«Abs are made in the kitchen» – er kostholdet til kvinnelige fitnessutøvere helsefremmende? En norsk kohortstudie

Sammendrag

Introduksjon: Fitnessutøvere etterlever rigide dietter for å fremme sine estetiske mål, og er også livsstilsidealer for mange mennesker. Kunnskap om hvorvidt kostholdet til fitnessutøvere er helsefremmende, er begrenset. Denne studien evaluerer kvaliteten i kostholdet til fitnessutøvere.

Metode: Via sosiale medier rekrutterte denne kohortstudien kvinnelige fitnessutøvere som skulle delta i fitnesskonkurranser gjennom 2017. Totalt 32 utøvere ble inkludert og deres kosthold ble evaluert etter veid kostholdsregistrering ved baseline (T1), konkurransetidspunkt (T2), og én måned etter konkurranse (T3). Kostholdet ble evaluert ut fra dets evne til å dekke behovet for næringsstoffer som det er utfordrende å dekke gjennom kosthold alene blant premenopausale kvinner (vitamin D, kalsium, jod, jern og folat) og matvarer hvor disse næringsstoffene finnes (fisk, meieriprodukter, kjøtt, fullkorn, og frukt og grønt).

Resultater: Med unntak av jod ved T2, var gjennomsnittlig inntak av aktuelle næringsstoffer under anbefalt nivå, og under 40% evnet å etterleve anbefalingene. Kun gjennomsnittlig inntak av frukt og grønt var tilfredsstillende høyt, og under halvparten av utøverne evnet å etterfølge kostholdsanbefalingene for meieriprodukter, fisk, rødt kjøtt, fullkorn, og frukt og grønnsaker. Det ble funnet sammenheng mellom inntak av fisk og jod, mellom inntak av meieriprodukter og kalsium, og mellom inntak av fullkorn og folat.

Konklusjon: Til tross for at fitnessutøvere har stort fokus på kosthold og baserer mye av sitt matinntak på anbefalte råvarer, er næringsstoffinntaket og kostholdet mangelfullt. Det er behov for ernæringsfaglig kompetanse i veiledning av utøvere og opplæring av deres coacher, og å imøtekomme fitness idealiseringen med helsefaglige betraktninger.

Hovedbudskap

  • Fitnessutøvere er en voksende utøvergruppe, og er også idealer for mange unge mennesker i dag.

  • Det er lite offentlig kunnskap om kvaliteten av kostholdet til fitnessutøvere.

  • Denne studien fant at kvinnelige fitnessutøvere ikke klarer å etterleve sentrale kostholds- og næringsstoffanbefalinger for unge, aktive kvinner.

  • Det er et behov for ernæringsfaglig kompetanse i fitness miljøet, for å fremme både prestasjon og helse gjennom bedre kosthold, samt bidra til at denne gruppen blir bedre forbilder for de unge i samfunnet.

Introduksjon

Siden starten av 2000- tallet har interessen for kroppsbygger- og fitnessport økt betraktelig i Norge; med en spesiell sterk tilvekst av kvinner (1, 2). Denne interessen er utvilsomt styrket av et moderne, atletisk kroppsideal, samt av eksponeringen denne sporten har hatt via sosiale medier (2). Utøverne fremviser en godt trent fysikk med relativt lav fettprosent, fremstår som disiplinerte og vellykkede, og er for mange unge mennesker et ideal (2, 3). I sine sosiale medier fremviser fitnessutøverne trenings- og matlagingsrutiner. De ser ut til å klare å gjøre maten mindre energirik og samtidig smakfull, og baserer ofte sine illustrerte måltider på råvarer som kjøtt, fisk, frukt og grønt (3, 4). I en moderne tid, generelt preget av overvekt, inaktivitet og mindre optimal etterlevelse av helsefremmende kosthold, kan slike inspirasjonskilder være viktige for folkehelsa i et lengre tidsperspektiv. Yngre mennesker ser i mindre grad ut til å motiveres av helsefremmende kampanjer med fokus på forebygging av livsstilslidelser; trolig fordi målsetningene blir perifere i forhold til aktuell livssituasjon (5, 6). Derimot er det mange unge som inspireres av jevnaldrende som fremstår å ha en sunn livsstil som gir energi, synlige estetiske resultater, og ikke minst sosial status (3, 5, 6). En forutsetning for å kunne ansees som sunne idealer når det gjelder kosthold, er at man klarer å ivareta grunnleggende ernærings behov og etterleve helsefremmende kostholdsråd. Det er per i dag usikkert og lite dokumentert om dette er forhold fitnessutøvere klarer å ivareta. Det er også tidligere funnet at utøvere i denne sporten i liten grad får hjelp fra veiledere med tilstrekkelig ernæringsfaglig kompetanse (4, 7).

Et sunt kosthold skal dekke de primære behov for næringsstoffer og energi, og være basert på helsefremmende råvarer. Sunt kosthold er, sammen med lavt rusmiddelbruk og tilstrekkelig fysisk aktivitet, et av de viktigste tiltakene for å redusere risiko for ikke-smittsomme lidelser (8, 9). De norske kostholdsanbefalingene er utformet for å fremme et sunt og helhetlig kosthold som dekker våre næringsstoffbehov, og er spesielt tilpasset vårt klima, nasjonalpolitiske- og kulturelle forhold (10). Kostholdsanbefalingene bidrar også til å fremme økt inntak av matvaregrupper som er knyttet til redusert sykdomsrisiko, og som fremmer god helse (10, 11). Slike effekter kan være vel så avhengig av hvilke typer matvarer som inntas, som av at selve næringsstoffbehovet dekkes (10, 11). Det er i dag i større grad antatt at konsentrasjonen og sammensetningen av ulike næringsstoffer i matvarer (ofte omtalt som «food matrix»), samt disse matvarenes totale innhold av biologisk aktive stoffer, gir bedre helseeffekt enn kun å dekke definerte næringsstoffbehov per se (11-13). Selv om utviklingen av norsk kosthold har vist bedret inntak av flere næringsstoffer knyttet til helse og til livsstilslidelser, er inntaket av enkelte næringsstoffer mangelfullt, og hos unge, premenopausale kvinner er det spesielt utfordringer med å dekke behov for vitamin D, kalsium, jod, jern, og folat (11, 14-16). Disse funn kan samlet forklares med redusert forbruk eller utilfredsstillende lavt inntak av (fet) fisk, meieriprodukter, fullkornsvarer, og frukt og grønnsaker (11).

Denne publikasjonen ønsker å evaluere hvorvidt norske kvinnelige fitnessutøvere evner å etterfølge de norske kostholds- og næringsstoffanbefalingene, og således om de praktiserer og dermed også fremmer et helsefremmende kosthold. Dette vil være av betydning for utøvernes egen helse, samt for alle de som lar seg inspirere av dem. Denne studien evaluerer følgende hypoteser; 1) kvinnelige fitnessutøveres kosthold dekker ikke næringsbehovene for vitamin D, kalsium, jod, jern, og folat uten tilførsel av kosttilskudd; 2) etterlevelse av en fitness inspirert livsstil (dvs. å trene for muskelutvikling og forming av figur, hvor daglige rutiner er prioritering av treningsøkter og et nøye planlagt kosthold, med spesielt fokus på proteiner og ofte selektivt matvarevalg primært basert på «ren» mat/råvarer) medfører mangelfull evne til å etterfølge kostholdsanbefalingene. Det ble også undersøkt i hvilken grad inntak av de angitte næringsstoffer kunne forklares av matvaregrupper som typisk nevnes som kilder til disse næringsstoffer i det norske kostholdet. Samlet ble dette evaluert under hypotese 3) inntak av de påpekte næringsstoffene kan forklares ut fra forbruk av bestemte matvaregrupper; henholdsvis: a) inntak av vitamin D kan forklares med inntak av fet og mager fisk, b) inntak av kalsium kan forklares med inntak av meieriprodukter, c) inntak av jod kan forklares med inntak av meieriprodukter og fisk, d) inntak av jern kan forklares med inntak av fullkorn og rødt kjøtt, og e) inntak av folat kan forklares med inntak av fullkorn, frukt og grønt, og rødt kjøtt.

Metode

Studien ble gjennomført ved Norges Idrettshøgskole høsten 2016 og hadde til hensikt å evaluere effekt av fitnessport deltagelse på fysisk og psykisk helse. Studien rekrutterte norske, kvinnelige fitnessutøvere som planla å stille i konkurranse våren eller høsten 2017. Rekruttering ble fremmet via en nettside (http://fitnesshelse.blogspot.com/) som ble distribuert over digitale kommunikasjons plattformer, samt via e-post direkte til coacher og klubber registrert i det norske kroppsbygger- og fitnessforbundet per oktober 2016. Opprinnelig ble kontrollpersoner også rekruttert til studien, men disse inngår ikke i aktuelle kostholdsanalyser; ettersom evalueringer gjøres i forhold til offisielle kostholdsanbefalinger og ikke en kontrollgruppe.

Personer Inkludert

Vi inkluderte rekrutterte kvinner i alderen mellom 18 og 40 år, som aktivt igangsatte diett for konkurransedeltagelse i nasjonale og/eller internasjonale fitness stevner vår eller høst 2017. Rekrutterte, inkluderte og fullførende deltagere er presentert i figur 1.

Figur 1: Oversikt på rekrutterte, inkluderte og fullførende deltagere i studien ved baseline (T1), konkurranse-tidspunkt (T2), og én måned etter siste konkurranser (T3), samt antall frafalte fra studien og årsak til frafall. 

Design

Denne kohortundersøkelsen følger deltagerne gjennom en konkurransesesong på totalt 5-6 måneder, og måler således kostholdet i normale perioder og ved konkurranse. Alle deltagere deltok i fysiologiske målinger, besvarte digitale skjema om mental helse, og leverte kostholdsregistreringer ved tre tidspunkter: baseline før utøverne starter sin energireduserte konkurransediett (T1); to uker før den respektives første konkurranse (T2); og én måned etter sesongens siste konkurranse (T3). Metoder og resultater fra de fysiologiske og psykologiske målinger er publisert tidligere (7, 17), og kun målinger og resultater fra kostholdsregistreringen omtales her.

Kostholdsregistrering

For hver måleperiode gjennomførte alle deltagere en fire dagers veid kostholdsregistrering over 3 ukedager og èn helgedag, der all mat, drikke og kosttilskudd ble veid og registrert. Detaljer om tidspunkt for inntak, matvarenes tilberedning ved veiing, og detaljer om produsent og/eller utgave av produkt (originalprodukt, lettprodukt etc.) ble notert.

Alle kostholdsregistreringer ble analysert av totalt fire ulike ernæringskyndige bachelor – og masterstudenter ved bruk av analyseprogrammet Diett.no (Brandsar, 06.01.2001). Dette er et analyseprogram som baserer seg på den norske matvaretabellen 2018 og er utarbeidet og utgitt av Mattilsynet og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Prosjektansvarlig gjennomgikk og etterså at alle analysene var gjennomført med valg av matvarer fra matvaretabellen, og korrigerte eventuelle avvik, for å sikre mest mulig korrekt næringsstoffanalyse.

I tillegg til analyse av inntaket av næringsstoffene vitamin D, kalsium, jod, jern, og folat, ble kostholdet også analysert ut fra de kostholdsrådene som anses som mest sentrale for å nå disse næringsstoffanbefalingene ( inntak av fisk, meieriprodukter, rødt kjøtt, grove kornprodukter, og frukt og grønnsaker). Matvare- og næringsstoffinntaket ble vurdert ut fra nasjonale og nordiske anbefalinger (10, 18, 19). Næringsstoffinntak ble også evaluert ut fra øvre tolerable inntak med de nyanseringer som er spesifisert for disse grenseverdier (18). Bruk av tran, og/eller vitamin- og mineral tilskudd ble også registrert. Evnen til å nå kostholdsanbefalingene ble evaluert ut fra det samlede inntaket av relevante næringsstoffer og matvarer per dag, og beregnet som et gjennomsnitt for de fire registreringsdagene i hver periode. Slik ble forbruket av de ulike nevnte matvaregrupper evaluert i forhold til gjeldende kostholds anbefalinger (10):

  1. Kostholdsråd nr. 3: inntak av minst 5 porsjoner (500 gram ) frukt og grønt per dag.

  2. Kostholdsråd nr. 4: inntak av minst 70 gram fullkorn eller sammalt mel per dag. Det samlede inntaket ble beregnet ut fra mengde gryn/korn, knekkebrød, og anslått ut fra grovhetsskala ved inntak av brød.

  3. Kostholdsråd nr. 5: inntak av 2-3 porsjoner fisk per uke (minst 300 gram), hvorav 200 gram bør være fra fet fisk.

  4. Kostholdsråd nr. 6: inntak av inntil 500 gram kjøtt per uke.

  5. Kostholdsråd nr. 7: inntak av minst 3 porsjoner meieriprodukter per dag; tilsvarende 2 skiver hvitost (20 gram), ett glass melk (2 dl), ett beger yoghurt (125 gram) eller 100 gram cottage cheese, Skyr eller Kesam. Et inntak av meieriprodukter på ≥245 gram per dag er evaluert som tilstrekkelig.

Etikk

Studien er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskning, avdeling Sør-Øst (ID:2016/1718), og registrert i den internasjonale kliniske forskningsbasen Clinical Trials (ID: NCT03007459). Alle deltakere mottok muntlig og skriftlig informasjon om deltagelse i studien, og leverte skriftlig, informert samtykke før baseline måling.

Statistikk

Alle analyser ble gjennomført med SPSS versjon 26. Resultater fra baseline (tabell 1) ble inspisert for normalfordeling ved visuell evaluering, og ble fremstilt som gjennomsnitt (95 % konfidensintervall) ved normalfordelte data, og median (range) ved ikke-parametriske data.

Alle analyser for endring over tid er analysert med lineær, mikset regresjonsmodell, der endringer over tid er evaluert i forhold til baseline. Slik analyse gir relativt objektive estimater til tross for frafall underveis, gitt at savnede data enten helt eller delvis skyldes tilfeldig frafall. Avhengighet i repeterte utfallsmål ble håndtert ved å inkludere et tilfeldig skjæringspunkt, og tid ble lagt til som fast faktor i modellen. Grunnet det høye antallet tester, dog moderert av en eksplorativ tilnærming, ble forskjeller med p-verdi ≤0,01 ansett som signifikant. En tilsvarende analyse ble gjennomført for kategoriske data, ved å erstatte analysen med en generalisert lineær modell med dikotome utfallsmål og logit link funksjon. Grad av frihet ble beregnet med Satterthwaite tilnærming. Resultater fra den longitudinelle oppfølgingen er fremstilt som estimerte gjennomsnittsverdier med 99% konfidensintervaller, og Hedge’s g ble kalkulert for å finne effektstørrelser. Verdier rundt 0,2; 0,5 og 0,8 ble tolket som henholdsvis svak, medium og sterk effektstørrelse (20). Sammenheng mellom inntak av næringsstoffer (isolert fra bidraget som kommer fra kosttilskudd) og matvaregrupper ble evaluert via bivariate korrelasjonsanalyser med Person’s r og beregnede 99% konfidensintervall fra bootstrapping med 1000 replikasjoner. Scatterplots ble utarbeidet for manuell og visuell inspeksjon av datamaterialets variasjon.

Resultat

Demografiske data for inkluderte fitnessutøvere er presentert i tabell 1. Fire av utøverne rapporterte deres foreskrevne diettprogram ved T2 og T3 framfor en reell veid registrering, men ettersom fitnessutøvere er svært detaljorienterte og disiplinerte med sine dietter(21, 22), ble også disse rapporter inkludert.

Totalt 19 deltagere (59%) hadde aldri stilt i en fitnesskonkurranse tidligere, mens 13 deltagere (41%) hadde minst én konkurranseerfaring bak seg. Blant de med konkurranseerfaring, var det 3 deltagere (23%) som hadde stilt i ≥5 konkurranser, 4 deltagere (31%) som hadde stilt i 3-4 konkurranser, og 6 deltagere (46%) som hadde stilt i 1-2 konkurranser tidligere. Totalt 10 fitnessdeltagere plasserte seg på topp fem i nasjonale konkurranser i den evaluerte konkurransesesongen, hvorav to deltagere også plasserte seg blant topp 3 i internasjonale konkurranser.

Tabell 1: Demografiske data for de kvinnelige fitnessutøvere som er inkludert i studien. Verdier presenteres som gjennomsnitt (95% konfidensintervall) der annet ikke er presisert.

Fitness utøvere (n=32)

Alder, år

28.7 (25.0, 32.4)

BMI, kg × høyde-2

22.4 (21.2, 23.5)

Kroppsfett prosent, %1

22.2 (18.9, 25.5)

Treningserfaring ≥5 år 2, n (%)          

20 (63%)

MERK: 1 metode og resultater for måling av kroppssammensetning er tidligere publisert (17); 2 treningserfaring er definert som regelmessig aktivitet med minst 2 økter per uke i lengre perioder.

Inntak av næringsstoffer

Inntaket av næringsstoffer gjennom perioden er presentert i tabell 2. Ved direkte numerisk sammenligning med offentlige anbefalinger, var inntak av energi og alle de evaluerte næringsstoffer under anbefalt inntak i samtlige av de tre periodene, med unntak av jod ved T2 og T3. Det var en signifikant økning med moderat effekt i inntak av energi etter konkurranse (T3) i forhold til perioden før den energireduserte dietten (T1, p=0,009, g=0,51). Tilsvarende effekt ble funnet for inntak av jod fra T1 til T2 (p=0,002, g=0,61).

Tabell 2: Inntak av næringsstoffer fra matvarer og av matvarer ved baseline (T1), konkurransetidspunkt (T2) og én måned etter siste konkurranse (T3). Verdier presenteres som estimerte gjennomsnitt (99% konfidensintervall) dersom annet ikke er nevnt, og effektstørrelse er Hedges g.

Emne

Anbefalt

T1

T2

T3

Effekt i forhold til T1;

p-verdi og effektstørrelse

T2

T3

Energiinntak

Kcal /kg kroppsvekt

≥33

28,9

(24,8; 33,1)

26,2

(22,3; 30,1)

32,8

(27,4; 38,3)

-2.81

(-6,4; 0.83)

p= 0,05

g=0,45

3,87

(0,03; 7,71)

p= 0,009

g=0,51

Næringsstoff

Vitamin D,

µg/dag

10

8,3

(5,1; 11,6)

6,7

(2,9; 10,5)

5,5

(1,4; 9,7)

-1,64

(-6,2; 2,9)

p= 0,34

g=0,21

-2,80

(-7,6; 1,99)

p= 0,12

g=0,33

Kalsium,

mg/dag

800

569,5

(424,7; 714,2)

374, 5

(196,0; 553,1)

498,0

(310,3; 685,7)

-194,9

(-430,9; 41,0)

p= 0,03

g=0,74

-71,5

(-313,9; 170,9)

p= 0,42

g=0,15

Jod,

µg/dag

150

100,2

(7,4; 193,0)

265,7

(154,3; 377,2)

171,3

(51,8; 290,9)

165,5

(29,5; 301,6)

p= 0,002

g =0,61

71,2

(-71,6; 213,9)

p= 0,19

g =-0,35

Jern,

mg/dag

15-18 *

8,8

(7,4; 10,2)

8,6

(6,9; 10,2)

8,8

(7,0; 10,6)

-0,24

(-2,3; 1,8)

p= 0,76

g=0,05

-0,01

(-2,2; 2,2)

p= 1,00

g=0,0

Folat,

µg/dag

400

306,9

(241,5; 372,4)

313,1

(236,0; 390,1)

295,0

(213,0; 377,0)

6,13

(-79,4; 91,6)

p= 0,85

g=-0,04

-11,9

(-102,0; 78,1)

p= 0,72

g=0,09

Matvare

Fet fisk,

g/dag

29**

38,1

(20,5; 55,7)

10,9

(0; 33,2)

7,9

(0; 30,7)

-27,2

(-55,6; 1,2)

p= 0,01

g =0,44

-30,2

(-59,1; -1,4)

p= 0,007

g =0,56

Mager fisk,

g/dag

≥14**

33,6

(0; 91,4)

140,8

(70,4; 211,2)

79,6

(6,0; 153,3)

107,3

(25,6; 188,9)

p <0,001

g =0,64

46,1

(-38,4; 130,6)

p= 0,15

g=-0,32

Meieriprodukter ,

g/dag

≥245

172,5

(105,4; 239,6)

118,1

(35,6; 200,5)

233,2

(146,7; 319,8)

-54,5

(-156,2; 47,2)

p= 0,16

g=0,27

60,7

(-44,3; 165,7)

p= 0,13

g=-0,29

Fullkorn,

g/dag

≥70

68,2

(49,7; 86,7)

35,9

(15,2; 56,7)

56,9

(35,2; 78,6)

-32,2

(-51,2; -13,2)

p <0,001

g =1,07

-11,3

(-31,3; 8,8)

p= 0,14

g=0,31

Rødt kjøtt,

g/dag

≤71**

89,4

(48,9; 129,8)

89,6

(39,8; 139,5)

84,1

(31,6; 136,5)

0,26

(-63,9; 64,5)

p= 0,99

g=-0,0

-5,3

(-71,5; 60,9)

p= 0,83

g=0,0

Frukt og grønt,

g/dag

≥500

471,4

(357,1; 585,6)

549,9

(412,2; 687,7)

447,8

(299,5; 596,0)

78,6

(-100,4; 257,5)

p= 0,25

g=-0,22

-23,6

(-210,7; 163,5)

p= 0,74

g=0,07

Kosttilskudd***

Tran

1 (3)

2 (9)

0 (0)

Vitamin D

6 (19)

7 (32)

4 (21)

Multi vitamin-mineral

6 (19)

8 (36)

4 (21)

Jern

2 (6)

3 (41)

1 (5)

Kalsium

1 (3)

2 (9)

2 (10)

Folattilskudd/-

B-vitamin kompleks

2 (6)

0 (0)

0 (0)

MERK: *15 mg er offentlig anbefaling (18, 19), og 18 mg er idrettsspesifikk anbefaling (23); **anbefalingen er omregnet fra ordinær ukentlig anbefaling; ***oppgitt i antall (prosent).

Andelen av utvalget som evner å etterleve anbefalingene for næringsstoffer er illustrert i figur 2. Med unntak av jod ved T2, evnet under 40% av utøverne å etterleve anbefalingene for de målte næringsstoffene ved de tre ulike måletidspunktene.

Figur 2: Andel deltagere som ved de ulike tidspunkt etterlever anbefalingene for inntak av omtalte næringsstoffer. Verdier er estimerte gjennomsnitt (99% konfidensintervall).

MERK: T1, baseline; T2, ved konkurranse; T3, én måned etter konkurranse; a signifikant forskjell fra T1 (p=0,003). 

Inntak av matvarer

Gjennomsnittlig inntak av de ulike matvaregruppene (gram/dag) gjennom perioden er presentert i tabell 2. Ved direkte numerisk sammenligning med offentlige kostholdsanbefalinger, var inntaket av fet fisk høyere enn antydet i anbefalingene ved T1, men signifikant redusert med moderat effektstørrelse i perioden T2-T3 i forhold til T1 (henholdsvis p=0,01, g= 0,44, og p=0,007, g=0,56), hvilket også resulterte i et lavere inntak enn anbefalt. For mager fisk var inntaket høyere enn minste anbefalingen gjennom hele studieperioden, og med et signifikant økt inntak av moderat effektstørrelse ved T2 i forhold til T1 (p<0,001, g=0,64). Inntak av meieriprodukt var lavere enn anbefalt ved T1 og T2, men nærmet seg anbefalingen ved T3. Det motsatte var tilfelle for inntak av fullkorn, der nivået ved T1 var nær anbefalingen, men godt under anbefalt nivå ved T2 og T3. Reduksjonen av fullkorninntaket ved T2 var signifikant i forhold til T1 og med sterk effektstørrelse (p<0,001, g=1,07). Gjennom hele studieperioden var inntaket av rødt kjøtt over anbefalt inntak, mens inntaket av frukt og grønt lå tilnærmet opp mot anbefalt nivå.

Evaluert ut fra etterlevelse av kostholdsanbefalingene, evnet under halvparten av utøverne å etterleve disse gjennom denne studieperioden (T1-T3), kun med unntak for rødt kjøtt ved T2 (figur 3). Det var en signifikant reduksjon i antallet som evnet å etterfølge anbefalingen for fullkorn fra T1 til T2 (p=0,001), og i antallet som etterfulgte anbefalingen for fet fisk fra T1 til T3 (p=0,003).

Figur 3: Andel deltagere som ved de ulike tidspunkt etterlever anbefalingene for daglig inntak av meieriprodukter, fullkorn, frukt og grønnsaker, fet fisk, og kjøtt. Verdier er estimerte gjennomsnitt (99% konfidensintervall).

MERK: T1, baseline; T2, ved konkurranse; T3, én måned etter konkurranse; a signifikant forskjell fra T1 (p≤0,003).

Korrelasjoner mellom matvarer og næringsstoffer

Ved T1 ble det funnet en moderat korrelasjon mellom inntaket av fet fisk og vitamin D (r=0,47, 99%KI: -0,05; 0,74), og mellom fullkorn og folat (r=0,39, 99%KI: -0,06; 0,87) (figur 4). Videre ble det ved T2 og T3 funnet en sterk korrelasjon mellom inntak av mager fisk og jod (T2: r=0,92, 99%KI:0,76; 0,99, og T3: r=0,97, 99%KI: 0,70; 0,99), og moderat korrelasjon mellom meieriprodukter og kalsium (T2: r=0.52, 99%KI: 0,07; 0,83, og T3: r=0,44, 99%KI: 0,04; 0,75). En moderat negativ korrelasjon mellom inntak av frukt og grønnsaker og næringsstoffet folat ble også funnet ved T3 (r=-0,52, 99% KI: -0.85; -0,08). Korrelasjon mellom øvrige matvarer og næringsstoffer, var preget av en del intern variasjon i datamaterialet, noen få også med svært høye verdier, samt at det for mange matvaregrupper til tider var et «null-inntak» fra flere utøvere.

Figur 4: Punktestimater og korresponderende 99% konfidensintervall for korrelasjoner mellom matvaregrupper og næringsstoffer ved T1-T3. Korrelasjoner som er vurdert overbevisende, er fremhevet med tykkere linje.

Merk: Fo, folat; Ca, kalsium; D, vitamin D; I, jod; Fe, kost-jern; T1, baseline; T2, ved konkurranse; T3, én måned etter konkurranse.

Bruk av vitamintilskudd

Under halvparten av deltagerne rapporterte å bruke kosttilskudd, og færre brukte også kosttilskudd etter diettperioden (T3) enn ved T1 og T2 (tabell 2). Flest deltakere brukte multivitaminer og vitamin D tilskudd, og færre brukte folat-, kalsium-, jern- eller trantilskudd.

For én person var inntaket av vitamin D høyere enn tilrådelig (≥100 µg/dag) ved T1 (102 µg/dag), samt for én person ved T2 (257 µg/dag). Begge disse oppnådde høyt inntak på bakgrunn av inntak av kosttilskudd (henholdsvis 96,7 og 250 µg/dag). Inntaket av jod var høyere enn øvre anbefalte grense hos 4 personer ved T2 (799,2 – 1132,3 µg/dag) og hos én person ved T3 (659,7 µg/dag). Kun to av tilfellene ved T2 skyldtes inntak via kosttilskudd. Inntaket av jern var høyere enn øvre anbefalte grense hos tre personer ved T2 (26,3-43,5 mg/dag), hvorav alle var forårsaket av ekstra tilførsel via kosttilskudd. Én person lå over øvre anbefalte inntak av folat (1000 µg/dag) ved T1 (1085 µg/dag, hvorav 850 kom fra tilskudd).

Diskusjon

Denne studien evaluerte fitnessutøveres evne til å etterleve de næringsstoff- og kostholdsanbefalingene som har spesiell betydning for premenopausale kvinner, og som har vist seg utfordrende å dekke med moderne, vestlig kosthold. Funnene støtter i stor grad hypotese 1; gjennomsnittlig inntak av næringsstoffer viste til at utøverne ikke evnet å etterleve de spesifikt evaluerte næringsstoffanbefalingene, bortsett fra jod og folat i og etter konkurranseperioden (T2-T3). Andelen som etterlevde anbefalingene for de evaluerte næringsstoffer var under 40% i hele studieperioden, med unntak av jod ved T2. Det ble også funnet god støtte for hypotese 2 ; da evnen til å etterleve kostholdsanbefalingene var svak gjennom hele studieperioden. Kun for frukt og grønnsaker ble det funnet et tilfredsstillende gjennomsnittlig inntak i forhold til offisielle anbefalinger, mens inntak av fullkorn og meieriprodukt kun midlertidig var tilfredsstillende; henholdsvis ved baseline (T1), og etter konkurransetid (T3). Andelen som etterlevde anbefalingene for de evaluerte matvarer, var under 50% i hele studieperioden, med unntak av rødt kjøtt ved T2. Hypotese 3, som evaluerte sammenheng mellom forbruk av gitte matvarer og næringsstoffer, ble bare delvis bekreftet. Det ble det funnet at fet fisk forklarte 22% av variasjonen i inntaket av vitamin D ved T1, mens meieriprodukter forklarte 19-28% av variasjonen i inntaket av kalsium ved de to siste måletidspunktene. For jod var det kun mager fisk en viktig kilde, og sto for 84-94% av variasjonen i inntaket av jod ved T2 og T3. Det ble også funnet en negativ sammenheng mellom inntak av frukt og grønnsaker og næringsstoffet folat ved T3. For øvrige korrelasjoner var det store variasjoner i datamaterialet, og korrelasjonene var tidvis preget av enkelt individer med svært mye høyere inntak av evaluerte matvarer enn majoriteten.

De evaluerte næringsstoffene har spesiell stor betydning for unge, idrettsaktive premenopausale kvinner. Disse er anbefalt et høyere jerninntak enn de generelle, premenopausale kvinnene, og risikerer bl.a. redusert yteevne og økt infeksjonsfare ved utilstrekkelig jerninntak (23). Idrettsutøvere har normalt et sterkere beinvev enn ikke-aktive personer(24), men dette fordrer tilstrekkelig inntak av energi, kalsium og vitamin D (25). Energiinntaket for dette utvalget er tidligere rapportert til å være svært lavt i forhold til behovet (17), og hverken inntaket av kalsium eller vitamin D var tilstrekkelig ifølge denne studiens resultater. Dette gir grunnlag for bekymring for beinhelse hos de som etterlever slik livsstil over lengre perioder, ettersom funnene kan medføre en økning i risiko for lav bentetthet og benbrudd i voksen alder (17, 26). Ikke bare har kvinnelige idrettsutøvere behov for å ivareta egen helse og prestasjon; det er også viktig å sørge for en optimal ernæringsstatus før en eventuell graviditet med hensyn til fosterets mentale og fysiske utvikling og fremtidige helse (27, 28). Det er derfor urovekkende å se at majoriteten av fitnessutøverne ligger under anbefalt inntak for de evaluerte næringsstoffene. Bekymringen styrkes av resultatene som viser til at flere har hyppig konkurranse erfaring. Dette tilsier at de trolig tilbringer lengre perioder, og år, med slikt suboptimalt inntak. En direkte sammenligning med noe eldre, men kjønns- og aldersjusterte nasjonale resultater, viser at inntaket av vitamin D og folat er høyere hos fitness utvalget, inntaket av kalsium og jern er lavere, og inntaket av jod er ganske likt de nasjonale funnene (15). Samtidig er det iøynefallende at inntak av to næringsstoffer som har spesifikke og høyere anbefalinger for idrettsaktive (kalsium og jern), er lavere hos fitnessutøvere enn hos normalbefolkningen, og langt lavere enn anbefalt (15, 18, 23, 25). Endringene i inntak av energi og næringsstoffer gjennom denne studieperioden tilsvarer en moderat effektstørrelse. For inntak av jod gir denne moderate økningen fra T1 til T2 en tilstrekkelig endring for å matche anbefalinger ved T2. Når det gjelder den moderate økningen av energiinntak ved T3, er denne likevel så beskjeden at utøverne knapt dekker det anbefalte økte energibehovet ved en aktiv livsstil(29). Reduksjonen i inntak av fullkorn var påfallende stor fra baseline (T1) til konkurransetidspunkt (T2), og samtidig ble det funnet en moderat reduksjon i inntak av fet fisk. Dette understreker utøvernes fokus på å oppnå en slankere og mer definert kropp, ved en dreining fra mer energirike matvarer (fet fisk og korn) til mer energifattige matvarer (mager fisk og grønt). Selv om lavt energiinntak i seg selv kan forklare mangelfullt inntak av næringsstoffer, viser disse resultater at utøvernes restriksjoner av sentrale matvaregrupper er noe av årsaken til det in adekvate næringsinntaket. Samlet indikerer disse funnene at utøverne ikke evner å etterleve næringsstoff- og kostholdsanbefalingene; hverken bedre enn befolkningen generelt, eller målt direkte mot anbefalte nivåer. Å fremme disse utøvere og deres livsstil som gode idealer for unge kvinner, kan derfor føre til en avsporing fra myndighetenes råd for å fremme helse og forebygge sykdom. Funnene fra denne studien støtter således ikke å fremme en fitness inspirert livsstil som et alternativ for en mer målgruppe-tilpasset inspirasjonskilde. Dette er en slutning som også støttes av tidligere rapporterte funn fra denne utvalgsgruppen. Det er rapportert om en høy andel av negative fysiologiske effekter ved å følge en slik energiredusert diett, og også identifisert urovekkende funn med hensyn til mental helse (7, 17).

Et positivt funn fra kostholdet til disse unge, idrettsaktive kvinnene, var at inntaket av frukt og grønnsaker lå tett til anbefalingen om minst 500 gram per dag. Resultatene er også svært like det som er rapportert gjennomsnitt fra befolkningen (165 kg per person per år, tilsvarende 452 gram per person per dag) (11). Inntaket av rødt kjøtt er høyere enn anbefalt, men samtidig lavere enn det rapporterte gjennomsnittet i den norske befolkningen (50 kg per person per år, tilsvarende 137 gram per person per dag) (11). Vanligvis er et typisk kosthold for fitnessutøvere hyppigere basert på inntak av magert, hvitt kjøtt (ikke rapportert her) fremfor rødt kjøtt, hvilket peker mot at det totale inntaket av kjøtt generelt er høyt (21). Rødt kjøtt var ikke en sentral kilde til jerninntak i dette utvalget. Fullkorn var derimot noe bedre assosiert til inntak av jern. Det er primært forbruk av havregryn, en kilde med mindre god biotilgjengelighet av jern (30, 31), som forårsaker det høye inntak av fullkorn. Det er viktig å påpeke at dette inntaket reduseres betraktelig gjennom konkurranseperioden (T2).

Det ble funnet et samlet høyere inntak av fisk blant kvinnelige fitnessutøvere, enn hva som er rapportert fra nasjonale tall (12,3 kg filet per person per år, tilsvarende 33,4 gram per person per dag) (11). Det er et spesielt høyt forbruk i konkurransesesongen (T2), der torsk er en hyppig brukt mager proteinkilde. Inntaket av mager fisk returnerer til utgangsnivå etter konkurransesesongen, mens inntaket av fet fisk ikke gjør dette. Samlet utgjør fiskeinntaket en sentral kilde til blant annet jod og vitamin D, men det er verdt å merke seg at inntaket av vitamin D er vanskelig å holde på et tilfredsstillende nivå uten tilstrekkelig inntak av fet fisk. E valueringen av datamaterialet viser også at det er vanskelig å dekke jodanbefalingen for majoriteten av utøverne (60-80%) utenfor konkurransetiden (T1 og T3).

Til tross for at melkeproteiner løftes fram som en suverent bra proteinkilde for idrettslig restitusjon (32), er forbruket av meieriprodukter i denne gruppen lavt. Ikke før etter konkurranseperioden (T3) er inntaket av meieriprodukter nær det nasjonale gjennomsnittlige inntaket (tilsvarende 232 gram per person per dag) (11), hvilket i seg selv er noe lavere enn de offisielle anbefalingene (10, 33). Majoriteten av utøverne bruker myse- og/eller kaseinbaserte proteintilskudd, eller forgrenede aminosyrer (BCAA), og spesielt hyppig under konkurranseperioden (T2). Et høyere forbruk av meieriprodukter kunne hjulpet utøverne bedre i å nå sine økte proteinbehov, men samtidig også bedre tilfredsstilt behovet for jod, kalsium og vitamin-D.

Fitnessutøvere går ofte på diett i 3 til 6 måneder med gradvis energi restriksjon og følger svært detaljerte diettplaner for å forberede seg til konkurranse (4, 21, 34). I etterkant fortsetter mange å innta lignende dietter; kun med enkelte matvare endringer (blant annet mindre fisk og noe mer rødt kjøtt), og noe økte matmengder og energiinntak (7, 17). Diettene som følges er ofte utarbeidet av utøvere, trenere eller coacher i miljøet som har egen-erfaring fra sportsutøvelsen, og majoriteten er uten akademisk, ernæringsfaglig utdannelse (4, 7). Diettplanene ene er vanligvis ensidige i matvareutvalg med stort fokus på energi beregninger og proteininntak (4). Disse diettplanene skal fremme vekttap, muskelutvikling og muskel definisjon, og har ingen målsetning om å dekke det totale behovet for næringsstoffer, forebygge sykdom, eller å fremme god helse. Mange fitnessutøvere konkurrerer over gjentatte sesonger, og gjentar derfor slike dietter fortløpende over flere år, eller følger tilsvarende diettprogram i etterkant av konkurranser. Det er derfor grunn til å bekymre seg for ernæringsstatus og helse hos disse utøvere og de som lar seg inspirere av en slik livsstil. Effekten av mangelfullt næringsstoffinntak kan dessuten være forsterket av et restriktivt energiinntak (26), hvilket kan gjøre at disse i større grad erverver negative helseeffekter enn befolkningen for øvrig. Enkelte utøvere har dessuten et tilsynelatende ukritisk inntak av kosttilskudd, som resulterer i urovekkende høyt inntak av enkelte næringsstoffer. Det er tydelig at disse utøverne er opptatt av ernæring, vekt og prestasjon m.h.t sitt generelle forbruk av kosttilskudd og sportsprodukter, og et svært energirestriktivt kosthold vil også kunne forsvare behov for enkelte vitamin- og mineral tilskudd. Det ser derimot ut til at disse utøvere har behov for en faglig forsvarlig rådgivning og oppfølging m.h.t hvilke tilskudd de faktisk trenger, hvordan slike kan kombineres, og i hvilke mengder.

Dette er, etter forfatterens kunnskapsorientering, den første publikasjonen som går forbi evaluering av makronæringsstoffene, og som vurderer kvaliteten av kostholdet hos fitnessutøvere. Dette er også en av svært få publikasjoner som evaluerer kostholdskvalitet hos sportsutøvere per se. Funnene i denne studien styrkes av metodevalg (veid kostholdsregistrering), og ved å basere seg på en utøvergruppe som er kjent for å være meget nøye i sitt kosthold i forkant av konkurranser. Begrensninger i denne studien kan sies å være et noe lavt antall deltagere, men evaluert som en nisjesport, kan det forsvares at antallet er representativt. Videre er en kort oppfølgingsperiode etter konkurransediett en begrensning for denne studien, ettersom det kan innebære at normalt kosthold ikke enda er gjenfunnet. Tolkningen av matvareinntak og næringsstoffinntak er noe begrenset i denne studien, ettersom kostholdsdataene kun er basert på 4 dager. Noen matvaregrupper kan variere mye i bruk gjennom en uke, og derav vil også næringsstoffinntaket være noe variabelt. Helseevalueringen i denne studien kunne vært styrket med blodprøver, men dessverre var det ikke ressurser i prosjektet for slike analyser.

Konklusjon

Til tross for at fitnessutøvere har stort fokus på kosthold i sin livsstil, og baserer mye av sitt matinntak på råvarer som fremmes i kostholdsanbefalingene, er næringsstoffinntaket og kostholdet mangelfullt. Ukritisk presentasjon av denne livsstil som helsefremmende og sunn bør møtes med ernæringsfaglige og helseorienterte argumenter. Det er behov for å løfte kunnskapsnivået hos både utøvere og coacher, og ernæringsfaglige personer bør gjøre seg kjent med denne sportens prestasjonskrav, for å kunne bidra med optimal veiledning som også er helsefremmende.

Takk til

En stor takk til Opplysningskontoret for meieriprodukter som finansierte DXA målingene i dette prosjektet, og til Diett Brandsar for fri tilgjengeliggjøring av Diett.no som analyseverktøy. Videre rettes en stor takk til MSc Ingrid Fjellestad, MSc Mari Sandeggen, og BSc Eirin Haugen for innsatsen med kostholdsanalyser, og til MSc Henning Madsen Klokkeide og BSc Martin Methi for bearbeiding av data for kostholdsanalyser.

Referanser

  1. Gjedtjernet M. Bikinifitness har sklidd ut. Sørnettno. 2015.

  2. Mathisen T, Olsen T. Når kroppsfokus blir patologisk: Sosiale medier, fitness og spiseforstyrret atferd. Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2016(3):5.

  3. Boepple L, Ata RN, Rum R, Thompson JK. Strong is the new skinny: A content analysis of fitspiration websites. Body Image. 2016;17:132-5.

  4. Eilertsen RA. Slik ser dietten til bodyfitness-jentene ut Fitnessbloggen.no: Fitnessbloggen.no; 2011 [Available from: http://fitnessbloggen.no/nm-bodyfitness-diettoppsett/.

  5. Garfjeld M, Mortensen M. Forsker: – Få kosthold på timeplanen i videregående skoler. Nrk.no. 2018.

  6. Sand A-S, Emaus N, Lian OS. Motivation and obstacles for weight management among young women - a qualitative study with a public health focus - the Tromsø study: Fit Futures. BMC Public Health. 2017;17(1):417-.

  7. Mathisen TF, Sundgot-Borgen J. Mental Health Symptoms Related to Body Shape Idealization in Female Fitness Physique Athletes. Sports. 2019;7(11):236-52.

  8. World Health Organization. Global action plan for the prevention and control of NCDs 2013-2020. Geneva: WHO; 2013. Contract No.: 978 92 4 150623 6.

  9. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold - kortversjon. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, omsorgsdepartementet H-o; 2017. Report No.: I-1178 B.

  10. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. Report No.: IS-1881 Contract No.: IS-1881.

  11. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2019. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2019. Contract No.: IS-2866.

  12. Myklebust-Hansen T, Bjelland M. Meieriprodukter er mer enn summen av næringsstoffene. Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2018(2):5.

  13. Aguilera JM. The food matrix: implications in processing, nutrition and health. Crit Rev Food Sci Nutr. 2019;59(22):3612-29.

  14. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2012. Oslo, Helsedirektoratet; 2012. Report No.: IS-2036.

  15. Torunn Holm T, Benedicte Kjerpeseth M, Ninna L-H, Kaja Marie H-K, Nicolai Andre L-B, Jannicke Borch M, et al. Norkost 3. Oslo; 2012. Report No.: IS-2000 Contract No.: IS-2000.

  16. Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2016. Contract No.: IS-0591.

  17. Mathisen TF, Heia J, Marius R, Mari S, Fjellestad I, Sundgot-Borgen J. Physical health & symptoms of relative energy deficiency in female fitness athletes. Scand J Med Sci Sports. 2019;30(1):135-47.

  18. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012 - integrating nutrition and physical activity. 5th ed. Copenhagen: The Nordic Council of Ministers; 2012.

  19. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet: Helsedirektoratet; 2013. Report No.: IS-2170 Contract No.: IS-2170.

  20. Hedges L, Olkin I. Statistical methods for meta-analysis. 1st ed. Orlando, FL: Academic Press; 1985. 369 p.

  21. Chappell AJ, Simper T, Barker ME. Nutritional strategies of high level natural bodybuilders during competition preparation. J Int Soc Sports Nutr. 2018;15(1):4-16.

  22. Petrizzo J, DiMenna FJ, Martins K, Wygand J, Otto RM. Case Study: The Effect of 32 Weeks of Figure-Contest Preparation on a Self-Proclaimed Drug-Free Female’s Lean Body and Bone Mass. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism. 2017;27(6):543-9.

  23. Olympiatoppens ernæringsavdeling. Fakta om jern og idrettsutøvere Oslo: Olympiatoppen.no; 2020 [cited 2020 19.01]. Available from: https://www.olympiatoppen.no/fagomraader/idrettsernaering/faktaark/media46917.media.

  24. Torstveit MK, Sundgot-Borgen J. Low bone mineral density is two to three times more prevalent in non-athletic premenopausal women than in elite athletes: a comprehensive controlled study. Br J Sports Med. 2005;39(5):282-7; discussion -7.

  25. Olympiatoppens ernæringsavdeling. Fakta om beinhelse. Oslo: Olympiatoppen; 2020 [Available from: https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/faktaark/page462.html.

  26. Mountjoy M, Sundgot-Borgen J, Burke L, Ackerman KE, Blauwet C, Constantini N, et al. International Olympic Committee (IOC) Consensus Statement on Relative Energy Deficiency in Sport (RED-S): 2018 Update. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2018;28(4):316-31.

  27. Saunders CM, Rehbinder EM, Lødrup Carlsen KC, Gudbrandsgard M, Carlsen K-H, Haugen G, et al. Food and nutrient intake and adherence to dietary recommendations during pregnancy: a Nordic mother–child population-based cohort. Food &amp; Nutrition Research. 2019;63(0).

  28. Morrison JL, Regnault TRH. Nutrition in Pregnancy: Optimising Maternal Diet and Fetal Adaptations to Altered Nutrient Supply. Nutrients. 2016;8(6):342.

  29. Academy of Nutrition and Dietetics (AND) DoCD, and American College of Sports Medicine (ACSM),. Nutrition and Athletic Performance. Med Sci Sports Exerc. 2015;48(3):25.

  30. Nielsen AVF, Tetens I, Meyer AS. Potential of Phytase-Mediated Iron Release from Cereal-Based Foods: A Quantitative View. Nutrients. 2013;5(8):3074-98.

  31. Rossander-Hulthen L, Gleerup A, Hallberg L. Inhibitory effect of oat products on non-haem iron absorption in man. Eur J Clin Nutr. 1990;44(11):783-91.

  32. Devries MC, Phillips SM. Supplemental Protein in Support of Muscle Mass and Health: Advantage Whey. J Food Sci. 2015;80(S1):A8-A15.

  33. Helsedirektoratet. Kostråd om melk og meieriprodukter Oslo: Helsenorge.no; 2018 [Available from: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter.

  34. Alwan N, Moss SL, Elliott-Sale KJ, Davies IG, Enright K. A Narrative Review on Female Physique Athletes: The Physiological and Psychological Implications of Weight Management Practices. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2019:1-8.