Til minne om Professor Arne Oshaug

Arne Oshaug gikk bort 04.06.20 etter å ha vært syk de senere årene. Arne kommer til å bli husket for sitt fantastiske faglige engasjement, men også sin rolige og kloke personlighet. 

Innledning 

Skrevet av Karianne Svendsen

Alle som en gang har studert eller fortsatt studerer samfunnsernæring på Høgskolen i Akershus (HiAk), nå OsloMet eller som tidligere har tatt kurs i global ernæring på Universitet i Oslo (UiO), har hørt om Arne Oshaug. De av oss som var så heldige å ha Arne som foreleser, er nok enige i at det var få som kunne måle seg med ham når det kom til engasjement og entusiasme for faget. Han kunne prate langt over de avmålte førtifem minuttene om det meste innen nasjonal og global ernæring. Hvem glemmer vel hans presentasjon med bildedryss av studien på oljeplattformene?

Arne Oshaug vil bli husket for sitt fantastiske faglige engasjement, men også sin rolige og kloke personlighet.

Det var helt unikt å få førstehåndskunnskap om hvordan Norge i stor grad bidro til å få på plass bestemmelsen om at Retten til mat som en menneskerettighet skulle utredes videre i handlingsplanen fra Verdenstoppmøtet om mat i 1996. Som fersk ernæringsstudent var det dessuten umåtelig spennende å få innblikk i hva som skjedde bak kulissene på de ulike FN-konferansene om ernæring. Det som satte dypest spor var kanskje å få kjennskap til hvor vanskelig det faktisk var å få til en maks 10 E% anbefaling på tilsatt sukker, en anbefaling vi i dag tar for gitt. Arne var helt klart en utrolig sterk og viktig stemme i både internasjonal og nasjonal ernæring, også langt etter han ble pensjonist i 2013.

Sist uke fikk vi den triste beskjeden; Arne har gått bort, i en alder av 75 år. I den anledning har Norsk Tidsskrift for Ernæring fått tillatelse til å publisere noen minneord i alt vesentlig skrevet ved annonsering av Arnes bortgang til kolleger ved hans to akademiske arbeidssteder, Wenche Barth Eide, emerita ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, og Arnes etterfølger ved OsloMet, professor Liv Elin Torheim.

Mangeåring kollega og venn av Arne, Laurence Haddad sier noen ord i forbindelse med Arne sitt æresarrangement før pensjonering. Foto: Khrono

Kjære alle!

Jeg har et trist budskap til dere som kjente eller husker vår kollega Arne Oshaug - han døde for noen dager siden. I alt gjorde han seg merkbart gjeldende i vårt ernæringsmiljø fra 1974 til 1998, der han først i moden alder etter sin første utdanning som kokk tok en mastergrad i ernæring med Kaare Norum som veileder i 1979.

Noen ord for interesserte om hans brede virksomhet. Kort etter endt utdanning ble han tilknyttet et NORAD-finansiert forskningsprosjekt innenfor «Gruppen for samfunns- og internasjonal ernæring» som da holdt på å bygge seg opp mens vi ennå var på Blindern. Prosjektet var lagt til Sri Lanka og skulle utvikle metoder for å inkorporere ernæringshensyn ved planlegging av landbruksutviklingsprosjekter. Dette var da oppe i tiden og krevde en integrert samfunnsforståelse av mattilgang og kosthold i lys av miljø, sosioøkonomiske endringer og stedlig kultur. Det ledet også videre til samarbeid med eksperter ved Senter for menneskerettigheter om å definere innholdet i retten til mat som en menneskerettighet i internasjonale konvensjoner.

Alt dette ble skjellsettende for hans videre retningsvalg, også på undervisningsfronten. Arne hadde sterke pedagogiske interesser og ideer og kom inn i et fruktbart samarbeid med eksperter i Verdens Helseorganisasjon som holdt på å utvikle nye, problemorienterte metoder i medisinsk undervisning som var lite kjent den gangen, og som han tilrettela for ernæring i flere publikasjoner (f.eks. Educational Handbook for Nutrition Trainers: How to Increase Your Skills and Make It Easier for Students to Learn (1). Disse ble også prøvd ut i deler av ernæringsstudiet her hjemme, tolv år før det medisinske fakultet etablerte problembasert læring i undervisningen!

WHO engasjerte ham også til å lede workshops om det samme for universitetslærere i ernæring ved mange universiteter rundt i verden, som mange kom til å betegne som svært konstruktive for deres egen forståelse av hva de holdt på med.

I 1995 tok Arne doktorgrad, også under veiledning av Kaare Norum, på et arbeid invitert av Statoil om kosthold og helse på oljeplattformer i Nordsjøen: «Cornucopia - diet and cardiovascular risk in the land of milk and honey». Her kom hans bakgrunn som kokk kom godt med når han skulle forhandle med stolte kjøkkensjefer om hvordan man kunne legge om fra bl.a. kontinuerlig døgntilbud av biff med bernaise tilpasset tolvtimers skiftarbeid, til en mer helsetilpasset meny når forekomsten av hjerte-karsykdommer på plattformen faktisk var funnet å være alt for høy!

Etter et lengre forskningsopphold ved International Food Policy Research Institute i Washington DC, ble Arne i 1998 headhuntet av Landbruksdepartementet til en stilling som Avdelingssjef med formål å styrke departementets medansvar for bedre kosthold og helse for forbrukerne. Han satte med sin bakgrunn sterke spor etter seg som medansvarlig for St.m.19 om Norsk landbruk og matproduksjon 1999-2000 og fikk her lagt meget stor vekt på matsikkerhet og beredskap på alle nivå, der også retten til mat fikk sin plass. I 2000 ble han utnevnt til det nyopprettede professoratet i samfunnsernæring ved OsloMet. Her fikk han for alvor videreutvikle samfunnsernæring som selvstendig gren av ernæringsvitenskapene, som nå skjøttes utmerket videre der av hans etterfølger Liv Elin Torheim.

Hans aktive internasjonale virksomhet innenfor mat- og ernæringssektoren er en egen side av Arnes meritter, bl.a. som rådgiver for Utenriksdepartementet ved mange konferanser innenfor FN og i egen kapasitet for en rekke FN-organer, godt kjent utenfor Norge men mindre her hjemme. Det er således et bredt kontaktnett av kolleger og venner også rundt i verden som sterkt beklager Arnes bortgang, og spesielt at sykdom hindret ham i å fortsette med det som sto han hjerte nær også inn i pensjonsalderen slik han hadde planlagt.

Hilsen 

Wenche (Barth Eide)

Kjære alle sammen!

Da er Arne gått bort, etter å ha vært syk de senere årene.

Ved OsloMet var Arne sentral i utviklingen av og undervisning i både bachelorgrad og mastergrad i samfunnsernæring. Arne utarbeidet manualen “Planning and managing community nutrition work. Manual for personnel involved in community nutrition” mens han var ved UiO. Det var et dokument som ble brukt i undervisningen i samfunnsernæring, men også oversatt til flere språk og brukt i andre land. Å lage en oppdatert versjon av manualen, var noe av det siste Arne gjorde ved OsloMet (sammen med Ingrid Barikmo). Han ledet også samfunnsernæringsforskningen ved OsloMet i årene han var der, bidro til utvikling av forskningsprosjekt blant flyktninger fra Vest-Sahara i Algerie, laget matvaretabell for Vest- Afrika (sammen med Ingrid Barikmo), med mer, og ikke minst støttet han bygging av laboratorium og kjøkken for å kunne drive med randomiserte kontrollerte koststudier.

Det Arne brukte mest tid på faglig, var imidlertid utvikling av mat og ernæring som en menneskerettighet. Han så stort potensial i å kunne ansvarliggjøre staten og vise at den har et ansvar for å sørge for sine innbyggere og at alle mennesker har rettigheter blant annet til fullgod mat. Han gjorde en stor innsats for å formidle dette til både andre fagfolk og til ulike statlige instanser. Arne var også gjennom alle år en viktig rådgiver for norske myndigheter og deltok blant annet på årlige møter i Committee on World Food Security og på de ulike ernæringstoppmøtene i FN. Han var en stor strateg og la alltid planer for hvordan han skulle få frem sine standpunkt på en best mulig måte. En av hans kjepphester var at det er ikke noe vits i å delta på møter og seminarer hvis en ikke sier noe og er med på å påvirke. Det kan være til inspirasjon for oss alle.

Gode hilsener fra

Liv Elin