Disputassammendrag: Effekten av gratis skolefrukt

Tirsdag 5. mai 2020 forsvarte Ingrid Marie Hovdenak sin avhandling titulert Evaluating school fruit schemes in Norway – A pilot study and the national implementation ved Universitet i Agder (UiA). Arbeidet har blitt veiledet av Tonje Holte Stea (hovedveileder) og Elling Bere (biveileder) ved fakultet for helse- og idrettsvitenskap, UiA.

Statlige strategier med hensikt å forbedre kostholdet til barn og unge

Prøveforelesningstemaet Hovdenak fikk tildelt lød som følger: Effective governmental strategies to improve diets among school children and adolescents from a social-ecological perspective. Hovdenak takket for et spennende tema fra opponentene og begynte det hele med å beskrive kostholdsutfordringer blant barn og unge i Norge. Hun påpekte at til tross positive utvikling siste tiår, er det mange barn og unge som ikke spiser i henhold til de nasjonale anbefalingene. Hovdenak fortsatte med å definere et sosialøkologisk perspektiv på atferdsendring, fra de individuelle til de mer overordnede strukturelle faktorene. Deretter valgte Hovdenak å trekke frem et utvalg statlige effektive strategier som kunne påvirke kostholdet til barn og unge i Norge (se strategiene presentert i egen boks). Strategiene ble kontinuerlig vurdert i et sosialøkologisk perspektiv.

  • Tiltak i skolen: Inkludere kosthold i pensum; sikre et støttende skolemiljø, pensum og retningslinjer; sikre foreldreinvolvering i intervensjoner relatert til kosthold; ha et støttende miljø tilrettelagt et sunt kosthold; og inkludere matservering med sunne valg.

  • Begrense markedsføring av usunn mat og drikke til barn og unge.

  • Bruk av prisvirkemidler; med avgifter på usunn mat og drikke og/eller subsidiering av sunne matvarer.

  • Bruk av utdanning og mediekampanjer, med hensikt å øke kunnskap og bevissthet, som kan påvirke inntak.

  • Bruk av matmerking og reformulering av produkter.

  • Redusere porsjonsstørrelser.

  • Redusere saltinnhold i matvarer.

Deretter problematisere Hovdenak hvordan ulike strategier på individrettet nivå ikke nødvendigvis reduserer sosial ulikhet i kosthold, slik som strukturelle intervensjoner i større grad har potensialet til å gjøre og av den grunn kan de ha større effekt. Hovdenak henviste til Norges innsats som er beskrevet i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021). Hovdenak avsluttet prøveforelesningen med å kort nevne mulige forbedringspotensialer for å forbedre kostholdet til barn og unge i Norge: bruk av helseavgifter, redusere enhet og størrelse på produkter/porsjoner og økt bruk av ernæringstiltak i skolesettinger.

Avhandlingen

I perioden 2007 til 2014 fikk alle elever på skoler med ungdomstrinn utdelt én gratis frukt eller grønnsak i lunsjpausen, som er en del av intervensjonen Hovdenak har evaluert. Hovdenak har brukt flere ulike datakilder til å vurdere effekten av gratis skolefrukt, som en pilotstudie fra Hedmark og Telemark (frukt og grønt i sjette studien) og data fra UngHUNT. Avhandlingen omtaler fire artikler, hvorav én er en metodeartikkel som viser viktigheten av å benytte eksisterende data for å evaluere den landsomfattende skolefruktordningen i Norge. Resultatene til Hovdenak antyder at gratis skolefrukt øker inntaket av frukt så lenge barn og unge deltar i ordningen, altså at å gi gratis skolefrukt øker inntaket til barn og unge. Til tross for at langtidseffektene er usikre og mer begrensede, antyder resultatene at kvinner med lav sosioøkonomisk status ser ut til å ha et vedvarende økt inntak av frukt som følge av skolefruktordningen. Videre viste Hovdenak gjennom en tracking-artikkel at gratis skolefrukt ikke endret tracking av frukt, grønt eller usunn snacks.

Førsteopponent var Professor Stef P. J. Kremers, Maastrichts Universitet, Nederland, og annenopponent var dosent Eva Roos ved Folkhälsan Research Center, Helsinki Finland. Anine Christine Medin ved UiA ledet bedømmelseskomitéen.

Du finner Hovdenaks avhandling her. Gratulerer Ingrid Marie Hovdenak og veiledere!

Artikler i avhandlingen

  • Stea TH, Hovdenak IM, Rønnestad J, Rennestraum K, Vik FN, Klepp K-I, Bere E. Effects of 1 y of free school fruit on intake of fruits, vegetables, and unhealthy snacks: 14 y later. American Journal of Clinical Nutrition. 2018;108(6):1309-15.

  • Hovdenak IM, Stea TH, Twisk J, te Velde SJ, Klepp K-I, Bere E. Tracking of fruit, vegetables and unhealthy snacks consumption from childhood to adulthood (15 year period): does exposure to a free school fruit programme modify the observed tracking? International Journal of Behavioral Nutrition Physical Activity. 2019;16(1):22.

  • Hovdenak IM, Stea TH, Magnus P, Krokstad S, Samdal O, Bere E. How to evaluate the effect of seven years of the Norwegian School Fruit Scheme (2007– 2014) on fruit, vegetable and snack consumption and weight status: A natural experiment. Scandinavian Journal of Public Health. 2019; doi:10.1177/1403494819875923.

  • Hovdenak, I.M., Bere, E. & Stea, T.H. Time trends (1995–2008) in dietary habits among adolescents in relation to the Norwegian school fruit scheme: the HUNT study.  Nutr J   18,  77 (2019). https://doi.org/10.1186/s12937-019-0501-z.

Interessekonflikt: Forfatter er stipendiat ved Universitetet i Agder og har arbeidet med doktoranden.