt i det norske samfunnet. Dermed vil man kunne anta at de hadde større sjanse for å få bli i Norge, noe som kan ha gitt dem økt trygghet og motivasjon til å oppnå en sunnere livsstil.

Det kan være utfordrende å utvikle kostholdsintervensjoner for nyankomne innvandrere som målgruppen opplever som nyttige og lærerike. Kostholdsintervensjoner som kun har hatt fokus på formidling av kunnskap, uten å øke målgruppens mulighet til å selv kunne bekjempe matusikkerhet, har blitt kritisert (37). Samtidig knyttes det usikkerhet til hvorvidt slike intervensjoner har langvarig helseeffekt (11, 38). Det finnes også en risiko for at deltakere kan oppleve matlagingskurs for grunnleggende eller belærende. I denne studien oppga ingen informanter at de opplevde kurset som for elementært, og flere fortalte at de hadde fått ny kunnskap som de opplevde som nyttig, noe som kan knyttes til det positive miljøet som ble skapt på kurset.

Begrensninger

Denne studien har også enkelte begrensninger. Den første kurskvelden deltok asylsøkere fra ulike land, men de neste kveldene kom de fleste deltakerne fra samme opprinnelsesland. Dette kan reflektere relasjoner som etableres på integreringsmottak, da det som nyankommen asylsøker kan være lettere å bli kjent med personer som kommer fra samme land og snakker samme språk som en selv. Da alle som hadde deltatt på kurset to kurskvelder ble spurt om å være med i studien medførte dette at utvalget i stor grad bestod av personer fra Eritrea. Det deltok også kun én deltaker på kurset som hadde muslimsk bakgrunn. Dette kan muligens forklares med at de var usikre på om maten som ble laget på kurset var i tråd med deres religiøse matregler. Det er viktig å fokusere på inkludering av personer med ulik bakgrunn i forbindelse med tiltak for denne gruppen, for å fremme mangfold og bygge relasjoner mellom personer med ulik kulturell bakgrunn.

Det deltok også kun én mannlig deltaker på kurset. Dette kan reflektere tradisjonelle kjønnsroller, da det ofte er kvinner som er ansvarlig for matlaging i landene asylsøkere kommer fra. Studier har vist at menn har lavere matkunnskap enn kvinner og at de også har dårligere matvaner, som igjen kan resultere i matusikkerhet (9, 10). Det er derfor behov for strategier som fremmer inkludering av menn i forbindelse med fremtidige kostholdstiltak.

Da flere informanter nevnte at de opplevde økonomiske begrensninger i hverdagen som gjorde det utfordrende for dem å spise sunt kan det diskuteres om det utviklede kostholdsmateriellet burde ha inneholdt enda billigere matvarer og forslag til matretter. Samtidig kunne den teoretiske gjennomgangen muligens ha blitt ytterligere forenklet språklig for å imøtekomme deltakerne som hadde de de største utfordringene med å forstå norsk. Et annet alternativ kunne ha vært å dele inn de ulike gruppene etter språknivå, eller fordele deltakerne med sterkest norskkunnskaper på de ulike gruppene.

COM-B er en relativt ny modell for atferdsendring og det er derfor begrenset hvor mange andre studier som har brukt denne modellen i sin forskning. Den finnes likevel forskning som har benyttet modellen til å studere fremmende faktorer og barrierer knyttet til ønsket atferd, for slik å kunne utvikle intervensjoner som er spesialtilpasset målgruppen (39, 40, 41).

Studiens problemstilling medførte at kvalitativ metode var hensiktsmessig å bruke, ettersom meningen med studien var å få bredest mulig innsikt i hvilke erfaringer og opplevelser asylsøkere fikk gjennom å være med på et matlagingskurs. I forbindelse med 3 av intervjuene ble det benyttet tolk, noe som kan medføre feilkilder (42). Bruk av tolk i intervjuer kan også bety at kontakten og nærheten mellom informanter og intervjueren blir utfordret, noe som kan gå utover informantens vilje til å åpne seg (43). I denne studien ble det benyttet en erfaren tolk, som også hadde kjennskap til tematikken i prosjektet. Dette gjorde kommunikasjonen enklere ogmer troverdig. At første- og andreforfatter var med på å arrangere kurset og at de var til stede kan ha medført at informantene unnlot å fremme eventuelle negative meninger. Samtidig ble det observert at det var svært god stemning samtlige kurskvelder og at deltakere og informanter samarbeidet svært godt sammen.

Konklusjon

Asylsøkere er en samfunnsgruppe som har høy risiko for å oppleve matusikkerhet, og de har derfor behov for mer kunnskap om mat og kosthold (10, 16). Dette er en av de første studiene som har sett på tiltak for å påvirke muligheter, ferdigheter og motivasjon til å ta sunnere matvalg blant asylsøkere på et integreringsmottak. Vår studie viser at asylsøkere hadde positive erfaringer med et tilpasset matlagingskurs og at flere av dem opplevde informasjonen og den praktiske kunnskapen de fikk gjennom kurset som nyttig. Studien viser også betydningen av mat for å markere starten på et nytt liv. Å spise ‘mat for fremtiden’ kan kjennetegne situasjoner hvor endringer i håp om en bedre fremtid kan motivere til å ta sunnere matvalg. Resultatene av denne studien gir verdifull informasjon om hvordan man kan designe helsefremmende tiltak for asylsøkere og innvandrere.

Takk til Stiftelsen Dam for økonomisk støtte til gjennomføring av prosjektet 'Sunn Start mat og helse for innvandrere 2017-2020.

Litteraturliste

  1. Gushulak B, Weekers J, MacPherson DW. Migrants and emerging public health issues in a globalized world: threats, risks and challenges, an evidence-based framework. Emerg Health Threats J. 2009;2(1).

  2. International Organization for Migration. International Migration, Health and Human Rights; 2013. http://www.ohchr.org/Documents/Issues/Migration/WHO_IOM_UNOHCHRPublication.pdf (25.3.2018)

  3. Mannion CA, Raffin-Bouchal S, Henshaw CJ. Navigating in a strange and complex environment: Experiences of Sudanese refugee woman using a new nutrition resource. Int J Women’s Health. 2014;(6):411-22.

  4. Terragni L, Garnweidner LM, Pettersen KS, Mosdøl A. Migration as a Turning Point in Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women from South Asian, African, and Middle Eastern Countries Living in Norway. Ecol Food Nutr. 2014;53(3):273-91.

  5. Wilson A, Renzaho AM, McCabe M, Swinburn B. Towards understanding the new food environment for refugees from the Horn of Africa in Australia. Health and Place. 2010;16(5): 969-76.

  6. Koc M, Welsh J. Food, foodways and immigrant experience. Toronto: Centre for Studies in Food Security; 2001.

  7. McKay FH, Dunn M. Food security among asylum seekers in Melbourne. Aus N Z J Public Health. 2015;39(4):344-49.

  8. Food and Agriculture Organization. The State of Food Insecurity in the World - Addressing food insecurity in protracted crises. FAO-rapport; 2010. www.fao.org/docrep/013/i1683e/i1683e.pdf (15.3.2018)

  9. Henjum S, Sandsmark Morseth M, Mauno D et al.’I worry if I will have food tomorrow’: a study on food insecurity among asylum seekers living in Norway. BMC Public Health. 2019, in press.

  10. Terragni, L, Henjum S, Barbala I et al. ‘Meagre hospitality’. Experiences with food among asylum seekers living in Norwegian reception centres. Anthropology of food. 2018;S12.

  11. Eyles H, Mhurchu CN, Wharemate L, et al. Developing nutrition education resources for a multi-ethnic population in New Zealand. Health Educ Res. 2015;24(4):558-74.

  12. Gold A, Yu N, Buro B, et al. Discussion Map and Cooking Classes: Testing the Effectiveness of Teaching Food Safety to Immigrants and Refugees. J Nutr Educ Behav. 2014;46(6):547-53.

  13. Gunnell S, Christensen NK, Jewkes MD, et al. Providing Nutrition Education to Recently Resettled Refugees: Piloting a Collaborative Model and Evaluation Methods. J Immigr Minor Health. 2015;17(2):482-88.

  14. Utlendingsdirektoratet. Asylmottak - Ulike typer asylmottak. https://www.udi.no/asylmottak/ulike-typer-asylmottak/ (11.5.2018)

  15. Michie S, Atkins L, West R. The Behaviour Change Wheel: A Guide to Designing Interventions. London: Silverback Publishing; 2014.

  16. Terragni L, Garnweidner-Holme L, Naess TV et al. A healthy start: Development of nutrition education for newly resettled immigrants and refugees living in Norway [online]. International Journal of Home Economics. 2018;11(1):80-91.

  17. Foronda CL. A Concept Analysis of Cultural Sensitivity. J Transcult Nurs. 2008;19(3):207-12.

  18. Resnicow K, Jackson A, Braithwaite R et al. Healthy Body/Healthy Spirit: a church-based nutrition and physical activity intervention. Health Educ Res. 2002;17(5):562.

  19. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Universitetsforlaget; 2011.

  20. Fereday J, Muir-Cochrane E. Demonstrating rigor using thematic analysis: A hybrid approach of inductive and deductive coding and theme development. International Journal of Qualitative Methods. 2006;5(1):80-92.

  21. Garnweidner LM, Terragni L, Pettersen KS et al. Perceptions of the Host Country’s Food Culture among Female Immigrants from Africa and Asia: Aspects Relevant for Cultural Sensitivity in Nutrition Communication. J Nutr Educ Behav. 2012;44(4):335-42.

  22. Satia-Abouta J, Patterson RE, Neuhouser ML et al. Dietary acculturation: applications to nutrition research and dietetics. J Am Dietetic Association. 2002;102(8) 1105-18.

  23. Valenta M, Berg B. Asylsøker: i velferdsstatens venterom. Oslo: Universitetsforlaget; 2012.

  24. Netto G, Bhopal R, Lederle N, et al. How can health promotion interventions be adapted for minority ethnic communities? Five principles for guiding the development of behavioural interventions. Health Promotion Int. 2010;25(2):248–57.

  25. Patil CL, Hadley C, Nahayo PD. Unpacking Dietary Acculturation Among New Americans: Results from Formative Research with African Refugees. J Immigr Minor Health. 2009;11(5):342-58.

  26. Tiedje K, Wieland ML, Meiers SJ et al. A focus group study of healthy eating knowledge, practices, and barriers among adult and adolescent immigrants and refugees in the Unites States. Int J Behav Nutr Phys Act. 2014;11(63).

  27. Renzaho AM., Halliday JA, Mellor D, Green J. The Healthy Migrant Families Initiative: development of a culturally competent obesity prevention intervention for African migrants. BMC Public Health. 2015;15(1).

  28. Duncan LR, Martinez JL, Rivers SE et al. Healthy Eating for Life English as a second language curriculum: Primary outcomes from a nutrition education intervention targeting cancer risk reduction. J Health Psychology. 2013;18(7):950-61.

  29. Herbert J, Flego A, Gibbs L et al. Wider impacts of a 10-week community cooking skills program-Jamie’s Ministry of Food, Australia. BMC Public Health. 2014;14(1).

  30. Martinez J, Rivers S, Duncan L et al. Healthy eating for life: rationale and development of an English as a second language (ESL) curriculum for promoting healthy nutrition. Transl Behav Med. 2013;3(4):426-33.

  31. Gele AA, Pettersen KS, Torheim LE, Kumar B. Health literacy: the missing link in improving the health of Somali immigrant women in Oslo. BMC Public Health. 2016;16(1).

  32. Mellin-Olsen T, Wandel M. Changes in Food Habits among Pakistani Immigrant Women in Oslo, Norway. Ethnicity and Health. 2005;10(4):311-39.

  33. Satia JA, Patterson RE, Taylor VM et al. Use of qualitative methods to study diet, acculturation, and health in Chinese-American women. J Am Diet Association. 2000;100(8):934-40.

  34. Garnweidner LM, Pettersen KS, Mosdøl A. Experiences with nutrition-related information during antenatal care of pregnant women of different ethnic backgrounds residing in the area of Oslo, Norway. Midwifery. 2013;29(12).

  35. Wångdahl J, Lytsy P, Mårtensson L, Westerling R. (2014). Health literacy among refugees in Sweden–a cross-sectional study. BMC public health. 2014;14(1).

  36. Pooler JA, Morgan RE, Wong K et al. Cooking Matters for Adults Improves Food Resource Management Skills and Self-confidence Among Low-Income Participants. J nutr educ behav. 2017;49(7).

  37. Minkoff-Zern LA, Carney MA. Latino Im/migrants,“Dietary Health” and Social Exclusion: A Critical Examination of Nutrition Interventions in California. Food, Culture & Society. 2015;18(3):463-80.

  38. Nierkens V, Hartman MA, Nicolaou M, et al. Effectiveness of cultural adaptations of interventions aimed at smoking cessation, diet, and/or physical activity in ethnic minorities. A systematic review. PLoS ONE. 2013;8(10).

  39. Alexander KE, Brijnath B, Mazza D. Barriers and enablers to delivery of the Healthy Kids Check: an analysis informed by the Theoretical Domains Framework and COM-B model. Implementation Science. 2014;9(60).

  40. Ekeberg-Sande M. Hvilke miljøfaktorer i hjemmet påvirker barnehagebarns grønnsaksinntak, og hvordan kan disse miljøfaktorene endres? (Masteroppgave). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2015.

  41. Handley MA, Harleman E, Gonzalez-Mendez E et al. Applying the COM-B model to creation of an IT-enabled health coaching and resource linkage program for low-income Latina moms with recent gestational diabetes: the STAR MAMA program. Implementation Science. 2016;11(73).

  42. Dalen M. Intervju som forskningsmetode – En kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget; 2011.

  43. Brämberg EB, Dahlberg K. Interpreters in Cross-Cultural Interviews: A Three-Way Coconstruction of Data. Qualitative Health Research. 2013;23(2):241-47.