Jobben min: Matglede og sunn matlaging i skolen

Mat og helse er det faget på skolen med flest ufaglærte lærere, men ved Bjørndal skole i Oslo har de en ernæringsutdannet i jobben. Karianne Espeset jobber som lærer i mat og helse og underviser alle elevene på 4. og 6. trinn.

Karianne Espeset

Bachelor i sykepleie, Diakonissehjemmets Høyskole i Bergen

Sommerskole Internasjonal Helse, University of Copenhagen School of Global Health

Bachelor i Ernæring, Atlantis Medisinske Høyskole

Karianne så utlysningen på nett og tok kontakt med rektor på telefon. Hun fortalte kort om bakgrunnen sin og spurte om hun kunne være aktuell for stillingen selv om hun ikke hadde lærerutdanning.

– Jeg tror jeg fikk jobben fordi jeg hadde sterk faglig bakgrunn i helse og ernæring, og fordi jeg hadde lang erfaring med å jobbe med barn i alle aldre. Jeg hadde også undervisningserfaring fra jobben på Rikshospitalet, noe jeg tror var veldig positivt for den nye jobben, sier Espeset til Norsk Tidsskrift for Ernæring.

Lager oppskrifter selv

Espeset underviser alle elevene i 4. og 6. trinn i mat og helse. Hun handler inn all maten som brukes på kjøkkenet og har selv ansvaret for å holde seg innenfor et gitt budsjett. Hun planlegger all undervisningen selv og lager en detaljert plan for hva som skal skje hver økt elevene er på kjøkkenet.

Fagfornyelsen av lærerplaner i hvert enkelt fag legger føringer som hun skal ta utgangspunkt i når hun lager periodeplaner og årsplan. I læreplanverket vektlegges det å lage trygg, helsefremmende og bærekraftig og å tilberede måltider. Myndighetenes kostråd og kjennskap til sammenhengen mellom næringsstoffer og helse skal ligge til grunn for undervisningen, og elevene skal lære grunnleggende matlagingsmetoder og teknikker.

Det er opp til hver enkelt lærer hvordan man tilrettelegger dette i undervisningen. Hun legger ofte opp til en kort teoridel i løpet av en økt. Da kan elevene lettere forstå betydningen av teorien når de setter i gang med den praktiske matlagingen. Ut fra dette vil hun si at hun har stor innflytelse på hva elevene lærer om mat og helse. Læreplanene i norsk skole legger veldig vekt på at undervisningen skal tilpasses lokale forhold, og det er nettopp de lokale forholdene som legger premissene for hennes arbeid. Hennes mål er at elevene skal utvikle sin matkompetanse, og for å klare dette må hun hele tiden tenke på elevenes utgangspunkt og gjøre tilpasninger etter dette.

Espeset bruker mye tid på å forberede undervisningsopplegget.

– En del av oppskriftene lager jeg selv, og da må gjerne maten også testes av meg på forhånd, sier hun.

Som lærer bruker man en del tid på skole-hjem samarbeid for å gi tilbakemelding til foreldrene.

– En dag på jobb som lærer er aldri lik den neste, og det dukker ofte opp uforutsette ting som må ordnes opp i når elevene er ferdig med sin skoledag. Det går noen timer til kontorarbeid hver uke.

Tema for økten var 5 om dagen. Elevene laget grillspyd med frukt, det var kjempestas å få gjøre alt selv syns elevene! Foto: Karianne Espeset.

En givende jobb

Karianne føler seg heldig som underviser i et fag som alle elevene synes er spennende og gøy. Barna gleder seg alltid til undervisningen på kjøkkenet.

– Som lærer er nok det fineste med jobben min at barna opplever mestring og matglede. Det er også utrolig fint å få tilbakemelding på at de tar med seg erfaring og kunnskap tilbake til familiene sine, sier hun.

Mange elever har nok fått seg noen erfaringer på at sunn og næringsrik mat ikke er kjedelig, men tvert imot kan smake veldig godt. De blir fristet til å lage mer av dette hjemme.

– Hvis jeg kan inspirere barn og familier til å ta sunnere matvalg blir jeg veldig glad!

Karianne og elevene: Under opplegget MasterChef ble elevene testet i gjærbakst. De fikk oppskrift på grove kanelsnurrer og skulle gjøre alt selv. Lærer Karianne Espeset observerer. Foto: Linn Bøhler

Mange ufaglærte lærere i mat og helse

Mat og helse er skolefaget med flest ufaglærte lærere (figur 1). Ifølge Statistisk sentralbyrå mangler seks av ti lærere som underviser i mat og helse studiepoeng i faget (1). Høyest andel er det blant de som underviser på småskoletrinnet, sammenlignet med de som underviser på ungdomstrinnet. Åtte av ti lærere som underviser i mat og helse på småskoletrinnet mangler studiepoeng i faget. På ungdomstrinnet er andelen blant lærere som underviser fire av ti. Blant lærere som underviser på mellomtrinnet mangler seks av ti studiepoeng i faget. Det er lavest andel som mangler studiepoeng blant lærere som underviser i mat og helse på flere enn ett hovedtrinn (1).

Ved Bjørndal skole i Oslo er det annerledes. De har en mat og helse-lærer med ernæringsutdanning i 100 prosent stilling. Karianne Espeset startet i en 70 prosent stilling i 2016, før hun fikk tilbud om 100 prosent etter et halvt års tid. Høsten 2019 ble jobben til en fast stilling.

Rektor Annike Løkås er fornøyd med å ha en lærer med ernæringsbakgrunn i stillingen.

– Karianne er en energibunt som bidrar med nye innspill til fagsamarbeidet rundt de praktisk estetiske fagene på skolen. Hennes tilnærming til mat og helse dreier seg om å spise sunt, tørre å prøve nye smaker og hun kombinerer faget med et helseperspektiv. Det synes vi er veldig spennende, sier Løkås til Norsk Tidsskrift for Ernæring.

En ernæringsutdannet i mat og helsefaget har løftet undervisningen i flere fag på skolen.

– Etter at Karianne begynte hos oss har vi i større grad kunnet koble faget mat og helse til fysisk aktivitet og kroppsøving. Lærerne jobber tverrfaglig og Karianne har en ekstra interesse for fysisk aktivitet som gjør at vi ser muligheter vi ikke så tidligere. Det er vel heller ingen tvil om at maten som lages på kjøkkenet nå er mye sunnere enn før, sier rektor.

Figur 1. Andel lærere som mangler studiepoeng, etter undervisningsfag

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Økonomi en stor utfordring

Karianne har et ganske stramt budsjett å forholde seg til og hun må velge vekk matvarer for å få pengene til å strekke til.

– Det er en del spennende råvarer jeg kunne tenkt meg å bruke, men de blir for dyre med tanke på at budsjettet skal vare i et helt år.

En annen utfordring er å lage undervisningsopplegg som fungerer for alle elevene. Bjørndal er en skole med svært mange forskjellige nasjonaliteter. Dette igjen betyr ulik kulturell og religiøs bakgrunn, som Espeset tar hensyn til når hun planlegger ukens meny på kjøkkenet.

Det er også utfordrende å legge seg på et nivå som elevene forstår.

– Da jeg studerte ernæring lærte jeg alt ned på cellenivå. Overføring av denne kunnskapen til små barn krever pedagogisk kunnskap og tilrettelegging på rett nivå. I starten synes jeg dette var litt utfordrende, da gjelder det å være litt kreativ i måten man underviser på, sier hun.

Etter tre år som lærer har hun lært hva som fungerer og ikke fungerer i undervisningen.

Tema for økten var 5 om dagen. Dette var en økt med 4.trinn der de første halvtimen jobbet på IPad med oppgaver som Karianne hadde laget på forhånd. Foto: Karianne Espeset.

Vil du bli lærer?

Dersom du kunne tenke deg å jobbe som lærer i mat og helse anbefaler Karianne at du tar kontakt med rektorer på skoler der du kan tenke deg å jobbe.

– Presenter deg kort og spør om du kan sende vedkommende en åpen søknad. Selv om skolen nødvendigvis ikke trenger en ny lærer nå, kan det komme muligheter senere.

Det kan også være lurt å ha PPU (praktisk pedagogisk utdanning). De fleste skoler i dag ønsker personale med pedagogisk utdannelse og du vil stille langt sterkere i en søkeprosess.

Det er lettere å få en fot innenfor hvis du kan jobbe litt som vikar i forskjellige fag. Da er det lettere å få vist ledelsen på skolen hva du kan bidra med.

– Vi som har bachelor i ernæring sitter på mye viktig kunnskap. Jeg tror ikke mange rektorer rundt omkring vet om oss, så da må vi selv ta kontakt med skolene slik at de kan se at vi kan brukes i skolen.

Flere og flere skoler hever også kvaliteten på sitt tilbud på AKS/SFO og mat og kantine får mer og mer fokus. Her bør det være interessant for skoler å få inn ansatte som har utdanning innen ernæring.

Referanser

  1. Statistisk sentralbyrå. Perlic, B. Lærerkompetanse i grunnskolen: Hovedresultater 2018/2019.https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391015?_ts=16b93d5e508 (17.1.2020). Statistisk sentralbyrå, 2019.