Ragnhild Borgomanero: første dietetiker* på Ullevål sykehus

Juli 2019 landet Ragnhild Borgomanero f. Gabbe på Gardermoen for nok en ferie i Norge. Vi fikk anledning til å treffe henne og stille vår nysgjerrighet. Hvem er hun egentlig? Jo, den første dietetiker på Ullevål sykehus. Hun hadde sitt virke der fra våren 1961 til høsten 1967. Ragnhild Borgomanero går i sitt 87-ende år, er fortsatt vital og prater villig om sin historie til oss, en gruppe pensjonerte kef’er. I forkant har hun sendt attester og avisintervjuer fra tiden på Ullevål sykehus.

Pionér

Ragnhild Borgomanero

«Jeg er oppvokst i Tyskland, men har norsk mor». Om sin faglige bakgrunn forteller hun: «Jeg har ett-årig husmorskole fra Norge, og ett års praksis fra restaurantkjøkken i Tyskland. Har to-årig dietetikerutdannelse fra Medisinske Akademi i Düsseldorf. Min dietetikerpraksis har jeg først fra Marx Plancks Institutt for ernæringsfysiologi i Dortmund, som drev med forskningsaktivitet innen proteininntak. Etter det var jeg på et sykehus utenfor Paris der jeg sammen med 4 andre dietetikere og hjelpepersonale pleiet 50 kreftpasienter med behov for dietetisk tilretteleggelse. Senere 3 år ved Universitetet i Düsseldorf under professor Karl Obedisses1 (1) medisinske klinikk, og deltok i undersøkelser med å klarlegge årsaken til fedme. Der tok jeg tilleggseksamen i retorikk og pedagogikk, og ble ernæringskonsulent».

Det var altså en svært kompetent dietetiker som kom til Ullevål sykehus i 1961, og ifølge professor og overlege Einar Blegens attest: «utførte et pionerarbeid av høyeste verdi».

Hvordan var stillingssituasjonen i klinisk ernæring på sykehus på den tiden?

«Det var én dietetiker på Ullevål sykehus, én kollega på Barneklinikken på Rikshospitalet, og etter hvert én på Krohgstøtten sykehus (nå nedlagt)». Og etter det vi erfarer er Ragnhild Borgomanero den første dietetiker i Norge med målrettet utdannelse. At kompetansen var etterspurt utover selve arbeidet på sykehuset, ser vi av Ragnhilds attester: undervisning på Ullevål sykepleieskole 80 timer per år fra 1961-67; videre undervisning i diettlære på Statens skole for kostholdsøkonomer på ordinære klasser og på spesialkurs ved skolen, også fra 1961-67.

Om hva en dietetiker er, er beskrevet i et intervju Dagbladet gjorde med Ragnhild Borgomanero (2):

«Dietetiker er en mellomperson mellom lege, sykepleier, pasient og hovedkjøkkenet i alle spørsmål som angår kosthold og diett. Vi følger legevisitten hvor diettopplegget for pasienten diskuteres. Vi setter opp diettene, veileder sykepleiere og pasienten og kjøkkenet. En dietetiker trenger kunnskap i biokjemi, fysiologi og ernæring. Likeså viktig å kunne informere kjøkkenet hvordan de skal tilberede de enkelte diettene» Ved spørsmål om det særlig er i indremedisin en dietetiker har sin misjon, er svaret at «enhver avdeling trenger sin dietetiker, slik man ser det på utenlandske sykehus. En dietetiker trengs for eksempel på en kirurgisk avdeling for å ta seg av ernæringsspørsmål etter en operasjon».

I et tidligere intervju presiserer Ragnhild at det burde være en dietetiker for hver 20. pasient (3).

Foruten direkte pasientkontakt, medvirket Ragnhild Borgomanero i vitenskapelige undersøkelser angående kost- og diettspørsmål. Videre var Ragnhild sekretær i kostholdskomiteen, «der hun tok en aktiv del i omlegging av kostholdet ved hele Ullevål sykehus etter moderne ernæringshygieniske krav» (E. Blegen). I en omtale av omleggingen av kostholdet ved Ullevål sykehus i Kjøkkenskriveren (4), skriver økonom Alf Amundsen ved sykehuset: «Hun (Ragnhild Borgomanero) utførte kostholdsundersøkelser på sykehuset og avdekket mangler ved sykehuskosten og feil bruk av dietter».

Ytterligere undersøkelser i samarbeid med Landsforeningen for kosthold og helse, LKH, viste at sykehuskosten hadde et svært høyt fettinnhold (43-47% av energitilbudet) og marginalt innhold av protein, jern, vitamin C og D. Kostens betydning for hjerte-karsykdommer var i Norge ikke stadfestet, men i 1963 kom Nicolaysenkomitéens Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer (5) med råd om å redusere fettinntaket slik at det ikke skulle dekke mer enn 30 % av energiinntaket, og den daglige tilførsel av flerumettede fettsyrer bør økes slik at den utgjør ca. 10 % av kostens totale fettinnhold. Kostomleggingen på Ullevål medførte mindre flesk og fete kjøttvarer, mer rent kjøtt og fisk, mindre smør i tilberedning av mat og mer bruk av oljer. Lettmelk fantes ikke, men sykehuset blandet selv helmelk og skummet melk. Pasientene ble tilbudt en spiseskje medisintran daglig. Likeledes mer frisk frukt til dessert. En velsmakende og mettende proteindrikk ble servert om kvelden (kl 20-21) og forkortet tiden mellom siste måltid om kvelden og frokost neste dag. Innlegget avsluttes med «… flere dietetikere synes å være en nødvendig forutsetning for at kostholdarbeidet i sykehusene skal komme noe videre».

Er det spesielle ting du vil huske fra tiden på Ullevål?

«Medvirkning i arbeidet med innredning og organisering av et nytt koldtkjøkken på indremedisinsk avdeling var viktig. Det skulle levere 2 av 3 hovedmåltider for til sammen 360 pasienter. Det gode samarbeidet med professor og overlege Einar Blegen på indremedisinsk avdeling, den gang VII avdeling, der jeg hadde mitt arbeidssted, var til uvurderlig støtte og til stor inspirasjon. Han så viktigheten av gode kunnskaper om kosthold og dietetikk blant kjøkkenpersonale, og arrangerte bl.a. 2-ukerskurs for landets sykehuskjøkkensjefer på sin avdeling, sammen med kapasiteter innen medisin, kosthold og hygiene. Selv snakket jeg om den sykes ernæring og om ulike dietter». Ved å se på programmet på et av kursene, ser vi at Ragnhild var den «bærende bjelke» i kurset, ved at hun holdt innlegg fra ¾ time til 1 time og ¾ time om diettbehandling etter at forskjellige leger hadde beskrevet hver sin sykdom; det være seg hjertesvikt, høyt blodtrykk (natriumfattig diett), arteriosklerose (kolesterolsenkende diett), ulcus ventriculi/duodenum (ulcusdiett -skånekost), nyresykdommer, artritis urica (eggehvitefattig, calciumfattig og purinfattig diett), overvekt, undervekt mm (6).

At Ragnhild Borgomanero har satt spor etter seg, finner vi i utgaver av «Kjøkkenskriveren» fra 1960-tallet, med egen diettspalte, hvor ulike kostformer og hensikten med disse er utførlig beskrevet. Hun ble senere takket og omtalt som «en av våre mest skattede medarbeidere». Også allmuen fikk glede av Ragnhilds diettkunnskaper gjennom radioprogrammet «Hus og heim» som gikk på lørdager i NRK.

Dinosauregg, edelstener og klassisk musikk

Ved å Google Ragnhild Borgomanero, popper det opp korte filmsnutter, og et lengre intervju i en brasiliansk avis der vi ser bilder av dinosauregg og en stue med glasskap med gjenstander i på flere vegger, som på et museum (7). Vi blir nysgjerrige, hva skjedde etter at du forlot Ullevål sykehus?

«Jeg hadde truffet han som skulle bli min mann, Guido Borgomanero. Han var italiensk diplomat i Oslo. Vi giftet oss i 1966 og sammen reiste vi til Roma året etter. Gjennom hans arbeid gikk ferden videre til Sofia i Bulgaria og endte til slutt i Curitiba i Brasil, der vi fortsatte å bo etter hans pensjonering. For meg ble det en stor overgang fra et sterkt engasjement i egen jobb. Men vi delte interessen for klassisk musikk. Min mann var fiolinist og jeg har lyst til å nevne at under hans opphold i Norge fattet han interesse for hardingfele og norsk folkemusikk. Han ble landskjent i Norge etter å ha vunnet ærespris for utførelse av bl.a. Fanitullen på Sørlandskappleiken (8). Og flere interesser delte vi, nemlig paleontologi og gemmologi (læren om edelstener). I dag er dette blitt den største private samling av fossiler og stener i Latin Amerika. Samlingen består av bl.a. dinosauregg, innkapslet moskito (jfr. Jurassic Park), mammuthår, ulike edelstener mm; alt samlet under reiser i Norge og til alle verdens hjørner».

Hennes mann døde i 2005. Deres sønn Alessandro som ble født i Roma, er i dag fiolinist og arvtager av samlingen. Ragnhild har selv i en årrekke arrangert klassiske konserter i Curitiba, og for det blitt æresborger av byen. Med «jeg har aldri kjedet meg», avslutter hun intervjuet.

*Stillingsbetegnelsen kliniske ernæringsfysiologer hadde på sykehus før 1986.

1.Karl Oberdisse, tysk nestor innen diabetes og Honorary Member of the European Association for the Study of Diabetes, EASD.

Referanser

  1. Hellerström C, Berger M. Editorial: Hommage à Karl Oberdisse. Diabetologia.1993;36:175.

  2. «Spis frokost som en konge, middag som greve, aftens som en tigger.» Aftenposten; 08.11.1961.

  3. «Unge sjefer i sykehuskjøkken. Kurs på Ullevål om dietter og sykdommer.» Dagbladet; 07.02.1967.

  4. «Kostholdarbeidet ved Ullevål sykehus». Kjøkkenskriveren. 1966;5(1).

  5. Nicolaysen R et al. Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer. 1963. Oslo: Nasjonalforeningen for folkehelsen og Det norske råd for hjerte- og karsykdommer.

  6. «Kurs i sykdomslære og dietetikk». Kjøkkenskriveren. 1967;6(1).

  7. «Ragnhild, Guido e os ovos de dinossauro». Gazeta do Povo, 06.09.2014.

  8. «Årets Sørlandskappleik ble en stor skuffelse. Italiensk «maestro» var kappleikens sensasjonsmann!» Agderposten. 25.07.1966.