Fagfellevurdert: Dagligvarebutikken som arena for bedre folkehelse

– En deskriptiv studie av hvordan plassering og pris som virkemiddel har redusert volumandelen av brus med sukker solgt i NorgesGruppens butikker.

Sammendrag

Innledning: Høyt inntak av sukker er relatert til overvekt og livsstilssykdom. Saft og brus med sukker er den største kilden til sukker i kostholdet. Maten folk spiser er i all hovedsak kjøpt inn i dagligvarebutikker. Dagligvarebutikker kan ta i bruk atferdsøkonomiske virkemidler, også kaldt nudger eller «dult», for å påvirke forbruker til å velge sunnere alternativer. Det atferdsøkonomiske prinsippet er basert på at vi i stor grad foretar raske og intuitive beslutninger, også når vi velger mat og drikke. Bruk av atferdsøkonomiske virkemidler handler i stor grad om å endre omgivelsene for å fremme sunne valg.

Metode: Denne deskriptive studien evaluerer hvordan NorgesGruppen har jobbet med å redusere sukkervolumet solgt i bruskategorien ved hjelp av atferdsøkonomiske virkemidler. Virkemidlene som har blitt brukt er optimal hylleplassering (eksempel 1) og optimal plassering i kombinasjon med prisreduksjon (eksempel 2). Eksempel 1 er gjennomført i alle NorgesGruppens kjeder og eksempel 2 er gjennomført i Kiwi-kjeden.

Resultat: Resultater fra eksempel 1 viser at andelen brus med sukker falt 7 % (fra 54 % til 47 %) etter optimal plassering av sukkerfri brus ble gjennomført for alle NorgesGruppens kjeder. Resultater fra eksempel 2 viser at andelen sukkerholdig brus solgt i Kiwi-kjeden, falt ytterligere med 6 % (fra 47 % til 41 %) etter et gjennomsnittlig priskutt på 12 % og etter at sukkerfri brus hadde fått optimalisert plassering.

Konklusjon: Denne deskriptive studien viser at bruk at atferdsøkonomiske virkemidler i NorgesGruppens butikker kan forklare dreiningen mot mer salg av sukkerfri brus og lavere salg av brus med sukker i perioden 2015- 2018.

Innledning

Usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for både tidlig død og redusert livskvalitet i Norge og andre deler av verden (1). Det ligger et stort helsepotensial i riktig kosthold som vil medføre at vi både lever bedre og lenger (2). Helsedirektoratet anbefaler at det daglige inntaket av sukker ikke bør overstige 10% av det totale energiinntaket (3). En bør derfor unngå mat og drikke med mye tilsatt sukker i hverdagen (4-6). Inntak over anbefalingen kan ha en rekke uheldige virkninger på helsen vår. Høyt og hyppig sukkerinntak øker risikoen for tannråte og karies (7). I tillegg er det vist en direkte sammenheng mellom høyt inntak av sukkerholdig drikke, vektøkning og risiko for å utvikle diabetes type 2, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer (8-10). Dette forklares ved at sukker er svært kaloririkt og bidrar til økt lagring av fettdepot. Denne sammenhengen er også vist for barn (11).

Nordmenns sukkerinntak

De siste landsomfattende kostholdsundersøkelsene (Norkost 3 og Ungkost 3) viser at sukker bidrar til 7 % av energiinntaket for voksne og mellom 9–12 % av energiinntaket for barn (12-14). Omtrent 25 % av nordmenn inntar mer sukker enn hva som er anbefalt (14). Saft og brus med sukker er den største sukkerkilden for voksne, og den nest største sukkerkilden for barn (12-14). Samlet står saft og brus for rundt 1/3 av sukkerinntaket (12-14). Å bytte ut sukkerholdig brus med sukkerfri brus er derfor et tiltak som vil bidra til å redusere sukkerinntaket i befolkningen. Brus inngår ikke som en del av det anbefalte hverdagskostholdet, men velger man å drikke brus, anbefaler fagmiljøet å velge sukkerfri brus (3).

Dagligvarehandel – den største arenaen for matinnkjøp

Maten folk velger å spise er i stor grad påvirket av de mange valgene som tas i dagligvarebutikken. Nesten 90 % av alle matinnkjøp kommer fra fysiske dagligvarebutikker, selv om nettmarkedet øker (15, 16). Nordmenn er ofte innom dagligvarebutikken, og i snitt handler 56 % av nordmenn dagligvarer 3 til 4 ganger i uken (16). En undersøkelse gjennomført av forbruksforskningsinstituttet SIFO, viser at dagligvareinnkjøpene er lite planlagt i detalj, noe som betyr at folks innkjøpsvalg i stor grad preges av vaner og impulser (16). De fant få sammenhenger mellom bakgrunnsvariabler, som utdanningsnivå, når det gjaldt planleggingen av dagligvareinnkjøp (16). Dagligvarebutikken er derfor egnet for å påvirke hele bredden av befolkningen til å ta sunnere matvarevalg (16). En annen undersøkelse av SIFO viste at over halvparten av de spurte ønsker å spise sunt, men at mange synes det er vanskelig å gjennomføre i praksis (17).

NorgesGruppen er den største kjeden av dagligvarebutikker i Norge, med en andel på ca. 45% av det totale markedet, og representerer dermed en stor andel av norske forbrukere. NorgesGruppens arbeid for å fremme nordmenns helse, som å redusere sukkerinntak, ansees derfor av stor betydning. Brus og saft med sukker er den største varekategorien for volumet av sukker solgt også gjennom NorgesGruppens kjeder (18).

Atferdsøkonomiske virkemidler for å fremme sunnere valg i dagligvare­butikken

Atferdsøkonomiske virkemidler, også kaldt nudger eller «dult», har fokus på hvordan sunnere matvarer presenteres slik at de sunne valgene blir lettere og mer attraktive for forbrukeren å velge (19, 20). Disse virkemidlene påvirker primært våre ubevisste valg, dvs. at de i stor grad skaper valg som ikke er avhengig av informasjon eller kunnskap (19). Slike virkemidler sies å kunne påvirker alle forbrukere, og er trolig spesielt godt egnet til å nå utsatte grupper og bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet (21-25). Virkemidlene er effektive fordi de fleste valgene i hverdagen skjer automatisk og intuitivt (26). Ideen om å kunne «dulte» forbrukere til å velge annerledes, er basert på at folk foretar raske og intuitive valg (20, 27, 28). Nyere forskning viser at mange ikke planlegger hva de skal spise og har vanskelig for å vurdere hvor mye de faktisk spiser (29). Atferdsøkonomiske virkemidler skiller seg dermed fra påvirkning som skjer forut for at forbrukeren besøker utsalgsstedet, i form av informasjonsvirksomhet, opplæring og sosial påvirkning (30). Eksempler på atferdsøkonomiske virkemidler kan være å gi sunne produkter bedre plassering, merking, promotering eller sette ned prisen for de sunneste alternativene (31, 32).

Plassering refererer til hvor eller hvordan produktene er plassert i butikken og hvordan produktene er plassert i forhold til hverandre (32-34). Optimal plassering kan være i starten av butikken, ved kasseområdet eller i ved å sette produkter på hyller som er i øyehøyde. Plassering påvirker derfor hvor lett det er å se og velge produkter i butikken (31, 35). Glanz m.fl. (32) konkluderer med at god plassering av sunne matvarer påvirker forbrukeres valg. Rapporten «Mulighetsrommet», skrevet av GreeNudge, Nofima og SIFO, viser til 8 enkeltstudier som har sett på effekten av plassering i butikk, og studiene konkluderer med at det finnes få studier om bruk av plassering i dagligvare, og rapporten konkluderer derfor med at effekten er usikker (31). En review av von Philipsborn m.fl. (36) har sett på bruk av plassering for drikkevarekategorien. Bare én av studiene (34) fant at optimal plassering, i kombinasjon med promotering av sunne drikkealternativer, dreide salget mot sunnere alternativer.

Pris refererer til den relative prisen på ulike matprodukter, og kan endres ved at prisen på sunne varer reduseres eller prisen på usunne varer økes (32, 33). Forskning har vist at pris har sterk påvirkning på forbrukeres valg av sunnere alternativer (31-33). Hvor stor prisreduksjonen på sunne alternativer må være for å ha effekt er derimot mindre sikkert (33). Reviewen av von Philipsborn m. fl. (36) viste at reduksjon av pris for sunne drikkevarer reduserte salget av usunne drikkevarer i én av studiene (37). De andre prisstudiene fant mindre entydige effekter av prisavslag på sunnere drikkevarer (23, 37, 38). I studien av Ball m. fl. (38) hadde en prisreduksjon på 20% for sunnere drikkevarer overaskende nok ingen effekt på salget.

Målet med denne artikkelen er å deskriptivt evaluere hvordan NorgesGruppens bruk av atferdsøkonomiske virkemidler for bruskategorien kan ha bidratt til å redusere sukkervolumet solgt gjennom deres kjeder.

Metode

Virkemidler for å redusere volumsalg av brus med sukker i NorgesGruppens butikker

Denne deskriptive studien ser på effekten av to sentrale atferdsøkonomiske virkemidler; optimal plassering alene (eksempel 1) og optimal plassering i kombinasjon med prisreduksjon (eksempel 2) i de norske dagligvarekjedene som eies av NorgesGruppen. Optimal plassering av brus uten sukker betyr her at brus uten sukker ble plassert først i kundestrøm, i gripehøyde og først i kjøleskapet.

For Kiwi-kjeden ble endringen i plassering gjennomført første kvartal 2017. Endring i plassering ble gjennomført i alle de øvrige kjedene i NorgesGruppens i fjerde kvartal i 2017 (uke 38-52). Tiltak er derfor gjennomført på ulike tidspunkt i løpet av 2017 i de ulike kjedene, og ikke i en eksperimentell kontekst.

I tillegg til at plasseringen ble endret for alle NorgesGruppens butikker i 2017, ble prisen på sukkerfri brus kuttet i april 2018 (uke 14) i Kiwi-kjeden (eksempel 2). Dette tiltaket ble gjennomført i samtlige butikker som inngår i Kiwi-kjeden. Prisen på sukkerfri brus ble i snitt redusert med 12 %. Prisen ble kuttet både for 0,5, 1,25, 1,5 liter og forpakninger på 4-6 flasker. Tabell 1 viser eksempler på pris før og etter priskuttet for noen utvalgte og populære produkter.

Indikatorer for måling av endring i volum sukker solgt

Innledningsvis viser vi til overordnet utvikling i sukkervolum, som er totalt antall tonn rent sukker solgt innenfor ulike varekategorier. Utvikling i sukkervolum viser akkumulert prosentvis utvikling fra Q1 2015 og ut Q2 2018. Utviklingen i volum sukker beskrives overordnet for de største kildene som bidrar til solgt volum sukker og i detalj for kategorien brus.

I perioden 2015-2018 har det skjedd endringer i antall butikker i NorgesGruppen. Vi har derfor inkludert tall bare for butikker som har vært åpne i hele perioden. Overordnet utvikling i volum sukker viser derfor sammenlignbar vekst fra 1839 butikker i perioden 2015-2018. Volumsalg fra butikker som ikke har vært åpne i en eller flere uker i måleperioden er derfor ekskludert.

I eksempel 1 sammenligner vi totalt årlig andelssalg (i antall solgte enheter) for brus med sukker og sukkerfri brus. Analysen er basert på totalt årlig volumsalg fra samtlige butikker i NorgesGruppens kjeder (dvs. Kiwi, Meny, Joker og Spar/Eurospar). Vi sammenligner volumsalg i perioden før endring av plassering ble innført med volumsalg etter.

Også i eksempel 2 sammenligner vi totalt årlig andelssalg (i antall solgte enheter) for brus med sukker og sukkerfri brus. Analysen er basert på totalt volumsalg fra alle Kiwi-butikkene. Tidsperioden vi sammenligner salget for er et halvt år før priskuttet (uke 15-38, 2017) og et halvt år etter priskuttet (uke 15-38, 2018). I perioden før priskutt var plasseringen av brus allerede endret og innført i Kiwi-kjeden.

Tabell 1. Utvalgte eksempler på pris for sukkerfri brus før og etter priskutt i Kiwi

Varenavn

Før priskutt

Etter priskutt

Endring

4 pakk Pepsi Max 1,5 liter

99 kr

89 kr

-10%

6 pakk Cola Zero 1,25 liter

109 kr

89 kr

-18%

Alle sukkerfri brus i 0,5 liter

23 kr

20 kr

-13%

Resultater

Overordnet utvikling av sukkervolum solgt i NorgesGruppens kjeder

Figur 1 viser kildene til sukker solgt i NorgesGruppens kjeder. Figuren viser at i NorgesGruppens dagligvarebutikker er drikke, dvs. saft og brus med sukker, den største sukkerkilden, og står for 31 % av solgt sukker i volum. I drikkekategorien utgjør brus med sukker 17 % av sukkervolumet. Saft, brus med sukker, sjokolade og sukkervarer utgjør over halvparten av volum sukker solgt gjennom NorgesGruppens kjeder. Sukkeret kommer i mindre grad fra skjulte kilder som frokostblanding, yoghurt og pålegg. Salget av sukkerholdige varer i NorgesGruppens kjeder gjenspeiler også det vi vet om norske kostholdsvaner, der de største kildene til sukker er saft/brus med sukker og sjokolade og søtsaker.

Figur 2 viser utviklingen i sukkervolum for alle NorgesGruppens kjeder fra Q1 2015 ut Q2 2018. Tallene viser at totalt volum sukker solgt i NorgesGruppens kjeder er redusert med 5,5% fra 2015 til slutten av Q2 2018. Kategorien søte drikker, som inkluderer brus med sukker, hadde overordnet en reduksjon på 6,1 % i sukkervolum fra 2015 til slutten av Q2 2018.

Figur 1. Kilder til sukker fordelt på produktkategori for NorgesGruppens kjeder, 2017.

Figur 2 Prosentvis utvikling sukkervolum totalt for NorgesGruppen kjeder

Eksempel 1 - Bruk av plassering som virke­middel for å redusere sukkervolum fra brus­kategorien solgt i alle NorgesGruppens kjeder

I måleperioden i 2016 ble det solgt 301,815 enheter brus gjennom NorgesGruppens kjeder. Tilsvarende ble det solgt 317,836 enheter i 2017 og 326,761 i 2018. Figur 3 viser fordelingen mellom sukkerfri brus og brus med sukker for NorgesGruppen i 2016, 2017 og 2018. Før plasseringen ble endret (2016), var 54 % av brusen solgt med sukker. Etter plasseringen ble endret (2018), lå andelen brus med sukker på 47 %, som er totalt 7 % lavere enn i 2016.

Figur 4 viser fordelingen mellom brus med sukker og sukkerfri brus for de ulike kjedene i NorgesGruppen i 2016 og 2018. Endring av plassering ble gjennomført i alle NorgesGruppens kjeder i løpet av 2017. Kiwi og Meny var kjedene som solgte lavest andel brus med sukker både før og etter endringen i plassering ble gjennomført. I disse to kjedene var 56 % av brussalget sukkerfritt i 2018. Kjeden med lavest andel sukkerfri brus salg er Joker, med 45% i 2018. Vi ser at samtlige av NorgesGruppens kjeder hadde vekst i andelen sukkerfri brus fra 2016 til 2018 etter endring av plassering av brus med og uten sukker i 2017.

Figur 3. Fordeling sukkerfri brus og brus med sukker for NorgesGruppen, 2016, 2017 og 2018.

Figur 4. Fordeling sukkerfri brus og brus med sukker for NorgesGruppens dagligvarekjeder, 2016 og 2018.

Figur 5. Fordeling sukkerfri brus og brus med sukker før og etter priskutt.

Eksempel 2 - Bruk av plassering og pris for å redusere sukkervolum fra bruskategorien solgt i Kiwi-kjeden

I tillegg til å gi sukkerfri brus optimal plassering siste del av 2017, innførte Kiwi-kjeden priskutt på sukkerfri brus i uke 14 i 2018. Det reelle priskuttet ble i snitt 12 % for sukkerfri brus.

Figur 5 viser andelen sukkerfri og brus med sukker før og etter priskuttet for samme periode i 2017 og 2018 (uke 15-38 begge år). Andelen brus med sukker gikk ned fra 47 % til 41 % etter priskuttet, noe som tilsvarer en reduksjon på 6 %. Priskutt medførte dermed en ytterligere redusert andel av brus med sukker solgt i Kiwi-kjeden i sammenlignbar periode.

Diskusjon

Resultatene i denne deskriptive studien viser at optimal plassering av sukkerfri brus og mindre gunstig plassering av brus med sukker, var forbundet med en dreining i salg fra brus med sukker mot sukkerfri brus. Etter at endringen av plassering av brus ble gjennomført, var andelen brus med sukker 7 % lavere enn før endringen ble gjennomført. Når optimal plassering ble kombinert med gjennomsnittlig prisreduksjon på 12 % (eksempel 2), medførte dette redusert andelssalg av brus med sukker med ytterligere 6 %. Det er rimelig å anta at optimal plassering alene eller i kombinasjon med prisreduksjon kan forklare deler av dreiningen i salg av brus i gitte periode.

Tidligere studier har funnet effekt ved bruk av atferdsøkonomiske virkemidler som plassering og pris for å dreie salget mot sunnere alternativer. Det er derimot få studier som har funnet lignende effekter for søte drikkevarer. Oppsummeringen av Philipsborn m.fl. (36) viser bare til en studie av Foster m.fl. (34), som har funnet tydelig effekt av endret hylleplassering for å dreie salget mot sunnere drikkalternativer. Oversikten viser også bare til en studie av Franckle m.fl. (37) som fant at redusert pris for sunnere drikkealternativer reduserte salget av usunne drikkealternativer. Vi er ikke kjent med at det har blitt gjennomført lignende studier som har dokumentert bruk av plassering alene eller i kombinasjon med pris for å fremme valg av sukkerfri brus til fordel for brus med sukker i dagligvarebutikker.

Handlingsplan for bedre kosthold 2017-2021 (39) har som målsetting å redusere inntak av sukker i befolkningen. For å nå dette målet er det nødvendig med forebyggende tiltak på flere arenaer, spesielt for mindre bevisste forbrukere. Det er derfor viktig å forsøke å evaluere effekten av atferdsøkonomiske virkemidler, her i form av å gi sukkerfrie alternativer bedre plassering og pris. Denne deskriptive studien antyder også at man ved å kombinere flere virkemidler, vil kunne oppnå større effekt på forbrukere, men vi trenger flere studier for å kunne si noe mer sikkert om kombinerte effekter.

Det er også relevant å diskutere bruk av atferdsøkonomiske virkemidler eller nudging opp mot avgiftspolitikk. Avgifter på mat for fremme sunnere valg er vist å ha effekt i flere studier (40-42) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler derfor fiskale avgifter som et av flere verktøy for å fremme bedre kosthold i befolkningen (43). Studiene viser imidlertid svært varierende effekt, og angir en dreining i forbruk på mellom 2-10 %, avhengig av avgiftens størrelse (40-42). Videre er det også avgjørende at avgiftsøkningen faktisk gir utslag i reell prisøkning hos forbruker. Effekten av både plassering og plassering i kombinasjon med pris viser i denne studien å kunne gi tilsvarende effekt som avgifter. Avgifter på sukkervarer i Norge er ikke primært helsebegrunnet og differensierer ikke mellom for eksempel brus med og uten sukker, slik at dagens avgift ikke vil kunne bidra til en dreining mot mer salg av sukkerfri brus på bekostning av brus med sukker. Det betyr derimot ikke at avgifter ikke virker, men heller at flere virkemidler kan gi tilsvarende effekter.

Styrker og svakheter

En viktig styrke i datagrunnlaget til denne studien er at vi ser på totalt volum for alle NorgesGruppens butikker (eksempel 1) og alle Kiwi-butikker (eksempel 2). Settingen representerer virkelige kjøp i dagligvareforretninger. I tillegg ser vi på antall solgte enheter, ikke selvrapportert kjøp eller konsumtall som er mindre objektive. Siden NorgesGruppen utgjør nesten halvparten av dagligvaremarkedet i Norge, kan salgsdata antas å være representativt for norske forbrukere. Siden vi sammenligner salg i de samme månedene fra ulike år, vil resultatene ikke påvirkes av sesongvariasjoner i salg av brus.

Svakheten til denne studien er at tiltakene ikke er gjennomført i en eksperimentell kontekst, og at vi derfor ikke kan kontrollere for andre potensielle faktorer som kan ha påvirket resultatet. Vi har ingen kontrollgruppe med andre butikker for samme periode. I tillegg ble tiltakene ikke gjennomført i eksakt samme tidspunkt i alle butikkene. Siden hver butikk har noe ulike butikkoppsett, og det var kjøpmennene selv som gjennomførte endringene, vil det også være individuelle variasjoner fra butikk til butikk i hvor tydelig den nye plasseringen var og hvordan den ble gjennomført. Det er forsøkt å innhente andelssalg for brus fra de to andre dagligvarekjedene i Norge. I årsrapportene for 2017 og 2018 har hverken REMA 1000 eller COOP oppgitt salgstall for andel brus med og uten sukker (44-47).

Konklusjon

Denne deskriptive studien viser at bruk av atferdsøkonomiske virkemidler, her bruk av optimal plassering og priskutt på sukkerfri brus, kan forklare dreiningen mot mer salg av sukkerfri brus og lavere salg av brus med sukker i perioden 2015-2018. Denne artikkelen antyder også at man ved å kombinere flere atferdsøkonomiske virkemidler, vil kunne ha større effekt på forbrukeres valg, og dermed ytterligere stimulere til sunnere valg av drikke. Vår vurdering er at bruk av atferdsøkonomiske virkemidler kan være ett av flere virkemidler som kan bidra til å redusere sukkerinntaket til nordmenn. Virkemidler som kunnskapsformidling kan bidra til å forsterke og fremme helsevennlige valg i dagligvarebutikken, som å bidra til å redusere sukker. Vi trenger flere studier som evaluerer effekten av atferdsøkonomiske virkemidler i reelle kontekster for å kunne si noe om hvordan de kan bidra til sunnere forbrukervalg i dagligvarekonteksten.

Interessekonflikter:

Artikkelen er skrevet på bakgrunn av uavhengige analyser som GreeNudge har gjort av salgstall fra NorgesGruppens kjeder. Deler av analysene presenteres i denne studien. Vi har hatt fri tilgang til kildemateriale og salgstall. Analysene er basert på verifiserte tall fra NorgesGruppens rapporteringssystem. NorgesGruppen har ikke påvirket arbeidet med artikkelen eller fremstilling av resultater. NorgesGruppen har ikke betalt for arbeidet med artikkelen. Det foreligger ikke øvrige interessekonflikter.

Referanser

  1. Knudsen AK et al., Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Resultater fra Global burden of diseases, injuries, and risk factors study 2013 (GBD 2013). 2016: Bergen/Oslo.

  2. Mertens E et al., Dietary Patterns in Relation to Cardiovascular Disease Incidence and Risk Markers in a Middle-Aged British Male Population: Data from the Caerphilly Prospective Study. Nutrients, 2017. 9(1):75.

  3. Helsedirektoratet. Kostråd fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd. 2016 (https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet)

  4. Becker W et al., Nordic Nutrition Recommendations 2004 - integrating nutrition and physical activity. Scand. J. Nutr., 2004. 48(4):178-187.

  5. Nordic Council of Minsters. Nordic Nutrition Recommendations 2012 - Integrating nutrition and physical activity. 2014. Nordic Council of Minsters.

  6. Te Morenga L, Mallard S, Mann J. Dietary sugars and body weight: systematic review and meta-analyses of randomised controlled trials and cohort studies. BMJ, 2013. 346: e7492.

  7. Touger-Decker R, Van Loveren C. Sugars and dental caries. Am J Clin Nutr. 2003;78(4):881S-892S.

  8. Schulze MB et al. Sugar-sweetened beverages, weight gain, and incidence of type 2 diabetes in young and middle-aged women. JAMA. 2004;292(8):927-934.

  9. Dhingra R et al. Soft drink consumption and risk of developing cardiometabolic risk factors and the metabolic syndrome in middle-aged adults in the community. Circulation. 2007; 116(5):480-488.

  10. Olsen NJ, Heitmann BL. Intake of calorically sweetened beverages and obesity. Obes. Rev., 2009. 10(1):68-75.

  11. Øverby NC et al. High intake of added sugar among Norwegian children and adolescents. Public health nutrition. 2004; 7(02):285-293.

  12. Hansen LB et al. UNGKOST 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge. 2015; Oslo: Universitetet i Oslo.

  13. Folkehelseinstituttet. Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. 2016: Oslo.

  14. Helsedirektoratet, Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. 2012; Oslo: Helsedirektoratet.

  15. TimeTrade System, The State of Retail. 2017: Tewksbury.

  16. Lavik R, Jacobsen E. Endringer i dagligvaremarkedet på 2000-tallet – holdninger og handlinger. 2015. Oslo: Statens Institutt for Forbruksforskning.

  17. Bugge AB. Mat, måltid og moral - hvordan spise rett og riktig, in Fagrapport nr. 3- 2015. 2015. Oslo: Statens institutt for Forbrukerforskning:.

  18. Lekhal S, Slapø, H. NorgesGruppens Sunnhetsrapport - NorgesGruppens arbeid for å redusere volum sukker i perioden 2015 -2018. 2019: Oslo.

  19. Marteau TM et al. Judging nudging: can nudging improve population health? BMJ. 2011; 342:d228.

  20. Sunstein CR, Thaler RH. Nudge: Improving decisions about health, wealth and happiness. 2008, New Haven: Yale University Press.

  21. Sunstein CR. The Council of Psychological Advisers. Annu Rev Psychol, 2016; 67:713-37.

  22. Mullainathan S, Shafir E. Scarcity: Why having too little means so much. 2013: Macmillan.

  23. Blakely T et al. Do effects of price discounts and nutrition education on food purchases vary by ethnicity, income and education? Results from a randomised, controlled trial. J Epidemiol Commun H. 2011; 65(10):902-908.

  24. Frohlich KL, Potvin L. Transcending the known in public health practice: the inequality paradox: the population approach and vulnerable populations. Am J Public Health. 2008;98(2):216-221.

  25. Campos S, Doxey J, Hammond D. Nutrition labels on pre-packaged foods: a systematic review. Public Health Nutr. 2011;14(8):1496-1506.

  26. Dijksterhuis A et al., The unconscious consumer: Effects of environment on consumer behavior. J Consum Psychol. 2005. 15(3):193-202.

  27. Gilovich T, Griffin D, Kahneman D. Heuristics and biases: The psychology of intuitive judgment. 2002: Cambridge University Press.

  28. Tversky A, Kahneman D, Moser P. Judgment under uncertainty: Heuristics and biases. Rationality in action: Contemporary approaches, 1990:171-188.

  29. Inman JJ, Winer RS, Ferraro R. The interplay among category characteristics, customer characteristics, and customer activities on in-store decision making. J Marketing, 2009;73(5):19-29.

  30. Mont O, Lehner M, Heiskanen E. Nudging-Ett verktyg för hållbara beteenden? 2014: Stockholm.

  31. Karevold KI. et al. Fra kunnskap til handling - Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? 2017: Oslo.

  32. Glanz K, Bader MD, Iyer S. Retail grocery store marketing strategies and obesity: an integrative review. Am. J. Prev. Med., 2012; 42(5):503-12.

  33. Karevold KI. et al. Fra kunnskap til handling - Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere? 2017: Oslo.

  34. Foster GD et al. Placement and promotion strategies to increase sales of healthier products in supermarkets in low-income, ethnically diverse neighborhoods: a randomized controlled trial. Am. J. Clin. Nutr. 2014;99(6): 1359-68.

  35. Cadario R, Chandon P. Which healthy eating nudges work best? A meta-analysis of field experiments. Market. Sci. 2019.

  36. von Philipsborn P et al. Environmental interventions to reduce the consumption of sugar-sweetened beverages and their effects on health. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2019(6).

  37. Franckle RL et al. Traffic-light labels and financial incentives to reduce sugar-sweetened beverage purchases by low-income Latino families: a randomized controlled trial. Public Health Nutrition. 2018;21(8):1426-34.

  38. Bal K et al. Influence of price discounts and skill-building strategies on purchase and consumption of healthy food and beverages: outcomes of the Supermarket Healthy Eating for Life randomized controlled trial. Am. J. Clin. Nutr., 2015; 101(5):1055-64.

  39. Departementene. Den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold (2017-2021). 2017: Oslo.

  40. Afshin A et al. The prospective impact of food pricing on improving dietary consumption: A systematic review and meta-analysis. PLoS One, 2017; 12(3):e0172277.

  41. Bes-Rastrollo M et al. Impact of sugars and sugar taxation on body weight control: A comprehensive literature review. Obesity. 2016; 24(7): 1410-26.

  42. Hyseni L et al. The effects of policy actions to improve population dietary patterns and prevent diet-related non-communicable diseases: scoping review. Eur J Clin Nutr. 2017;71(6): 694-711.

  43. Bloomberg MR, Summers LH. Task Force on Fiscal Policy for Health (2019). Health Taxes to Save Lives: Employing Effective Excise,Taxes on Tobacco, Alcohol, and Sugary Beverages. Bloomberg Philanthropies, 2019: New York.

  44. Rema 1000. Rema 1000 Årsrapport, 2019: Oslo.

  45. Coop. Års- og bærekraftsrapport 2018, 2019: Oslo.

  46. Coop. Coop Årsrapport 2017, 2018: Oslo.

  47. Rema 1000. Rema 1000 Årsrapport 2017, 2017: Oslo.