Nytt fra norsk ernæringsforskning

Meieriprodukters effekter på sult og metthet

Mye oppmerksomhet har blitt viet meieriprodukter de siste årene, og det blir tydeligere og tydeligere at ulike meieriprodukter har ulik helseeffekt. Hvordan ulike typer meieriprodukter påvirker sult og metthet, vet vi derimot mindre om. Dette ønsket Patrik Hansson og medarbeidere1 å undersøke. I en kryssoverstudie hvor 47 friske, voksne, deltakere ble servert standardiserte måltider som inneholdt smør, ost, kremfløte eller rømme, i standardiserte mengder. Etter måltidet ble det samlet inn blodprøver for analyse av sult- og metthetshormoner. I tillegg svarte deltakerne på et spørreskjema for å kartlegge selvopplevd sult og metthet i løpet av 6 timer etter måltid.

Resultatene viste at de ulike meieriproduktene påvirket både hormonnivåene og selvopplevd sult- og metthet ulikt. Ost så ut til å stimulere metthetshormonene i større grad enn de andre meieriproduktene, mens kremfløte i mindre grad reduserte sulthormonet ghrelin. Deltakerne rapporterte høyere grad av selvopplevd appetitt etter måltidet med kremfløte, mens denne var lavest etter måltidene med ost og rømme. Denne studien støtter den økende oppfatningen om at ulike meieriprodukter har ulik effekt, og dette kan kanskje delvis forklares av hvordan de påvirker sult og metthet, og dermed totalt matinntak.

Kolininntak og risiko for hjerte- og karsykdom

Kolin er et essensielt næringsstoff som finnes i animalske matvarer som egg og kjøtt, men også soyabønner og hvete er gode kilder. Kolin forekommer i ulike former, både fettløselige og vannløselige, hvor mesteparten kommer som fettløselig fosfatidylkolin. Plasmanivåene av kolin har tidligere blitt knyttet til risiko for metabolske sykdommer, men ettersom disse nivåene påvirkes i liten grad av kolin fra kostholdet, er det usikkert hvorvidt dette er av betydning for sykdomsrisiko. Hvor mye kolin vi trenger er det ingen konsensus om, og vi har foreløpig ingen konkrete anbefalinger i Norge, men inntaket er i gjennomsnitt lavere enn Amerikanske og Europeiske anbefalinger.

I en pasientkohort bestående av 1981 pasienter med stabil angina, undersøkte Anthea Van Parys og medarbeidere2 hvorvidt inntaket av kolin var assosiert med risikoen for hjerteinfarkt. De observerte at de som spiste mer kolin hadde høyere risiko, og sammenhengen var mest uttalt for de to fettløselige formene fosfatidylkolin og sfingomyelin. Dette arbeidet legger grunnlaget for videre forskning på kolin, og understreker at det kan være viktig å undersøke de ulike kolinformene hver for seg, da de finnes i ulike matvarer og dette dermed kan være av betydning for matvarebaserte kostråd.

Følger gravide kvinner kostrådene?

Mors kosthold i forkant av og under graviditeten er av stor betydning for fosterets utvikling, og barnets fremtidige helse. Behovene for næringsstoffer øker under graviditet, og suboptimale kosthold har vært observert i mange industriland, noe som reflekterer dårlig etterlevelse til kostrådene. Carina Madelen Saunders og medarbeidere3reflecting poor adherence to dietary guidelines. Objective This study aimed to explore the intake of food and nutrients in a cohort of pregnant women in Norway and their adherence to Nordic Nutrition Recommendations (NNR har kartlagt matinntaket i en kohort med 1674 gravide kvinner (PreventADALL), og vurdert i hvor stor grad de etterlever de nordiske næringsstoffanbefalingene, samt de norske matvarebaserte kostrådene.

De observerte at mange av de gravide kvinnene hadde et for høyt inntak av mettet fett, og de fleste spiste også for mye salt og rødt kjøtt. Mikronæringsstoffene som var vanligst å få i seg for lite av var folat, jern, kalsium, D-vitamin, jod og selen. De med høyere utdanning spiste i gjennomsnitt litt sunnere enn de med lavere utdanning, med unntak av et høyere inntak av alkohol og kaffe. Oppsummert ble det observert en høy forekomst av utilstrekkelige inntak av flere viktige næringsstoffer, og forfatterne konkluderer med at det er et stort behov for bedre ernæringsveiledning til gravide.

Referanser

  1. Hansson P, Holven KB, Øyri LKL, et al. Dairy products influence gut hormone secretion and appetite differently: A randomized controlled crossover trial. J Dairy Sci. 2020;103(2):1100-1109. doi:10.3168/jds.2019-16863

  2. Van Parys A, Lysne V, Svingen GFT, et al. Dietary choline is related to increased risk of acute myocardial infarction in patients with stable angina pectoris. Biochimie. November 2019. doi:10.1016/j.biochi.2019.11.001

  3. Saunders CM, Rehbinder EM, Carlsen KCL, et al. Food and nutrient intake and adherence to dietary recommendations during pregnancy: a Nordic mother–child population-based cohort. Food Nutr Res. 2019;63(0). doi:10.29219/fnr.v63.3676