Hvordan vurdere bærekraft i arbeid med nye kostråd?

Et sunt kosthold er viktig for god helse, men kostholdet vi velger påvirker samtidig kloden i ulik grad. Utformingen av nye nasjonale og internasjonale kostråd bør derfor ta hensyn til hvor bærekraftig maten er. Dette er imidlertid ikke en enkel oppgave.

FN har de siste 10-årene publisert en rekke alarmerende rapporter om klodens tilstand (1, 2). Disse slår fast at miljøet på jorda forverres av menneskelig aktivitet, og at vi derfor må gjøre endringer i måten vi lever på. Dette gjelder alle områder der våre handlinger belaster miljøet.

All matproduksjon påvirker miljøet i større eller mindre grad. Eksempler på dette er avskoging, endring i biologisk mangfold, utslipp av klimagasser og forbruk av vann. Både hvordan maten er produsert, hva som produseres og hvilke valg vi som forbrukere tar i butikken og hjemme påvirker miljøavtrykket.

Matens klimagassutslipp i fokus

Stadig flere land gjør derfor nå en bærekraftvurdering av kostrådene sine (3, 4)). Anbefalingene for hva vi bør spise skal altså ikke lenger bare ha fokus på helse og kulturell aksept, det er også et økt fokus på at maten vi spiser skal være bærekraftig for jordkloden.

Men hva er egentlig et bærekraftig kosthold? FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO) har definert bærekraftige kosthold som de kosthold som har «lav miljøpåvirkning og som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for dagens og fremtidige generasjoner» (5). FAO sier videre at bærekraftige kosthold også skal beskytte økosystemene og biologisk mangfold, være kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig, trygt og sunt, samtidig som det sørger for optimal bruk av både naturlige og menneskelige ressurser.

Det betyr at et bærekraftig kosthold i tillegg til miljø og helse, også skal ta hensyn til sosioøkonomiske og kulturelle forhold. Bærekraft er altså ikke kun et mål på klimagassutslipp, selv om det har blitt vanlig å uttrykke det slik. Dette er viktig å ta i betraktning når man skal vurdere et bærekraftig kosthold.

I et rent klimagassregnskap kommer melken dårlig ut, men hvis man tar med andre aspekter for bærekraft, slik som hvor mange næringsstoffer en matvare har per kilo vil det totale regnskapet kanskje se annerledes ut ettersom det ikke er like enkelt å bare erstatte en matvare med en annen. Foto: shutterstock.com

Hvordan spiser vi både sunt og bærekraftig?

Da Nasjonalt råd for ernæring i 2017 vurderte de norske kostrådene med tanke på bærekraft, oppsummerte de med at det er «stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig» (6). Dette ble også slått fast i FN-rapporten Plates, Pyramides & Planet fra 2016 (3).

Maten vi spiser skal først og fremst sikre inntak av de ulike næringsstoffene, og være bra for helsen både på kort og lang sikt. Dette krever et bevisst forhold til hva vi spiser, og ikke minst at vi spiser variert og i passe mengder. Kostrådene bør derfor være utformet med tanke på å dekke de fleste næringsstoffbehov ved å spise mat, og ikke ved utstrakt bruk av kosttilskudd.

I januar ble rapporten Klimakur 2030 lagt frem for regjeringen (7). Rapporten beskriver tiltak for å redusere klimagassutslipp, og når det gjelder mat konkluderte den med at de viktigste klimabesparende tiltakene vil være at vi reduserer inntaket av rødt kjøtt, og spiser mer plantebasert mat og fisk. I tillegg trekkes det frem at vi må redusere matsvinnet vårt. Det ble imidlertid ikke sagt noe om hvordan det totale kostholdet bør være for at vi skal få i oss næringsstoffene vi trenger.

Matvarer som alene bidrar med mange næringsstoffer, som melk og meieriprodukter, vil komme dårlig ut i et rent klimaregnskap der man regner per kilo vare. Hvis man derimot inkluderer næringstettheten til de samme produktene, vil resultatet kanskje være noe helt annet (8). Dersom man velger å bytte ut næringstette matvarer må man derfor passe at maten erstatter dem med gir de samme næringsstoffene.

Mange overspiser, og har et kosthold der høyprosesserte og energitette, men næringsfattige matvarer som kaker, kjeks, boller, godteri og snacks spiller en for stor rolle. Alt dette er også viktig når vi skal anbefale folk å endre sine kostvaner for en mer bærekraftig fremtid.

Ifølge en ny rapport fra verdensbanken har det vært nesten en tredobling av overvekt/fedme på verdensbasis siden 1975 (9). Endrede kostholdsvaner er nok en stor del av årsaken til dette. Derfor er det bekymringsfullt at dette ikke blir problematisert i større grad når vi snakker om bærekraftig kosthold.

Et bærekraftig kosthold er ikke nødvendigvis likt i alle land

Kompleksiteten rundt bærekraft gjør at budskapet gjerne forenkles. Ofte velges kun én parameter og råd gis basert på dette. Dette er forståelig, men slike forenklinger gjort på et begrenset faglig grunnlag kan gjøre at vi mister viktige aspekter som for eksempel hvilke næringsstoffer matvare bidrar med, eller hvilket naturgrunnlag hvert land har for produksjon av ulike matvarer.

Jordas befolkning øker og FN har klare mål for at hvert land skal øke sin matproduksjon for at vi alle skal kunne få nok, trygg og sunn mat. Det betyr at alle land må produsere mat som er tilpasset sine naturgitte forutsetninger. Dette er også en del av bærekraftig kosthold som vi ikke må glemme.

Det er store forskjeller selv innad i de nordiske landene når det gjelder forutsetninger for matproduksjon (10). Mens Island, Norge, Sverige og Finland har svært lite dyrkbart areal (fra 1,2 til 6,6 prosent) er over 60 prosent av Danmark dyrkbart landareal. I Norge har vi likevel om lag 40 prosent arealer som regnes som gode utmarksbeiter (11). Dette gir perfekt grunnlag for drøvtyggere og vi har i tillegg gode forutsetninger for å drive fiske.

Det å lage felles bærekraftige kostråd i tråd med de enkelte landenes forutsetninger er altså ikke så enkelt.

Digitale verktøy kan være til hjelp når bærekraft skal inkluderes i kostråd

Arbeidsgruppene som jobber med oppdateringen av de nye nordiske næringsstoffanbefalingene skal i disse dager avgjøre hvordan de skal inkludere bærekraft i kostrådene. I de få landene som allerede har bærekraft vurdert sine kostråd er det brukt ulike tilnærminger.

I Nederland har de utviklet et eget digitalt optimaliseringsverktøy, Optimeal®, som gjør det mulig å kombinere matens næringsinnhold med tall på ulik miljøpåvirkning (f.eks. landareal, vannforbruk og klimagassutslipp). Slik ønsker de å enklere kunne gi faglig funderte råd om bærekraftige matvalg. Verktøyet ble brukt i revideringen av de nederlandske kostrådene, som ble publisert i 2017 (12).

Det digitale verktøyet kan vise ulike kombinasjoner av matvarer som sammen må inkluderes i kostholdet for å gi nok næringsstoffer og hvordan dette påvirker utvalgte miljøfaktorer i ulik grad. Ved å simulere det å erstatte næringstette matvarer med mindre næringstett mat så de tydelig at det ikke var så enkelt som man kanskje kan få inntrykk av i den offentlige debatten. Les mer om Optimeal®-verktøyet på https://www.optimeal.nl/.

Digitale verktøy som tar hensyn til flere bærekraftparametere gjør at vi unngår overforenklinger, men det er likevel viktig å påpeke at også disse har en rekke begrensninger. Hvilke matvarer som ligger inne i systemet kan være begrenset og det kommer stadig nye produkter i butikkhyllene. I tillegg må også slike modeller gjøre et utvalg av hvilke parametere som skal inkluderes, og i mange tilfeller mangler nok viktig data eller det er ikke konsensus i fagmiljøene for hvordan en bærekraftparameter bør tallfestes.

Ikke alltid intuitivt hvilken mat som er mest bærekraftig

Optimeal®-verktøyet kan gi innsikt i hva som skjer om vi erstatter for eksempel animalske matvarer med plantebasert mat. Et eksempel på nyttig læring fra Nederlands arbeid med Optimeal® er kostrådet på meieriprodukter. I et rent klimagassregnskap kommer melken dårlig ut, men hvis man tar med andre aspekter for bærekraft, slik som hvor mange næringsstoffer en matvare har per kilo vil det totale regnskapet kanskje se annerledes ut ettersom det ikke er like enkelt å bare erstatte en matvare med en annen.

I Norge har vi kostråd på tre magre meieriprodukter om dagen. Meieriprodukter er estimert til å bidra med over 60 % av jod- og kalsiuminntaket i Norge, og også en god kilde til flere B vitaminer og protein av god kvalitet. Et glass (2 dl) lettmelk med 0,5 % fett vil for eksempel kun bidra med 3 % av det daglige kaloribehovet til en kvinne på 18-60 år (aktivt, stillesittende arbeid), og samtidig bidra med 50 % av dagsbehovet for B12, 20 % av dagsbehovet for jod og 30 % av dagsbehovet for kalsium (13). Samtidig er melkeproduksjonen viktig for ressursutnyttelse i landet.

De nordiske næringsstoffanbefalingene er det viktigste grunnlaget for de nasjonale kostrådene. Det blir derfor spennende å følge arbeidet med bærekraft i NNR videre og få innblikk i hvordan ulike bærekraftparametre vektlegges.

Dersom du har lyst å høre mer om Optimeal® verktøyet og hvordan vi kan spise mer bærekraftig så har du anledning til dette på presymposiet vi arrangerer 8. juni i forbindelse med Nordic Nutrition Conference i Helsinki.

Interessekonflikter: Magnhild Pollestad Kolsgaard og Ellen Ulleberg er ansatte i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Referanser

  1. IPCC, 2018: Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty [Masson-Delmotte, V., P. Zhai, H.-O. Pörtner, D. Roberts, J. Skea, P.R. Shukla, A. Pirani, W. Moufouma-Okia, C. Péan, R. Pidcock, S. Connors, J.B.R. Matthews, Y. Chen, X. Zhou, M.I. Gomis, E. Lonnoy, T. Maycock, M. Tignor, and T. Waterfield (eds.)].

  2. IPCC, 2019: Climate Change and Land: an IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems [P.R. Shukla, J. Skea, E. Calvo Buendia, V. Masson-Delmotte, H.- O. Pörtner, D. C. Roberts, P. Zhai, R. Slade, S. Connors, R. van Diemen, M. Ferrat, E. Haughey, S. Luz, S. Neogi, M. Pathak, J. Petzold, J. Portugal Pereira, P. Vyas, E. Huntley, K. Kissick, M. Belkacemi, J. Malley, (eds.)].

  3. Gonzales Fischer, C & Garnett, T. Plates, Pyramids and Planets; Development in National Healthy and Sustainable Dietary Guidelines: A State of Play Assessment. Rome: FAO and Oxford University, 2016.

  4. Brink E, van Rossum C, Postma-Smeets A, Stafleu A, Wolvers D, van Dooren C, et al. Development of healthy and sustainable food-based dietary guidelines for the Netherlands. Public Health Nutr. 2019; 22:2419–35.

  5. Burlingame B, Dernini S. editors. Sustainable diets and biodiversity: directions and solutions for policy, research and action. Proceedings of the International Scientific Symposium on Biodiversity and Sustainable Diets: United Against Hunger; 2010 Nov 3–5; Rome. Rome: Food and Agriculture Organization; 2012.

  6. Øverby NC, Torheim LE, Korsæth A, Mortensen KH og Meltzer HM. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Nasjonalt råd for ernæring, 2017.

  7. Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1625/m1625.pdf

  8. Peters P, van Est L & Blom L. Decreasing the environmental footprint of our diet. 2018.

  9. Shekar M & Popkin B, eds. Obesity: Health and Economic Consequences of an Impending Global Challenge. Human Development Perspectives series. Washington, DC: World Bank, 2020.

  10. Meltzer HM, Brantsæter AL, Trolle E, Eneroth H, Fogelholm M, Ydersbond TA, et al. Environmental Sustainability Perspectives of the Nordic Diet. Nutrients 2019; 11, 2248.

  11. Rekdal Y & Angeloff M. Beiteressursar i Hedmark- Ressursgrunnlag i utmark og areal av innmarksbeite i kommunar og fylke. Norsk institutt for bioøkonomi, 2016.

  12. Flemish Institute Healthy Living. FOOD TRIANGLE: Healthy and sustainable eating with the Food Triangle. 2017. https://www.gezondleven.be/files/voeding/Healthy-Living-2017-Food-Triangle.pdf#asset:6352:url

  13. https://www.kostholdsplanleggeren.no/