«Cravings» i svangerskapet

Det er et relativt kjent fenomen at noen gravide oppgir å bli ekstra fysne på spesielle matvarer underveis i graviditeten. Er dette et reelt symptom, og hvilke mekanismer ligger eventuelt bak? Og ikke minst – er det konsekvenser av «cravings» for mor og barn?

Mors kosthold spiller en sentral rolle i svangerskapet

Svangerskapet er en periode der mor har et økt behov for både energi og flere næringsstoffer (1). Fosteret får overført næringsstoffer over placenta, og er sårbart for både næringsstoffmangler og mikrober som kan komme over i mors blod via maten hun spiser. I tillegg kan mors kosthold og livsstil påvirke fosterets utvikling og helse senere i livet, blant annet gjennom epigenetikk og føtal programmering (2, 3). Både under- og feilernæring hos mor kan øke risiko for blant annet overvekt og fedme senere i barnets liv.

Matvarer og kostholdsvaner kan både legge grunnlaget for optimal utvikling hos barnet, men også utgjøre en risiko (1). Mors energibehov øker noe gjennom graviditeten, og i første trimester trenger hun gjerne rundt 100 kcal ekstra per dag, i andre trimester rundt 300 kcal og i tredje trimester 500 kcal ekstra daglig (4). Det er også økt behov for enkelte næringsstoffer, slik som for eksempel jod, kalsium og vitamin C (5). Overvekt hos gravide er både assosiert med komplikasjoner i svangerskapet slik som svangerskapsdiabetes, men også negative fødselsutfall slik som lav fødselsvekt (1). Gravide anbefales derfor å følge et sunt og variert kosthold på lik linje med resten av befolkningen, og følge de offisielle kostrådene (4). I tillegg anbefales gravide å ta ekstra tilskudd av folat og vitamin D.

Det er noen matvarer gravide bør utvise forsiktighet med, og helst unngå. Gravide bør ikke spise kjøtt som ikke er helt gjennomstekt, eller melk og oster som ikke er pasteuriserte (6). Gravide anbefales heller ikke å spise hvit- og blåmuggoster selv om de er pasteuriserte. I tillegg er det noen begrensninger på noen typer fisk og andre matvarer på grunn av innhold av miljøgifter eller spor av radioaktivt nedfall, samt store mengder av enkelte matvarer som lakris og ingefær på grunn av spor av skadelige stoffer.

Sukkerrike matvarer, frukt, fruktjuice, meieriprodukter og salt mat er maten gravide oftest har ekstra lyst på i svangerskapet. Foto: shutterstock.com

Symptomer i svangerskapet kan påvirke kostholdet

Svangerskapet er assosiert med flere ulike symptomer som kan påvirke matinntak, slik som svangerskapskvalme (7). Svangerskapskvalme regnes som den vanligste svangerskapsrelaterte plagen. I tillegg kan fordøyelsesplager slik som forstoppelse og halsbrann forekomme. Alle disse symptomene vil i teorien kunne påvirke matlyst og matinntak. Smerter i rygg og bekken, tretthet og andre diffuse plager kan påvirke aktivitetsnivået og dermed også matlyst og energiomsetning. Et annet symptom som er antatt å påvirke matvareinntaket er såkalte «cravings». Men hva er egentlig det?

Hva er «cravings»?

En «craving» er et substantiv og defineres som en plutselig, sterk og umiddelbar lyst på en spesifikk matvare (8-11). Ofte er lysten noe som forekommer ofte over en avgrenset periode. Lysten på mat skiller seg fra vanlig sult, og fenomenet skiller seg fra spiseforstyrrelsen pica, der man får en sterk lyst og trang til å spise ikke-spiselige ting, slik som for eksempel kritt eller vaskemiddel (11).

Det er ikke noe godt ord for «craving» på norsk. Det nærmeste man kommer er kanskje ”lyster” eller at man er ”fysen”, og i den moderne norske dagligtalen brukes gjerne ordet «cravings». Hormes og Rozin utførte i 2010 en studie der de undersøkte hvorvidt «cravings» var et etablert begrep i andre språk annet enn engelsk (8). De undersøkte synonymer for «cravings» i over 20 ulike språk, og fant gjennom automatiserte oversettelser at 64 % av 25 språk hadde et synonym for «craving». Når de fikk personer som snakket språket som morsmål til å vurdere hvorvidt begrepet hadde en etablert definisjon som stemmer overens med den man har for det engelske ordet «cravings», fant man imidlertid at kun 19 % av språkene undersøkt hadde dette. Forfatterne mener funnene reiser spørsmål om hvorvidt begrepet «cravings» ikke har så stor relevans for kulturer utenom engelskspråklige.

Et utbredt fenomen blant gravide

«Cravings» er rapportert opplevd hos både kvinner og menn, og er ikke begrenset til svangerskap (12). Fenomenet er best beskrevet i Nord-Amerika, og prevalensen varierer med demografiske faktorer som kjønn og alder (8,12). Yngre rapporterer hyppigere «cravings», og kvinner mer enn menn (13,14). En studie fant at kvinner hyppigere rapporterte «cravings» for søte matvarer, mens menn oftere rapporterte salte matvarer (14).

«Cravings» er ansett som vanligere hos gravide, og har blitt beskrevet i litteraturen i lang tid. «Cravings» ser ut til å opptre hyppigst mot slutten av første trimester, øke gjennom andre trimester, for deretter å avta mot graviditetens slutt og som regel forsvinne etter fødsel (15-17).

Prevalensen varierer i studier; rundt 50-80% av gravide rapporterer å oppleve «cravings» i første del av svangerskapet (17-20). Det er flest studiene på «cravings» er som nevnt fra Nord-Amerika, men fenomenet er også vist å forekomme i andre deler av verden.

”Baby wants tacos”

«Cravings» har blitt økende kjent med populærkulturen, og omtales ofte i filmer og amerikanske TV-serier. I sosiale medier som Instagram omtales fenomenet hyppig, og under hasthaggen #cravings finnes det over 2.6 millioner innlegg.

I en studie fra Marshall og medarbeidere i 2019, undersøkte forskerne Facebook-poster postet av et utvalg gravide som besøkte primærhelsetjenesten ved to ulike legesentre for lavinntektsgrupper i USA (21). Kvinnene (n = 43) var i alderen 16-24 år. Forskerne samlet 2899 poster, hvor 311 poster omhandlet helseadferd i svangerskapet, slik som kroppsbilde, spisemønster, trening og «cravings» eller aversjoner mot spesifikke matvarer, et annet fenomen som kan forekomme i svangerskapet. 58% av alle helserealterte poster omhandlet mat og «cravings» . 52 % refererte til «cravings» på en bestemt matvare. Kun 8 % av disse postene refererte til mat som betraktes som sunne i forhold til kostrådene i USA. 12 % av postene beskrev i detalj overspising, og 8 % av postene refererte til at babyen hadde ønsker om spesielle matvarer (”Baby wants tacos”, ”My little baby love bacon, I crave it all day I´m about to make me a bacon bagel sandwich”, ”My baby seem to love Doritos”). Det kom tydelig fram at kvinnene utstrakt grad ville forsøke å få tak i matvaren de hadde «cravings» på, bl.a ved å kjøre, gå eller få venner og familie til å kjøre dem til fastfood-restauranter. At gravide som opplever «cravings» som regel får tak i matvaren de lyster på støttes også i andre studier (20).

Sylteagurker og iskrem

Det er bred variasjon i hva gravide rapporterer at de får «cravings» på. I litteraturen er det følgende matvarer som hyppigst rapporteres blant gravide: sukkerrike matvarer, frukt, fruktjuice, meieriprodukter og salt mat (12, 16-20) Blant sukkerrike matvarer rapporteres sjokolade oftest. Belzer og medarbeidere fant at lysten på salt mat var størst i starten av perioden og forsvant over tid (19). De fant også at lysten på søtsaker nådde en topp i midten av svangerskapet, noe som også støttes i andre studier (16, 17).

Det ser ut til å være en forskjell i hvilke matvarer som man har «cravings» på mellom land og kulturer. I de fleste studiene fra Nord-Amerika rapporterer kvinnene at de har hyppigst «cravings» på godteri slik som sjokolade, mens i en studie fra Ecuador fant man at kvinnene hyppigst ”cravet” frukt, mens godteri var langt nede på listen (19). I en studie fra India fant man at kvinnene hyppigst hadde «cravings» på umoden mango og umoden tamarindfrukt (22). I Japan er den hyppigst rapporterte matvaren ris (23), og i Egypt er det nesten ingen som rapporterer «cravings» på sjokolade eller søtsaker (24). I en studie fra Nord-Irland var, i liket med Nord-Amerika, sjokolade og søtsaker, på topp (18).

Energitett mat rapporteres med andre ord ofte, og også i stor grad næringstett mat slik som frukt og meieriprodukter. Det er imidlertid interessant å se at det er så bred variasjon, og både matvarer som gjerne betegnes som sunne og mindre sunne er representert.

Kan «cravings» være en potensiell mediator for energi- og næringsstoffinntak i svangerskapet og dermed også for eventuell overvekt? Hvilke mekanismer ligger eventuelt bak? Kan det være at kroppen sender et signal om for eksempel mangel på et næringsstoff som den gravide kan få i seg gjennom å spise matvaren hun lyster på? Eller er det så enkelt som at gravide kvinner har et økt energibehov og dermed blir mer sultne enn andre, og oftere tenker på mat? Til å være så utbredt er fenomenet relativt understudert, men litteraturen har noen forslag til hypoteser på hvorfor «cravings» oppstår. Videre presenteres de vanligste hypotesene.

Teori om mangel på næringsstoffer

En teori om hvorfor gravide kvinner får plutselige lyster på spesifikke matvarer, er at mor og barn har et økt behov for næringsstoffer og energi som finnes i den gitte matvaren. Denne hypotesen, kalles «nutritional deficits hypothesis» eller «næringsmangelhypotesen » (15). Orloff og medarbeidere diskuterer at denne hypotesen kan tilbakevises, gjennom blant annet analyse av hvilke matvarer som gravide hyppigst rapporterer «cravings» på (12). Søtsaker slik som sjokolade er riktignok energitett, men ikke særlig næringstett, og er langt fra den beste kilden til næringsstoffer gravide har økt behov for. Gravide rapporterer imidlertid også «cravings» på næringstette matvarer som frukt og meieriprodukter, og det er et tydelig behov for mer forskning på disse matvarene sett opp mot kvinnens ernæringsstatus.

At gravide kvinner har økt energibehov kan være en potensiell forklaring på at hun lyster på energitett mat, men litteraturen gir ikke noe entydig svar på om energiinntaket er signifikant høyere hos gravide med «cravings» sammenlignet med dem uten (15, 16, 19). I tillegg forekommer «cravings» som regel i første trimester der kaloribehovet ikke er økt i særlig stor grad.

Lette symptomer fra kvalme

Et annet symptom som kan forekomme i svangerskapet er som nevnt aversjoner mot spesifikke matvarer. Dette defineres som en sterk negativ respons til matvarer man ikke nødvendigvis ikke likte før svangerskapet (20). Det er funnet en sammenheng mellom svangerskapskvalme og mataversjoner, og man antar at klassisk kondisjonering kan ligge bak (9). Dersom en gravid kvinne har opplevd kvalme relatert til inntak av en matvare, vil hun sannsynligvis ikke ønske å spise denne matvaren i umiddelbar fremtid. Enkelte studier viser en signifikant korrelasjon mellom svangerskapskvalme og aversjoner (17, 20). Det er diskutert om aversjoner kan være en fysiologisk mekanisme som skal beskytte mor og barn fra potensielt skadelige matvarer slik som infisert kjøtt. Denne hypotesen kalles «maternal and embryo protection hypothesis» (12).

Aversjoner og kvalme har ført til hypoteser om at «cravings» på enkelte matvarer kan være en form for symptomlette ved svangerskapskvalme. Noen studier rapporterer en sammenheng mellom «cravings» og svangerskapskvalme og aversjoner hos gravide (20), mens andre ikke finner noen signifikant sammenheng (16, 17). Weigel og medarbeidere fant at sammenhengen kun gjaldt for dem som hadde «cravings» på frukt (20). Det er derfor vanskelig å konkludere med noen sammenheng mellom «cravings» og symptomlette av svangerskapskvalme.

Teori om psykososiale forhold

«Cravings» kan se ut til å ha en kulturell og geografisk dimensjon, og kulturelle normer kan se ut til å spille en rolle i etiologien til «cravings» (12, 18, 19, 22-24). Posner og medarbeidere foreslår også at «cravings» er en ekspresjon av kognitive eller affektive karakteristikker hos individet (11). En studie foreslår at matvarer som karakteriseres som usunne eller forbudte hyppigere rapporteres som noe gravide har «craving» på (25). Kanskje kan graviditeten og kulturelt aksepterte fenomener som «cravings» senke barrierene for å begrense inntaket av matvarer som man til daglig prøver å styre unna i et sunt kosthold? Enkelte studier viser at for noen kvinner er svangerskapet en periode der overspising er mer legitimt enn andre perioder i livet, og samtidig en periode der kvinner har mindre kroppsfokus og et mer funksjonelt syn på egen kropp (12). Det er i tillegg få kvinner som rapporterer negative følelser rundt «cravings». Dette kan tyde på at kvinner nyter «cravings» og anser det som akseptert i samfunnet. Denne hypotesen behøver mer forskning gjennom ulike metoder og design.

Effekter av «cravings»

Mange kvinner gjør endringer i kostholdet sitt i svangerskapet. Det er ulike årsaker til dette, blant annet økt fokus på sunn mat, og at man omlegger kostholdet for å unngå potensiell skadelig mat. I en studie fra 2018 av Forbes og medarbeidere, fant man at blant kvinner som endret kostholdet under svangerskapet var hensyn til babyens helse rapportert som hyppigste årsak, etterfulgt av økt inntak av enkelte matvarer som følge av «cravings» (26).

Dersom kvinner lyster på energittette matvarer og overkonsumerer dette i forhold til behov og aktivitetsnivå kan det i teorien føre til overvekt. Flere studier indikerer at gravide som rapporterer «cravings» for søtsaker har signifikant høyere inntak av energi og sukker enn gravide som ikke har tilsvarende «cravings» (15, 16, 27). Hvorvidt disse funnene er klinisk relevante bør undersøkes i videre studier. Belzer og medarbeidere fant imidlertid ingen slik sammenheng i en studie fra 2010 (19).

Hill og medarbeidere fant at gravide som rapporterte «cravings» hadde et høyere gjennomsnittlig energiinntak, men det ble ikke observert noen forskjeller i næringsstoffinntak eller inntak av bestemte matvarer mellom ”cravere” og ”ikke-cravere” når man justerte for energiinntaket (18). Forskjellen i kaloriinntak var imidlertid kun 110 kcal, som neppe kan regnes som klinisk signifikant. Det var ingen signifikante forskjeller i glykemisk kontroll, antropometriske mål eller svangerskapsutfall (n = 1639). Farland og medarbeidere fant en sammenheng mellom «cravings» på søtsaker og inntak av sukrose, mettet fett og totalt fett, men ingen assosiasjon med unormal glukosetoleranse (27). I en tverrsnittstudie fra Nederland i 2018 fant forskerne en sammenheng mellom «cravings» på matvarer med høyt fett- og sukkerinnhold og overvekt hos den gravide (28). Forfatterne foreslår «cravings» som en potensiell mediator for at den gravide legger på seg for mye i svangerskapet. Disse funnene samsvarer med resultatene i en studie fra 2015, der forskerne fant at «cravings» for søtsaker, snacks og brus hadde en sterk sammenheng med for høy vektøkning i svangerskapet (29).

Oppsummering

Det er ikke noen entydig konklusjon rundt hva «cravings» egentlig er dersom man betrakter det som en fysiologisk respons. Det er uten tvil et reelt symptom i svangerskapet, men kan også oppstå hos kvinner og menn som ikke er gravide, og det finnes store variasjoner mellom ulike kulturer. «Cravings» er begrenset til en begrenset periode i svangerskapet og hyppigst rapportert er energitette matvarer. Studier på effekter av «cravings» kan være kompliserte å analysere, ettersom det er en rekke potensielle konfunderende variabler mellom «cravings» og overvekt, slik som for eksempel geografi, sosioøkonomisk status, utdanningsnivå og alder. De fleste studiene er observasjonsstudier der man bruker FFQ som metode. Bruk av FFQ åpner opp for en rekke feilkilder, slik som for eksempel recall-bias, over- og underrapportering. Det finnes heller ikke standardiserte og validerte FFQ for «cravings» (18). Variasjonen mellom geografi og kulturer vil ikke gjøre resultatene overførbare i alle land. Det er relativt få studier som undersøker effekt av «cravings» på antropometriske mål hos mor og svangerskapsutfall, og studiene presentert i denne artikkelen peker på potensielle sammenhenger som bør undersøkes nærmere.

Interessekonflikter: Ingen

Referanser

  1. Erick M. Nutrition in pregnancy and lactation. Krause’s – food and nutrition care process. 13 ed. Missouri: Elsevier Saunders; 2012. p. 340-65.

  2. Barker DJP, Clark PM. Fetal undernutrition and disease in later life. Reviews of Reproduction. 1997;2(2):105-12. 21.

  3. Forsdahl A. Are poor living conditions in childhood and adolescence an important risk factor for ateriosclerotic heart disease? International journal of rehabilitation research. 1979;2(2):238-9.

  4. Helsedirektoratet. Kosthold for gravide. Helsenorge.no [hentet 10.02.2020]. Tilgjengelig fra: https://helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-nar-du-er-gravid

  5. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014.

  6. Helsedirektoratet. Råd til spesielle grupper. Gravide. Matportalen.no [hentet 10.02.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/gravide/

  7. Helsebiblioteket. Svangerskapskvalme – fordypningsstoff til helsepersonell. Helsebiblioteket.no [hentet 10.02.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/255844/svangerskapskvalme

  8. Hormes JM, Rozin P, Does «cravings» carve nature at the joints? Absence of a synonym for craving in many languages. Addictive Behaviors. 2010;35(5):61-70

  9. Hook EB, Dietary cravings and aversions during pregnancy. The American Journal of Clinical Nutrition. 1978;31(8):1355-1362

  10. Cambridge Dictionary. Craving. Dictionary.cambridge.org [hentet 10.02.2020]. Tilgjengelig fra: https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/craving

  11. Posner LB, McCottry CM, Posner AC, Pregnancy craving and pica. Obstretics and gynecology. 1957;9(3):270-272

  12. Orloff NC, Hormes JM, Pickles and ice cream! Food cravings in pregnancy: hypotheses, preliminary evidence, and directions for future research. Frontiers in psychology. 2014;5:1076

  13. Pelchat ML, Food cravings in young and elderly adult. Appetite. 1996;28:103-113

  14. Zellner DA, Food liking and craving: a cross-cultural approach. Appetite. 1999;33(1):61-70

  15. Tierson FD, Olsen CL, Hook EB. Influence of cravings and aversions on diet in pregnancy. Ecol. Food Nutr. 1985;17:117-129.

  16. Pope J, Skinner JD, Carruth BR, Cravings and aversions of pregnant adolescents, J. Am. Diet. Assoc. 1992;92:1479-1482

  17. Bayley TM, Dye L, Jones S, DeBono M, Hill AJ, Food cravings and aversions during pregnancy: relationship with nausea and vomiting. Appetite. 2002;38:45-51

  18. Hill AJ, Cairnduff V, McCance DR, Nutritional and clinical associations of food cravings in pregnancy. Journal of human nutrition and dietetics. 2015;29(3):281-289

  19. Belzer LM, Smulian JC, Lu SE, Tepper BJ. Food cravings and intake of sweet foods in healthy pregnancy and mild gestational diabetes. A prospective study. Appetite. 2010;55(3):609-615

  20. Weigel MM, Coe K, Castro NP et al. Food aversions and cravings during early pregnancy: association with nausea and vomiting. Ecol. Food Nutr. 2011;50(3):197-214

  21. Marshall E, Moon MA, Mirchandani A et al. ”Baby wants tacos”: Anlysis of health-related Facebook posts from young pregnant women. Maternal and Child Health journal. 2019;23(10):1400-1413

  22. Placek C, A test of four evolutionary hypotheses of pregnancy food cravings: evidence for the social bargaining modell. Royal Society open science. 2017;4(10):170243

  23. Komatsu S. Rice and sushi cravings: a preliminary study of food craving among Japanese females. Appetite. 2008;50(2-3);353-358

  24. Parker S, Kamel N, Zellner D. Food craving patterns in Egypt: comparisons with North America and Spain. Appetite. 2003;40(2):193-5

  25. Hormes JM, Rozin P. The temporal dynamics of ambivalence: changes in positive and negative affect in relation to consumption of an ”emotionally charged” food. Eat. Behav. 2011;12:219-221

  26. Forbes LE, Graham JE, Berglund C, Bell RC. Dietary change during pregnancy and womens reasons for change. Nutrients. 2018;8(10):E1032

  27. Farland LV, Rifas-Shiman SL, Gillman MW. Early pregnancy cravings, dietary intake, and development of abnormal glucose tolerance. J Acad Nutr Diet. 2015;115(12):1958-1964

  28. Blau LE, Orloff NC, Flammer A et al. Food craving frequency mediates the relationship between emotional eating and excess weight gain in pregnancy. Eat Behav. 2018;31:120-124

  29. Renault KM, Carlsen EM, Nørgaard K, et al. Intake of sweets, snacks and soft drinks predicts weight gain in obese pregnant women: detailed analysis of the results of a randomised controlled trial. PLoS One. 2015;20(7);e0133041