Bokanmeldelse: Helserevolusjonen; mer enn en «humbug» tittel?

Dette er forfatterens vurdering av boken Helserevolusjonen: Veien til en antiinflammatorisk livsstil av Maria Borelius, utgitt av Pilar forlag i 2017.

Et såkalt «anti-inflammatorisk kosthold» er i vinden som aldri før. Flere studier hevder at lavgradig, kronisk inflammasjon (betennelse) er roten til alt vondt, i alle fall roten til våre kroniske, ikke-smittsomme sykdommer. «Helserevolusjonen» høres likevel litt humbug ut. Derfor var jeg veldig spent på om innholdet reflekterte tittelen.

Boka kan oppsummeres som en blanding av en biografi og en kunnskapsbok innen livsstilsendring, inkludert praktiske råd som oppskrifter og «3 dager-kuren». Målgruppen er derfor i større grad folk flest, spesielt kvinner, enn fagpersoner innen ernæring. Forfatteren har heller ikke ernæring eller helsebakgrunn, men er en vitenskapsjournalist.

Titlene i den 344 sider lange boken har flere appellerende overskrifter som «kroppens reise», «glow», «bliss» og «blå sone». Boka starter med at forfatteren beskriver livet sitt som en vanlig firebarnsmor i 50-årene som lider av vanlige plager forbundet med overgangsalderen. Tilfeldigheter og nysgjerrighet blandet med systematisk arbeid introduserer henne for det som skal vise seg å være en antiinflammatorisk livsstil. Leserne får ta del i hennes vei mot å finne puslespillbitene som til sammen skal danne et bilde som illustrerer hvorfor og hvordan en antiinflammatorisk livsstil kan gjøre oss sterkere, gladere og friskere.

Solnedgang, blåsoner og sirtuiner

Det er mulig det er fordi jeg leste store deler av boka mens jeg lå på en solseng i Mexico og så ut over havet og soloppgangen (som ifølge boka skal skape forundring, som virker antiinflammatorisk), men boka har noe for seg.

Det er både interessant og inspirerende å lese forfatterens reise mot å lære hvordan man kan leve så helsefremmende som mulig. Det gjøres et dypdykk i et bredt spekter av teorier og forskning innen cytokiner som interleukiner (IL), sirtuiner, kinesisk medisin, blå soner og effekten av «forundring». Kapittelet som tar for seg den positive effekten av forundring er i stor grad viet til samtale med professor Jennifer Stellar, som kort fortalt ville se om de negative reaksjonene som utløses av depresjon også kunne virket motsatt. Det vil si, om positive følelser slik som følelse av forundring – å oppleve noe som er «større enn deg selv» – kunne påvirke utskillelse av proinflammatoriske cytokiner som IL-6, noe som viste seg å stemme (1).

Dokumentasjonen baserer seg på en blanding av forskning, selvtesting og samtaler med ulike mennesker, både guruer, fitnessutøver, forskere og leger. Noen av intervjuobjektene er også kostholdsforskere, men jeg kan ikke huske at ernæringsfysiologer ble nevnt. Heldigvis vises det både direkte og indirekte kildekritikk ved at forfatteren ikke baserer sine konklusjoner på sitater kun fra én guru, men innhenter informasjon fra en rekke forskjellige kilder før hun konkluderer mot slutten av boka med kapitelet som har fått tittelen «Veien til en antiinflammatorisk livsstil». Spoiler alert (!): den antiinflammatoriske reisen er en reise mot å være den beste utgaven av seg selv, med en kropp og sjel i balanse. Dette oppsummeres til nøkkelordet Bliss, som står for Boost med antiinflammatorisk mat, Lavt sukkerinntak (inkludert ikke for mye karbohydrater og helst mat med lav GI), I gang; bevegelse hver dag, Stillhet; unne seg tid alene hver dag, Søk forundring; store og hellige øyeblikk.

Kostråd

Som Bliss kommuniserer, så har boka generelt et holistisk syn på kropp og helse.
Det er gledelig med en bok som vier pass til mekanismer omkring hvorfor søvn, meditasjon, lite stress, fysisk aktivitet, spesielt styrketrening og tur i skog og mark og rett kosthold alene og i sum er så viktig for helsen vår. Sammenlignet med de nasjonale kostrådene, så er det mange likheter; mer mat rikt på omega-3 (fisk, chiafrø og linfrø nevnes), mer bær og grønnsaker i regnbuens farger, mer nøtter og frø, mindre ultraprosessert mat og stor plass til proteiner av alle slag (fisk, linser, bønner, rent kjøtt). Fermentering, ingefær, gurkemeie, kanel og en rekke urter nevnes som positive for å motvirke inflammasjon, og er i tråd med forskning. Derimot er det mulig at de positive effektene av dette overdrives, da mengdene vi får i oss som regel er små. Det er også stort fokus på å redusere mengden ultraprosessert mat, noe som indirekte er i tråd med de nasjonale kostrådene om å velge fisk og kjøtt filét fremfor bearbeidede kjøttprodukter. Det som ikke er helt i tråd med kostrådene er oppfordringen til å redusere på meieriprodukter som ikke er fermenterte, samt at nullinntak av sukker, hvitt mel og alkohol bør etterstrebes.

Dersom kronisk lavgradig inflammasjon virkelig er roten til livsstilssykdommer, så kunne man tenke seg at mat som demper inflammasjon i større grad burde inngå i kostrådene for å forebygge kroniske sykdommer. Men vent nå litt, er det ikke derfor kostrådene anbefaler bær, frukt og grønnsaker i alle regnbuens farger? Fordi de inneholder antioksidanter og fytokjemikalier som kan dempe oksidativt stress og inflammasjon. Det vises i boka også til observasjonell og klinisk forskning på effekten av et antiinflammatorisk kostholdsmønster på inflammasjonsmarkører. Blant annet nevnes det forskning fra en gruppe på Lund universitet i Sverige, som virker lovende.

Men så blir det brått snakk om mat som styrker immunforsvaret. Og da blir jeg igjen skeptisk. Er det noe Professor i immunologi Anne Spurkland har lært meg så er det at man ikke kan styrke et immunforsvar.

Livsstil og intermittent fasting; folkehelsetiltak?

Periodisk faste (intermittent fasting) nevnes også i boka som en tilnærming som anbefales, enten det er snakk om 5:2 dietten eller å redusere spisevinduet slik at nattfasten forlenges. I boken ble det anbefalt 8:16 (8 timer spisevindu,16 timer faste), uten videre forklaring på hvorfor det måtte være nettopp denne fordelingen. Det kom derimot nylig to oversiktsartikler på dette temaet som ikke rakk å nevnes i boka (2, 3). En artikkel i NEJM konkluderes med at det å redusere spisevinduet til 8-10 timer (for eksempel fra klokken 10 til klokken 20) kan ha positive effekter utover eventuelt vekttap ved å redusere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer (2).

Det skal derimot legges til at det er mer dyrestudier enn humanstudier på dette feltet per nå, så det trengs mer forskning på effektene av dette. Likevel kan det å redusere spisevinduet være et viktig og enkelt livsstilstiltak for å forebygge og behandle metabolsk syndrom, gitt at man er frisk (4).

Positive og negative sider ved boken

Én av bokens styrker er at den er skrevet på en motiverende måte og inkluderer flere aspekter ved helse. Boka kan derfor ha en positiv effekt ved å motivere til livsstilsendring som vi vet er så vanskelig å få til. Forfatterens nysgjerrighet er ekte, og det er positivt at hun har som mål å svare på hvorfor og hvordan noe virker antiinflammatorisk, samtidig som hun erkjenner at vi ikke kjenner til alle puslespillbitene og at mer forskning derfor trengs på alle områder. Hvis man legger godviljen til så kan man jo på denne måten få et innblikk i hvorfor forskning er viktig og komplisert. Bokens innhold er dermed mer hypotesegenererende enn evidensbasert. Likevel gikk jeg fra å tenke at antiinflammatorisk kosthold var en motediett til å bli fasinert av et nytt forskningsfelt som jeg gjerne vil jobbe med.

Av bokens negative sider må det trekkes frem at det naturligvis er«cherry picking» i intervjuobjekter og forskningsartikler på ulike komponenter som del av en antiinflammatorisk kosthold. Det kan av og til virkes som sitater fra guruer, yoga-instruktører og medisinmenn sidestilles med de fra forskere og forskning. Samtidig er det ikke sannsynlig at det er farlige råd hun kommer med; det er for de fleste ingen ulempe å ikke spise for sent på dagen, ei heller er det det negativt om man klarer å kutte ut alkohol og sukker, trene styrke og være ute i naturen osv. Spesielt siden boka ikke inneholder noen skremselspropaganda, men formidler heller at det er mest å hente på å følge alle rådene men at det også er rom for personlige tilpasninger. Det er en referanseliste på slutten av boken, men det kunne gjerne vært referanser også underveis i teksten etter min mening.

Kan vi så anbefale denne boka med den litt tvilsomme tittelen? Det er ingen skummel bok å anbefale, så lenge man vet at ikke alle påstandene som fremmes er evidensbaserte, men hypotesegenererende. Spesielt kan den passe til personer med (risiko for) metabolsk syndrom, etter mitt skjønn. Hoveddelen av rådene som gis er også de samme som de nasjonale rådene, bare i en litt annen innpakning. Så da blir spørsmålet om det er positivt eller negativt for folkehelsen at rådene blir populære så fort, og så ofte, de kommer i en ny forpakning, slik som i denne bestselgeren.

Interessekonflikter: Ingen relevante

Referanser:

  1. Stellar JE, John-Henderson N, Anderson CL, Gordon AM, McNeil GD, Keltner D. Positive affect and markers of inflammation: discrete positive emotions predict lower levels of inflammatory cytokines. Emotion (Washington, DC). 2015;15(2):129-33.

  2. de Cabo R, Mattson MP. Effects of Intermittent Fasting on Health, Aging, and Disease. N Engl J Med. 2019;381(26):2541-51.

  3. Cho Y, Hong N, Kim KW, Cho SJ, Lee M, Lee YH, et al. The Effectiveness of Intermittent Fasting to Reduce Body Mass Index and Glucose Metabolism: A Systematic Review and Meta-Analysis. J Clin Med. 2019;8(10).

  4. Wilkinson MJ, Manoogian ENC, Zadourian A, Lo H, Fakhouri S, Shoghi A, et al. Ten-Hour Time-Restricted Eating Reduces Weight, Blood Pressure, and Atherogenic Lipids in Patients with Metabolic Syndrome. Cell metabolism. 2020;31(1):92-104.e5.