Nye amerikanske kostråd på vei

Hvert femte år oppdateres de offisielle amerikanske kostrådene (Dietary Guidelines), og i løpet av 2020 kommer neste utgave. Før disse publiseres, utføres alltid et vitenskapelig arbeid av en uavhengig fagkomité (Dietary Guidelines Advisory Committee), som kommer med forslag til anbefalinger basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer over utvalgte temaer samt utviklingen i kostholds- og helsestatus i befolkningen. Den vitenskapelige rapporten ble publisert i juli i år, og ligger når dette skrives ute på offentlig høring (en muntlig høring ble sendt på nett 11. august) (4). Det er så landbruksdepartementet og helsedepartementet som i fellesskap skriver de endelige kostrådene.

I dag er over 70 prosent av amerikanerne rammet av overvekt eller fedme. I tillegg har rundt 60 prosent en kronisk lidelse, slik som hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes og kreft. Mye av dette kan tilskrives kosthold, og rapporten fastslår at dagens typiske kosthold har for mye energi, mettet fett, salt og tilsatt sukker (for mange også alkohol), men for lite frukt, grønnsaker og fullkorn. Samtidig er matusikkerhet et vedvarende problem. De fleste rådene er derfor de samme som de gjeldene kostrådene, og hovedfokus er på helhetlige kostholdsmønstre.

Nye råd for barn under to år

Én nyhet er imidlertid at kostrådene for første gang også omtaler mat for spedbarn, mens tidligere kostråd har omfattet kun barn over to år. Det ble blant annet gjort fire nye systematiske kunnskapsoppsummeringer om amming, jern og d-vitamin, men også om kosthold for gravide eller ammende. Et lavt inntak av d-vitamin, kalsium, kostfiber og kalium blant barn over 1 år anses som et folkehelseproblem. På bakgrunn av ny kunnskap om utvikling av matallergi/intoleranse, anbefales det å starte tidlig (etter 4 måneder) med å introdusere barn for blant annet egg og peanøtter, da dette kan redusere risikoen for allergi. Inntak eller fravær av vanlige allergener under graviditeten ser derimot ikke ut til å ha en sammenheng med barnets risiko for matallergier eller astma. Barn under to år bør også eksponeres for «voksen» mat, da det kan være positivt for senere preferanser og matvaner. De bør dessuten unngå sukkerholdig drikke fullstendig.

Sunne kostholdsmønstre

Når det gjelder eldre barn og voksne fant komiteen konsekvent evidens for at visse komponenter av kostholdsmønsteret er knyttet til lavere risiko for både tidlig død og kroniske, ikke-smittsomme sykdommer, dessuten bedre benstatus og mental helse. Et høyere inntak av grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkorn, et moderat inntak av magre/fettfrie meieriprodukter, magert kjøtt/fjærfe, nøtter og umettet plantefett, samt lavere inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdig mat og drikke og fine kornprodukter, er kjenntegn ved de fleste helsefremmende kostholdsmønstre, enten man kaller dem for eksempel DASH-diett eller middelhavskosthold. Det er utarbeidet tre eksempler på kostholdsmønstre som er i tråd med god helse og som oppfyller anbefalt inntak av næringsstoffer i alle livsfaser: et sunt, amerikansk kosthold, et sunt vegetarkosthold og et sunt middelhavs-lignende kosthold.

Mindre sukker og alkohol

Alle tidligere kostråd har inneholdt formuleringer om å begrense inntaket av tilsatt sukker, men det har ikke alltid vært gitt kvantitative maksgrenser. I kostrådene fra 2015 ble det anbefalt å redusere inntaket til maks 10 E%, men den nye komitéen anbefaler å begrense det til maks 6 E%. Dette anses som mer i samsvar med et næringstett kosthold uten for mye energi fra sukker enn et kosthold med 10 E%. Når alle «essensielle» kalorier samt kalorier fra hardt fett er trukket fra, er det ikke «plass» til mer tilsatt sukker enn dette. Det var likevel bare begrenset evidens for at et høyere inntak av tilsatt sukker blant voksne (primært fra drikke) er forbundet med økt risiko for kardiovaskulær dødelighet.

Den nye rapporten anbefaler også å redusere alkoholinntaket. Alkoholinntaket og forekomsten av for høyt alkoholinntak i USA er økende. Tidligere utgaver av kostrådene har anbefalt maks to enheter alkohol per dag for menn og én enhet for kvinner. Nå anbefales maks én enhet per dag også for menn. De som ikke drikker, bør ikke begynne å drikke.

En ny kunnskapsoppsummering om fett støtter de tidligere rådene om å bytte ut mettet fett med flerumettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.

Komiteen vurderte også måltidsmønster og antall måltider. Blant amerikanere er tre måltider per dag forbundet med et bedre kosthold enn to måltider, men det var ikke nok evidens for en sammenheng mellom antall måltider og helseutfall. For dette spørsmålet er det et «kritisk behov» for mer forskning.

Stort kunnskapsgrunnlag

Til tross for knappe ressurser ble det gjort hele 33 ferske, fagfellevurderte systematiske kunnskapsoppsummeringer som bakgrunnsdata, og 16 kunnskapsoppsummeringer fra tidligere versjoner ble også inkludert, noe som setter en svært høy standard. Merk at referanseinntak for essensielle næringsstoffer ikke er en del av dette arbeidet.

Selv om den rundt 800 sider lange bakgrunnsrapporten (4) ikke er det samme som de endelige kostrådene – som i høyeste grad påvirkes av politisk påvirkning fra alle deler av mat- og drikkeindustrien – er det nyttig lesning for en oppdatert oversikt over mange aktuelle og omdiskuterte ernæringsspørsmål.

Referanser

  1. Elizabeth L, Machado P, Zinöcker M, et al. Ultra-Processed Foods and Health Outcomes: A Narrative Review. Nutrients. 2020;12(7)

  2. Solberg S.L., Terragni L., Granheim S.I.. Ultra-processed food purchases in Norway: a quantitative study on a representative sample of food retailers. Public Health Nutrition. 2016;19(11):1990-2001.

  3. Scientific Report of the 2020 Dietary Guidelines Advisory Committee. Tilgjengelig fra: http://www.dietaryguidelines.gov/2020-advisory-committee-report