Jeg liker sunn mat

– kostholdsfilmer på fire språk

Ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer utgjør en økende trussel for folkehelsen. Vi vet at noen grupper er spesielt utsatt for disse sykdommene, og at det er tydelige helseforskjeller mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen. I tillegg til å være genetisk predisponert, oppstår det endringer etter innvandring som påvirker kosthold (1).

En tidlig start

Grunnlaget for god helse legges tidlig i livet. Helsestasjonen er en viktig arena for å etablere et sunt kosthold de første leveårene. Hit kommer alle barn fra fødselen av og her kan foreldre få råd og informasjon som følger barnets alder. Det finnes imidlertid lite informasjon om kosthold på andre språk enn norsk, og informasjonen er ofte skriftlig og krever et høyt nivå av helseforståelse. Språkbarrierer og manglende kultur- og språktilpasset informasjon gjør at internett, familie og venner ofte blir foretrukket som informasjonskilde (2-4). Økt innvandring gir det befolkningsrettede folkehelsearbeidet nye utfordringer. Retningslinjer og materiell som finnes er som regel ikke tilpasset minoriteters helseproblemer og behov. Undersøkelser utført i Oslo viser imidlertid at innvandrerkvinner har stor tillit til helsestasjonen og helsesykepleiere (2, 3). Vi ønsket derfor å lage et hjelpemiddel til helsesykepleiere og andre som kommuniserer med denne målgruppen.

Nasjonalforeningen for folkehelsen og Diabetesforbundet har med midler fra Gjensidigestiftelsen utviklet filmen «Jeg liker sunn mat» på fire språk: Somali, urdu, arabisk og norsk. Disse språkene er valgt fordi innvandrere fra Somalia, Pakistan og Irak var de største ikke-europeiske gruppene som er bosatt i Norge i 2016. Målgruppen er i tillegg spesielt utsatt for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom (5). Filmen er kulturtilpasset, hvilket betyr at vi har tatt hensyn til matvarer, språk og kleskode. Tanken er at målgruppen skal kjenne seg igjen i sin matkultur, men samtidig gjenkjenne norske matvarer. I utvikling av filmen har brukermedvirkning vært viktig gjennom hele prosessen.

Brukermedvirkning

Valg av film som format og innholdet i filmen er basert på samtaler med målgruppen, helsesykepleiere og ressursgruppen. De aller fleste helsestasjoner har i dag utstyr til å vise film i konsultasjon. Ifølge helsesykepleiere skal brosjyrer benyttes i mindre grad fremover. En film kan kvalitetssikres slik at den også kan ses uten at det er fagpersoner tilstede. I tillegg er en animasjonsfilm tidløs og kan enkelt oppdateres.

Rådene i filmen er basert på Helsedirektoratets kostråd, og ressursgruppen har bestått av personer med ernæringsfaglig bakgrunn. I tillegg ble en spørreundersøkelse sendt til flere helsesykepleiere hvor vi blant annet spurte om utfordringene ved å kommunisere kosthold til denne gruppen.

Vi har ikke prioritert temaer som ellers blir godt dekket på helsestasjonen. For eksempel får familier mye informasjon om amming, introduksjon av fast føde og vitamin D. Barna er ofte innom helsestasjonen før de fyller ett år. Vi valgte derfor å fokusere på hele familiens kosthold fra barnet er ett år.

Informasjon uten pekefinger

Filmen inneholder informasjon om matvarer målgruppen kan ha et for høyt inntak av. Hvorfor for mye mat med sukker ikke er bra eller avlive myte som for eksempel at helmelk inneholder mer næringsstoffer enn lettmelk – men uten streng pekefinger. Filmen anbefaler også matvarer det bør spises mer av, samt omtaler merkeordninger som nøkkelhullet og brødskalaen, som helsesykepleiere ofte benytter seg av når de opplyser om et sunt kosthold. Hensikten er at helsesykepleiere eller andre fagpersoner skal kunne bruke filmen til å gå mer inngående i de ulike temaene, som for eksempel hvorfor det er viktig å spise fiber.

Filmene skal testes på helsestasjoner ut våren 2020, og skal deretter skal evalueres. De er laget for bruk på helsestasjonen, men kan brukes av alle som ønsker det, som for eksempel i foredrag eller konsultasjoner med målgruppen.

Du finner filmen på fire ulike språk her.

Prosjektgruppen har bestått av Stine Nordhagen (Nasjonalforeningen for folkehelsen) og Cathrine Kolve (Diabetesforbundet). Ressursgruppen har bestått av klinisk ernæringsfysiolog tilknyttet Diabetesforbundet, representant fra Sunn start, to helsesykepleiere tilknyttet helsestasjoner i Oslo, representanter fra Helsedirektoratet og førsteamanuensis fra OsloMet.

Referanser

  1. Holmboe-Ottesen G, Wandel M. Changes in dietary habits after migration and consequen-ces for health: a focus on South Asians in Europe. Food & nutrition research. 2012;56.

  2. Kolve CS, Grewal, N.K., Terragni, L., Torheim, L.E. InnBaKost 12 måneder 2013-2014. En undersøkelse av ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske 6 måne-der gamle barn i østlandsområdet. HF; 2006. Report No.: 1892-9648.

  3. Grewal NK, Kolve C.S., Terragni, L., Torheim, L.E. InnBaKost 6 måneder 2013-2014. En un-dersøkelse av ammepraksis og kosthold blant norsk-somaliske og norsk-irakiske 6 måneder gamle barn i østlandsområdet. HF; 2016. Report No.: 1892-9648.

  4. Gele A, Torheim L, Pettersen S, Kumar B. Beyond Culture and Language: Access to Diabetes Preventive Health Services among Somali Women in Norway. Journal of Diabetes Research. 2015;2015:1-9.

  5. Tran AT, Straand J, Diep LM, Meyer HE, Birkeland KI, Jenum AK. Cardiovascular disease by diabetes status in five ethnic minority groups compared to ethnic Norwegians. BMC public health. 2011;11(1):554.