Kronikk: Er det verdt å endre vaner og spise mindre kjøtt for å få lengre liv og bedre helse?

Representantene fra kjøttindustri-eide Matprat og Animalia reagerer (i NTFE nr. 3/2020) (1) på våre uttalelser om kjøttbransjens forvirringstaktikk og det vi kaller, sunnvasking av kjøtt (NTFE nr. 4/2019) (2). Selv om de i sitt svar erkjenner at 55% norske menn og 33% norske kvinner spiser mer rødt kjøtt enn Helsedirektoratets øvre grense for ukentlig inntak, fortsetter de likevel å bagatellisere helsefaren ved dette, og nedvurderer kunnskapsgrunnlaget bak kostrådet om å spise mindre kjøtt.

De mener at fem artikler skrevet av gruppen NutriRec tilfører ny kunnskap om kjøtt.

Men gjør disse artiklene virkelig det? Funnene til NutriRec samsvarer med funnene i oppsummeringene til WHO og kreftforskere ved WCRF (3,4). Av de fem publiserte systematiske gjennomgangene fra NutriRec-gruppen bekreftet tre av dem tidligere funn om de negative helseeffektene ved rødt og bearbeidet kjøtt (5–7). Så her er det snarere NutriRec sine egne konklusjoner som er problemet. Disse motsier nemlig funnene i egne metaanalyser, noe både Harvard universitet og WCRF påpeker på sine nettsider (8,9).

Analysene til NutriRec-gruppen fant altså at et kosthold med lite rødt og bearbeidet kjøtt (sammenlignet med kosthold som inneholder større mengder) var assosiert med statistisk signifikant risikoreduksjon for både for tidlig død, død av hjerte- og karsykdom og kreft, samt redusert risiko for å få hjerneslag, diabetes type to og kreft (10). Forfatterne mente dog, kort fortalt, at helsegevinsten ved å spise mindre kjøtt ikke vil veie opp for belastningen ved det å endre vaner, og anbefalte derfor at den voksne befolkningen kan spise like mye rødt og bearbeidet kjøtt som før. WCRF har kalt dette for unødvendig forvirrende fortolkning av data, og gir samtidig uttrykk for at de er uenig i NutriRec-forfatternes analyser og konklusjon (9).

Også norske helse- og ernæringsforskerehar i en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening sett på funnene i NutriRec-artiklene, og regnet ut hva dette vil bety ut ifra norske forhold. De skriver følgende: "Tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittlig norsk inntak av bearbeidet kjøtt sammenlignet med et kosthold uten bearbeidet kjøtt, er detteforbundet med en økning i relativ risiko for tidlig dødsfall på rundt 35 % ut fra datagrunnlaget til både nye og tidligere metaanalyser» (11).

Vi er altså ikke de eneste som mener at det NutriRec sin tolkning av egne funn virker forvirrende. I likhet med hundrevis av frittstående forskere, blant annet ved Harvard Universitet og det norske Folkehelseinstituttet (9), har vi rettet søkelyset på blant annet kjøttbransjens forsøk på å underkjenne, nedgradere og tåkelegge både det omfattende kunnskapsgrunnlaget som ligger bak rådet om å spise mindre rødt kjøtt og helst unngå bearbeidet kjøtt, samt helsegevinstene ved dette (12).

Vi mener at helsegevinstene, nemlig et lengre liv og bedre helse, er såpass mye verdt at det er viktig å opprettholde oppfordringen fra både verdens ledende kreftforskere, helsemyndigheter i flere land og pasientforeninger om å helst unngå bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt og erstatte en del av disse med belgvekster, nøtter og grønnsaker.

Matprat og Animalia sier at de stiller seg bak de norske kostholdsrådene, men gjør de virkelig det? De norske kostrådene anbefaler å begrense kjøttspisingen og baseres på samme metodologi som både WHO, WCRF og mange andre bruker. WHO konkluderte i 2015, på bakgrunn av en gjennomgang av over 800 relevante studier, at bearbeidet kjøtt er sikkert kreftfremkallende for mennesker og at rødt kjøtt er sannsynlig kreftfremkallende (4). WCRF har hatt samme konklusjon i mange år. Det er altså ikke bare noe observasjonelle studier viser, slik talskvinnene fra kjøttbransjen nedgraderer det til - dette er standpunkt til blant annet Verdens helseorganisasjon og WCRF.

Også Nordisk ministerråd konkluderer på side 22 i NNR 2012 (publikasjonen som danner kunnskapsgrunnlaget til norske kostholdsråd) med at det er sterke vitenskapelige bevis for at høyt inntak av bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdom, flere typer kreft, diabetes og overvekt, samt at det å erstatte rødt og bearbeidet kjøtt med vegetariske alternativer vil redusere risikoen (13). Men det ser ikke ut som Matprat og Animalia er enig med Nordisk ministerråd eller andre som konkluderer med sterke vitenskapelige bevis for at rødt og bearbeidet kjøtt er helseskadelig.

Matprat og Animalia skriver videre at vi antydet at de «har påvirket metodevalg i studien til Händel et al., som ble finansiert av MatPrat». Det gjorde vi ikke. Vi lurte bare, i likhet med blant annet forskere ved Harvard Universitet (14), på hva som var grunnen til at forskerne valgte AMSTAR-metodologien, når denne i all hovedsak er egnet til å vurdere kvaliteten på analyser av intervensjonsstudier, og ikke til å gjøre analyse av befolkningsstudier (15). Dette fikk vi dessverre ikke svar på.

Nye kostholdsråd i USA (2020), Canada (2019) og Belgia (2017) oppfordrer til å spise mer av vegetabilske proteinkilder, som belgvekster og nøtter, fremfor rødt og bearbeidet kjøtt. Det er selvsagt ingen automatikk i, slik Matprat og Animalia påpeker, at kjøtt vil bli erstattet nettopp av de ovennevnte matvarene. Men siden det er begrenset hvor mye kalorier/mat vi kan få i oss i løpet av en dag, så er man nødt til å spise mindre av noe annet hvis man vil spise mer plantekost. Da er det naturlig at valget om reduksjon faller på rødt og bearbeidet kjøtt, siden disse ofte er spesielt kaloririke og er også, etter meieriprodukter, nest største kilde til mettet fett –som 80% av nordmenn spiser for mye av (16).

I Folkehelsemeldingen 2019 heter det blant annet at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål» (17). Vi mener at det er riktig og viktig å fortelle sannheten til befolkningen, slik hver enkelte borger kan vurdere selv hva som er mer verdt – liv og helse eller gamle vaner.

Å underkjenne den helseskadelige effekten av kjøttprodukter og bagatellisere denne, kan i verste fall fungere som hvilepute både for politikere, befolkningen og matindustrien – dette mener vi er svært uheldig.

Samfunnet bør jobbe for at det skal være lettere å endre kostholdsvaner i sunnere retning, og ikke motsatt. Matindustrien tar allerede ansvar og jobber med å utvikle plantebaserte produkter som både skal være sunne og velsmakende.

Vi mener dette er veien å gå, istedenfor å mene på vegne av den voksne befolkningen at bedre helse er mindre verdt enn gamle spisevaner.

Referanser

  1. Lundekvam By E, Thorkildsen T, Søring Sundt M, K H. Det er plass til både grønt og kjøtt [Internet]. Norsk tidsskrift for ernæring. Available from: https://www.ntfe.no/i/2020/3/m-1573

  2. Kalchenko T, Johansen N. Kjøttbransjens freidige overprøving av oppsummert vitenskap. Nor Tidsskr ernæring [Internet]. 2019;4. Available from: https://www.ntfe.no/i/2019/4/p-1

  3. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Limit red and processed meat Eat no more than moderate amounts of red meat and little, if any, processed meat.

  4. World Health Organization (WHO). Cancer: Carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. 2015; Available from: https://www.who.int/news-room/q-a-detail/q-a-on-the-carcinogenicity-of-the-consumption-of-red-meat-and-processed-meat

  5. Vernooij RWM, Zeraatkar D, Han MA et al. Patterns of Red and Processed Meat Consumption and Risk for Cardiometabolic and Cancer Outcomes: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. Ann Intern Med. 2019;(171):732–741.

  6. Zeraatkar D, Han MA, Guyatt GH, Vernooij RWM, El Dib R, Cheung K, et al. Red and processed meat consumption and risk for all-cause mortality and cardiometabolic outcomes a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Ann Intern Med. 2019;

  7. Han M, Zeraatkar D, Guyatt, GH et al. Reduction of Red and Processed Meat Intake and Cancer Mortality and Incidence: A Systematic Review and Meta-analysis of Cohort Studies. Ann Intern Med. 2019;(171):711–720.

  8. Harvard T.H. CHAN school of public health. New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence [Internet]. 2019. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

  9. World Cancer Research Fund International. Red and processed meat still pose cancer risk, warn global health experts. 2019; Available from: https://www.wcrf.org/int/latest/news-updates/red-and-processed-meat-still-pose-cancer-risk-warn-global-health-experts

  10. World Cancer Research Fund. What’s the beef? Conflicting recommendations for meat and cancer risk [Internet]. 2019. Available from: https://www.wcrf.org/int/blog/articles/2019/10/what’s-beef-conflicting-recommendations-meat-and-cancer-risk

  11. Fadnes LT, Arnesen EK, Dagfinn A. Bør vi spise mindre kjøtt? Tidsskr Nor Legeforen [Internet]. 2020; Available from: https://tidsskriftet.no/2020/06/kronikk/bor-vi-spise-mindre-rodt-kjott

  12. Lundekvam B E, Thorkildsen T, Sundt S M, Henriksen S K. Utfordringer med ernæringsforskningen på rødt kjøtt. Nor Tidsskr ernæring [Internet]. 2019;(4). Available from: https://www.ntfe.no/asset/2019/2019-nr-4.pdf

  13. Nordic Council of Ministers NC of M. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Nord Nutr Recomm 2012. 2014;

  14. Harvard T.H. CHAN school of public health. New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence [Internet]. 2019. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

  15. AMSTAR [Internet]. Available from: https://amstar.ca/contact_us.php

  16. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) [Internet]. 2017. Available from: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/

  17. Regjeringen. no. Folkehelsemeldingen. Meld. St. 19 [Internet]. Vol. 19. 2019. Available from: https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf