Kjære leser

Så langt har 2020 vært et svært uvanlig år og pandemien vi står i satte tidlig sitt preg på hverdagen til ernæringsstudenter, kliniske ernæringsfysiologer, andre ernæringspraktiserende og ernæringsforskningen. Studiehverdagen gjennomgikk en plutselig digital revolusjon, klinikere fikk en ny pasientgruppe å håndtere og behandle, mens forskningsprosjekter ble satt på vent som følge av inngripende smittevernstiltak og betydelig redusert kapasitet. Derfor hilses høsten nok noe nølende velkommen etter en vår og sommer preget av en ikke ubetydelig usikkerhet for mange. Ingen av oss vet helt hvordan høsten vil bli.

Det er kanskje for ren selvfølgelighet å regne at det i nåværende situasjon er behov for god, anvendbar forskning, samt kompetanseutveksling som kan legge grunnlag for god forebygging og behandling av Covid-19 infeksjoner. Når det gjelder sistnevnte har det allerede vært publisert to artikler om dette emnet i foregående numre av NTFE. Internasjonalt har det nærmest vært et kappløp blant de store tidsskriftene om å publisere. Dette er ikke uten fallgruver, noe vi allerede har sett ved flere anledninger der eksempelvis prestisjetidsskriftet «The Lancet» trakk en artikkel etter sterke mistanker om datamanipulering. Et annet tydelig fenomen er at artikler publiseres som «preprints» på egne servere, det vil si at de ikke har gjennomgått fagfellevurdering, men gjerne fremsnakkes og plukkes opp av media før de er kvalitetssikret. I en artikkel som nå er publisert i Nature ble det i preprint-versjonen – som for øvrig er offentlig tilgjengelig og kan deles – rapportert at røyking virket beskyttende mot dødelighet av Covid-19. Dette gir så klart ingen mening men problemet ble ikke adressert før mye senere i endelig versjon.

Mye av forskningen på Covid-19 og ellers, både relatert og urelatert til ernæring, må tolkes i lys av metodene som anvendes for å kunne svare på forskningsspørsmålet. Dette er et spesielt viktig moment for klinikere som skal ta avgjørelser som påvirker folks helse. Derfor er det en glede å kunne introdusere «Metodehjørnet», en spalte initiert av redaksjonsmedlem, klinisk ernæringsfysiolog og forsker, Vegard Lysne. Målet med spalten er å omtale relevant metodologisk forskning og andre ressurser på en lettfattelig måte som klinikere og andre forhåpentligvis vil kunne få nytte av i arbeid med å oppdatere seg rundt forebygging og behandling.

I tillegg har vi to vitenskapelige artikler på trykk i denne utgaven som omhandler andre viktige kliniske verktøy, nemlig journalføring av ernæringsrelatert dokumentasjon av Gaustadnes og medarbeidere og livsstilsendringskurs i fedmebehandling av Barstad og medarbeidere. Gaustadnes og hennes kolleger rapporterer dessverre at den ernæringsrelaterte dokumentasjonen er mangelfull, som kan ha konsekvenser for implementering av gjeldende retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. I den andre vitenskapelige artikkelen rapporterer Barstad og medarbeidere at tidlig implementering av kalorirestriksjon var assosiert med større vektreduksjon blant deltakere på et livsstilsendringskurs.

Avslutningsvis ønsker vi å oppfordre fagmiljøet om å benytte NTFE som kanal for statusoppdateringer og debatt i en situasjon der mange av de tradisjonelle møtearenaene for faglige diskusjoner bortfaller. Mens vi venter på å få komme tilbake på kontorene og på ny inntre kurs- og konferanselokaler ser vi frem til en levende ernæringsdebatt i det digitale rom! God høst fra alle oss i redaksjonen!

Erik, Ane og Thomas