Kosthold og kreft: Hvordan velge rett – når alle påstår å ha fasiten?

Se for deg følgende situasjon:

En pasient hadde fått beskjed av legen om å ikke ta antioksidanter i forbindelse med sin kreftbehandling. Pasienten hadde fra før kunnskap om at blåbær inneholder mye antioksidanter og sluttet derfor med friske blåbær på den daglige havregrøten til frokost. Heldigvis ble misforståelsen oppklart i dialog med klinisk ernæringsfysiolog. Legen siktet til antioksidanter som kosttilskudd, ikke matvarer som er rike på antioksidanter.

Mange råd mot kreftpasienter

Dette er et typisk eksempel på at kommunikasjon om kosthold og kreft er utfordrende. Dagens kreftpasienter er mer aktive og bevisste i behandlingen av egen sykdom enn tidligere. De ønsker i økende grad selv å samle kunnskap om årsaker til og behandling av kreft, slik at de kan ta veloverveide valg relatert til egen situasjon. I tillegg til eventuelle kreftrelaterte råd fra familie, venner og helsepersonell oppsøker mange aktivt informasjon, spesielt på Internett, men også gjennom ukeblader og aviser. Ulike kreftdietter, matvarer og kosttilskudd løftes frem som vidundermedisiner og den endelige, naturlige kuren mot kreft.

Kreftpasienter er en sårbar gruppe på flere måter. På den ene siden opplever de ofte spisevansker som redusert matlyst, tygge- og svelgeproblemer, diaré og forstoppelse. Dette gjør at de har en økt risiko for vekttap og feil- og underernæring, som igjen kan påvirke effekt av behandling og overlevelse. På en annen side er mange kreftpasienter svært mottakelige for råd, og ønsker å gjøre det beste de kan for egen helse og overlevelse. Dersom en kreftpasient velger bort konvensjonell behandling eller egenbehandler seg parallelt med sykehusbehandlingen – uten å diskutere dette med behandlende lege/helsepersonell, kan det få alvorlige konsekvenser. Samtidig ser vi at de mest risikofylte alternative diettene og kostholdsrådene ofte retter seg mot kreftpasienter. Særlig sårbare er pasienter som ikke lenger kan tilbys kurativ (helbredende) behandling, og hvor komplementær og alternativ behandling inklusive kostholdsendringer, oppleves som deres eneste håp, og noe de selv kan gjøre.

Temamøter om kostråd og kreft

I perioden 2017-2019 har nettopp dette vært tema for et felles prosjekt mellom Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) og Kreftforeningen, med midler fra Stiftelsen Dam. I løpet av 2018 og 2019 har vi gjennomført 15 temamøter rundt om i Norge, med tittelen "Hvordan velge rett – når alle påstår å ha fasiten?". Temamøtet i Bergen 24. september 2019 ble filmet (se nederst i artikkelen). En kort «skriblefilm» fra prosjektet oppsummerer godt hva som har vært tema på møtene. Temamøtene har vist at det er et stort behov for hjelp og støtte til å finne frem i jungelen av alternative sannheter om kosthold og kreft. Dette er eksempler på spørsmål som har vært oppe på flere møter: Er det sant at gurkemeie kan kurere kreft? Bør jeg kutte ut sukker fra kostholdet mitt? Å ta tilskudd av antioksidanter kan vel ikke gjøre noen skade?

Norsk Tidsskrift for Ernæring har i 2019 hatt flere artikler som berører denne tematikken, noe som underbygger kompleksiteten i denne tematikken. Eksempler er

Kosttilskudd ved kreft

Tilbake til pasienten og blåbær med antioksidanter. Kreftforeningen anbefaler på generelt grunnlag at pasienter ikke tar kosttilskudd, med mindre de har fått beskjed av behandlende lege om noe annet. Noen ganger kan kosttilskudd gjøre mer skade enn nytte. Overdosering av kosttilskudd, eller flere tilskudd med samme næringsstoff, kan gi helseskader. Store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, kan redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling. Men ingen regel uten unntak. Pasienter som ikke får dekket energibehovet sitt er eksempel på en gruppe som kan ha behov for multivitamin/mineraltilskudd og/eller tran. Det er uansett viktig at kreftpasienter oppfordres til å nevne for behandlende helsepersonell om de bruker kosttilskudd.

Verktøykasser fra Kreftforeningen

Eksempelet om blåbær nevnte klinisk ernæringsfysiolog Joanna Andersson, som jobber på vardesentre ved Oslo universitetssykehus/Kreftklinikken OUS, i et foredrag for helsepersonell i november 2019. Foredraget hadde tittelen: «Kost og kreft: Hvordan gi gode råd? Erfaringer fra Vardesenteret», og ble filmet. Det inngår i en digital verktøykasse som er resultatet av samarbeidsprosjektet mellom NAFKAM og Kreftforeningen. Verktøykassen ligger på Kreftforeningens nettside med adressen kreftforeningen.no/verktoykasse. Der inngår også to andre foredrag fra fagseminaret i regi av Kreftforeningen, NAFKAM og Vardesenteret ved Radiumhospitalet, Oslo:

  • Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo: Mat mot kreft

  • Ola Lillenes fra Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM): Alternativ behandling ved kreft

Denne verktøykassen er supplert med en verktøykasse om alternativ behandling. Den inneholder fire korte filmer for helsepersonell om kreft og alternativ behandling, til bruk på for eksempel seksjonsmøter, temalunsjer eller fagdager. Verktøykassen er laget i samarbeid med Anita Salamonsen, professor ved Universitetet i Tromsø og kreftforsker, og tidligere ansatt ved NAFKAM. Filmene varer mellom 10 og 15 minutter. Alle gir oversiktskunnskap og avsluttes med oppgaver for diskusjon.

Videre har Kreftforeningen nettartikler på kreftforeningen.no/mat, og brosjyremateriell for bestilling. Brosjyren «Matlyst og smak» er revidert og trykket opp i nytt opplag. Den gir kostråd og informasjon til kreftpasienter, pårørende og helsepersonell om tema som munntørrhet, sår munn, kvalme, forstoppelse og diaré. Kreftpasienter og pårørende kan også delta på kurs eller få veiledning av klinisk ernæringsfysiolog på Vardesenterne som i dag finnes på syv sykehus i Norge (kreftforeningen.no/vardesenteret/). I tillegg har NAFKAM et eget menypunkt «Kosthold og kreft» på nettsiden nafkam.no.

Temaet «Hvordan velge rett – når alle påstår å ha fasiten?» har blitt enda mer aktuelt etter at våren 2020 har vært preget av korona-situasjonen. Debatten har til tider gått høyt i media og sosiale medier.

Kort oppsummert

  • Det er lett å gå seg vill i påstander om kreft og kosthold på nettet og i mediene. Dietter og kosttilskudd kan ha en negativ virkning på helse og behandling, derfor bør kreftpasienter nevne for behandlende helsepersonell om de bruker kosttilskudd.

  • NAFKAM og Kreftforeningen ønsker å bidra til at helsepersonell kan veilede pasienter i å ta informerte valg. Målet for prosjektet har vært å gi helsepersonell mer kunnskap om hvordan de kan gi råd til kreftpasienter og pårørende om kosthold som del av kreftbehandlingen. Håpet og målet er at de digitale verktøykassene kan bidra til det.

Denne artikkelen er basert på en artikkel publisert i Sykepleien.no og tidsskriftet Kreftsykepleie .