Hot topics

Kosthold for prestasjon

I en fersk utgave av Annual Reviews of Nutrition, publiserte nylig forskere fra Københavns Universitet en kunnskapsoppsummering om idretts­ernæring [1]. Nærmere bestemt tar de for seg optimalisering av kostholdet for idrettsprestasjon med fokus på makronæringsstoffenes på­virk­ning på restitu­sjons­prosesser i skjelettmuskulatur. Følgende oppsummeringspunkter illustrerer funnene:

1.Ernæringsanbefalinger for idrettsutøvere har ikke endret seg markant det siste tiåret, men forbedrede metoder og vitenskapelige fremskritt har økt forståelsen av de fysiologiske og molekylære mekanismene for kostholdsinteraksjoner med treningstilpasninger og ført til mer nyanserte anbefalinger.

2.Idrettsutøvere bør ta sikte på å innta nok karbohydrater til å oppfylle de ernæringsmessige kravene i treningsprogrammet deres til en hver tid stiller, og optimalisere påfyll av muskelglykogenlagrene mellom treningsøktene. Tilpasset timing av inntaket av karbohydratholdig mat og drikke med høy til moderat glykemisk indeks, kan gi en lett tilgjengelig kilde til karbohydrater for muskelglykogensyntese.

3. Det daglige kostholdet hos de fleste idrettsutøvere består av tilstrekkelige mengder protein, og det er ingen tydelig evidens for at inntak høyere enn ~1,6g/kg per dag med protein vil gi ytterligere treningsindusert hypertrofi.

4. I restitusjonsperioden fra trening sikrer hyppige måltider optimal muskelglykogen-og protein­syntese som følge av vedvarende høy tilgjengelighet av glukose, insulin og aminosyrer. Under restitusjon blir resyntese av muskelglykogen maksimalt stimulert av inntak på ~1,2 g karbohydrat/kg per time, mens maksimal stimulering av muskelproteinsyntese ser ut til å skje ved inntak på omtrent 0,25-0,30 g protein/kg per måltid.

5. Det ser ut til at kontinuerlig trening med lav til moderat intensitet kan opprettholdes etter tilpasning til et ketogent eller ikke-ketogent kosthold med høyt fettinnhold, i det minste på kortere sikt. For trening ved høyere intensitet, som er relevant for de fleste utholdenhetsidrettsutøvere, er imidlertid et kosthold med mye fett mindre effektivt enn et kosthold med mye karbohydrater for å forbedre prestasjon ved en treningsintervensjon. Et høy-fett kosthold ser ut til å svekke fremfor å forbedre utnyttelse av karbohydrater under trening.

6. Det tar tid for kroppen å tilpasse seg å bruke ketonlegemer som energikilde, og det er ingen klar evidens for å støtte ketonlegemer som et viktig energi­drivstoff for skjelettmuskulatur under trening.

7. Generelle kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere kan gis, men de bør være finjustert etter individuelle hensyn. En utøvers kosthold skal aldri være statisk: det skal være sammensatt i samsvar med kravene i treningsprogrammet.

Referanser:

  1. Fritzen AM, Lundsgaard A-M, Kiens B. Dietary Fuels in Athletic Performance. Annual Review of Nutrition. 2019;39(1):45–73.

Inntak av svovelholdige aminosyrer og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer

De svovelholdige aminosyrene metionin og cystein er utbredt i animalske matvarer og har en rekke viktige funksjoner i kroppen. En forstyrret omsetning av metionin og forhøyede nivåer av cystein er knyttet til livsstilssykdommer som hjerteinfarkt og slag samt overvekt. I tillegg er det en rekke dyrestudier som viser fordeler med å begrense inntaket av disse aminosyrene med hensyn til aldring, kroppsvekt og forebygging av sykdom. Hittil har effektene av et høyt inntak av metionin og cystein vært relativt lite studert i mennesker sammenlignet med for eksempel forgrenede aminosyrer (populært; BCAA), men i en fersk publikasjon fra The Lancets elektroniske tidsskrift EClinicalMedcine (åpen tilgang) har Dong og kollegaer sett nærmere på dette [1]. Studien baserer seg på tverrsnittdata fra 11 576 deltakere fra NHANES III studien som er representativ for den generelle friske befolkningen i USA.

Kostdata ble samlet inn ved hjelp av ett 24-timers intervju og innholdet av metioinin og cystein ble beregnet fra den Amerikanske matvaredatabasen. En skår ble beregnet utfra prevalensen av antall kardiometabolske risikofaktorer inkludert blodtrykk, nyrefunksjon, blodfettstoffer, insulin, glukose, glykert hemoglobin (HbA1c) og inflammasjonsmarkører. Populasjonen ble delt opp i kvintiler av totalt metionin og cystein-inntak og det rapporteres at deltakere kategorisert i nest-øverste (median inntak 3.3 g/dag) og øverste kvintil (median inntak 4.5 g/dag) hadde en høyere kardiometabolsk risikofaktor-skår en deltakere i kvintil 1-3. De sterkeste sammenhengene ble observert for blodfettstoffer og fastende glukose som var høyere hos personer med høyt inntak av disse aminosyrene.

Forfatterne påpeker at inntaket av disse aminosyrene er langt høyere enn estimert daglig behov, sannsynligvis fordi inntak av animalske proteinkilder er tilsvarende høyt. Det kan tenkes at et begrenset inntak av metionin og cystein er en av flere forklaringsmekanismer for hvorfor et plantebasert kosthold har gunstige helseeffekter, men flere studier, både på observasjons- og intervensjonsnivå trengs for å underbygge dette. En utfordring er at disse aminosyrene også er utbredt i flere vegetabilske matvarer, og det er dermed vanskelig å få til en restriksjon på nivå med det som er gjort i dyremodeller.

Referanser:

  1. Dong Z, Gao X, Chinchilli VM, Sinha R, Muscat J, Winkels RM, Richie JP, Jr.: Association of sulfur amino acid consumption with cardiometabolic risk factors: Cross-sectional findings from NHANES III. EClinicalMedicine.