Nytt fra norsk ernæringsforskning

Metabolsk tilpasning er ikke en årsak til vektoppgang etter vekttap

En lettere kropp bruker mindre energi, og det er godt etablert at vekttap fører til en reduksjon i totalt energiforbruk, både som følge av lavere hvileforbrenning og lavere energiforbruk i aktivitet, kjent som metabolsk tilpasning. Denne effekten har vært rapportert å være større enn forventet basert på tap av metabolsk aktive kroppsvev, og å være en sentral årsak til at mange går opp i vekt igjen. Disse konklusjonene har ikke vært fri for kritikk, og blant annet har det blitt påpekt at indirekte kalorimetri bare er pålitelig når testpersonen er vektstabil. Måling av energiforbruk etter vekttap har ofte vært gjennomført mens deltakerne fortsatt er i negativ energibalanse, og faktisk energiforbruk ved oppfølging kan dermed ha blitt underestimert.

Catia Martins ved NTNU og St. Olavs Universitetssykehus gjennomførte derfor en retrospektiv analyse av 171 kvinner med overvekt som hadde deltatt i en vektreduksjonsstudie(1). Hvileforbrenningen ble målt ved baseline, etter vekttap, og deretter etter ett og to år, i alle tilfeller etter en periode med vektstabilitet. Hvileforbrenning målt ved indirekte kalorimetri ble deretter sammenlignet med forventet hvileforbrenning, beregnet ved hjelp av matematiske formler. Graden av metabolsk tilpasning ble definert som forskjellen mellom målt og forventet energiforbruk ved de ulike tidspunktene. I gjennomsnitt observerte de en metabolsk tilpasning på 50-60 kcal/dag etter vekttap, men denne var ikke lenger til stede etter ett og to år. Graden av metabolsk kompensasjon var heller ikke korrelert verken med graden av vekttap eller graden av vektøkning i løpet av oppfølgingen. Dersom metabolsk kompensasjon var en kompensatorisk respons med mål om å få kroppsvekten tilbake til utgangspunktet, ville man forvente at en større metabolsk kompensasjon korrelerte med større vektøkning, noe de altså ikke observerte i denne studien.

Derfor konkluderer forfatterne med at vi må slutte å bruke metabolsk tilpasning av energiforbruket som en forklaring på hvorfor de fleste som går ned i vekt legger på seg igjen. I stedet burde fokuset ligge på å opprettholde gode vaner for å forebygge tilbakefall.

Dårlig folatstatus er vanlig hos norske barn

Beate Stokke Solvik og medarbeidere ved Innlandet sykehus og Universitetet i Bergen (2) analyserte plasmanivåene av folat og vitamin B12, samt de funksjonelle biomarkørene homocystein og metylmalonsyre, blant nærmere 200 norske barn i alderen 4-6 år. Datamaterialet stammet fra en randomisert studie som opprinnelig undersøkte effekten av fiskeinntak på nevrologisk utvikling.

«Det som er unikt med denne studien er at vi har biomarkører fra småbarn, en aldersgruppe det foreløpig er forsket lite på i denne sammenhengen», forklarer første­forfatter Solvik.

Observasjonene tyder på god B12-status i denne kohorten. Imidlertid ble lave nivåer av folat (< 10 nmol/L) observert hos mer enn 10% av barna, og dårligere folatstatus var assosiert med høyere homocysteinnivåer. Da de undersøkte kostholdsvanene, var den sterkest observerte sammenhengen at et mer hyppig inntak av rødt kjøtt til middag var assosiert med dårligere folatstatus.

Høyt inntak av torsk gir ikke for høy kvikksølveksponering hos gravide

Sjømat er en hovedkilde til ugunstige stoffer som kvikksølv, og i dag anbefales gravide derfor å være forsiktige med inntaket av enkelte typer fisk og sjømat. Dette er utfordrende å kommunisere, for sjømat er samtidig en god kilde til mange næringsstoffer som vi vet er viktig for fosterutviklingen, og det er derfor ønskelig at gravide inkluderer sjømat i kostholdet sitt. Synnøve Næss og kollegaer ved Havforskningsinstituttet har gjennomført en randomisert kontrollert studie blant gravide hvor de har undersøkt hvordan det å spise 400 gram torsk per uke påvirker den totale kvikksølveksponeringen under svangerskap (3).

«Dette er den første intervensjonsstudien med fisk som undersøker kvikksølvnivåer før og etter intervensjonen hos gravide. I tillegg er det få studier i Norge som har undersøkt kvikksølvnivåer til gravide i Norge», sier førsteforfatter Næss.

Kvikksølvnivåene var i utgangspunktet lave i begge gruppene. Hovedresultatet av intervensjonen var en liten økning i kvikksølvnivåene, men det var ikke tilstrekkelig til at flere deltakere lå over grenseverdiene for hva som er ansett som trygt. Effekten var størst hos de som hadde de laveste nivåene ved baseline. Alt i alt ser det ut som om torsk, som inneholder lite kvikksølv, er et trygt alternativ å inkludere i kostholdet for gravide.

Referanser

  1. Martins C, Gower BA, Hill JO, Hunter GR. Metabolic adaptation is not a major barrier to weight-loss maintenance. Am J Clin Nutr. May 2020.

  2. Solvik BS, Strand TA, Kvestad I, et al. Dietary Intake and Biomarkers of Folate and Cobalamin Status in Norwegian Preschool Children: The FINS-KIDS Study. J Nutr. April 2020.

  3. Naess S, Kjellevold M, Dahl L, et al. Effects of seafood consumption on mercury exposure in Norwegian pregnant women: A randomized controlled trial. Environ Int. 2020;141:105759.