Referat fra KEFF-konferansen

Årets KEFF-konferanse skulle avholdes ved Universitetet i Oslo (UiO) 16-17. mars, men da Norge stengte ned kun få dager før konferansen måtte det tenkes nytt - en digital konferanse 19-20. oktober ble resultatet! I denne artikkelen presenteres et referat fra konferansens to dager. Rune Blomhoff fra UiO holdt konferansens åpningstale, med en sterk oppfordring til å engasjere seg i bærekraft som kefer, både innen ernæringsforskning, utdanning, forebygging og klinisk ernæringsvirksomhet - en fin introduksjon til første sesjon.

Bærekraft og kosthold på ulike nivåer

Lene Frost Andersen fra UiO startet med foredraget “Fra globalt til lokalt - hvordan kan samfunnet legge opp til et bærekraftig kosthold?” Mat har en betydning for planetens helse, ikke bare menneskets helse, var et tydelig budskap. Et bærekraftig kosthold innebærer at hele matsystemet og produksjonskjeden er bærekraftig. “EAT-Lancet kommisjonen” og WHO sine anbefalinger “Sustainable healthy diets: Guiding principles” ble presentert, med en oppfordring til å bruke disse rammeverkene i en lokal sammenheng.

Marie Wegge Nilsen fra Drammen Kjøkken fulgte opp med foredraget “Bærekraftig kost fra storkjøkkenet - er det mulig?”. Drammen kjøkken har klart å redusere matsvinn med flere tonn årlig. Wegge Nilsen fortalte om tiltakene som ble iverksatt for å oppnå dette, og hvordan menyer har blitt planlagt i tråd med rapporten “Bærekraftig kosthold - Vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftsperspektiv”.

Videre presenterte Helle Margrete Meltzer fra Folkehelseinstituttet om “Plantebasert kosthold og bærekraft for den enkelte”. Hun trakk frem den årlige fellesrapporten fra WHO, FAO, IFAD, UNICEF og WFP “The State of Food Security and Nutrition in the World” som viser at jo mer plantebasert kostholdet er, desto mer bærekraftig er det med lavere klimagassutslipp. Rapporten viser også at et sunt kosthold er vanskelig å oppnå for mange mennesker på verdensbasis. Meltzer avsluttet med noen konkrete oppfordringer; 1) Kast mindre mat, 2) Les på etikettene hvor maten kommer fra, og 3) Komposter hvis du kan.

Samhandling i ernæringsarbeidet i helsetjenesten

Guro Smedshaug, kef og seniorrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, startet sesjonen med å presentere Leve Hele Livet-reformen, og hvordan kefer kan benytte denne for å engasjere lokalpolitikerne i å synliggjøre både utfordringer og behov når det gjelder ernæring i kommunen. En nasjonal ernæringsstrategi skal presenteres i løpet av 2020, som videre kan benyttes til å utvikle lokale ernæringsstrategier. Smedshaug nevnte også forslaget til statsbudsjettet for 2021, hvor ernæring og kefer er omtalt.

Videre gav Trude Backer Mortensen, Oda Smestu Holm, Tove Langlo Drilen og Trine Larsen eksempler på hvordan kefer kan arbeide kommunalt. De fortalte om varierte arbeidsoppgaver, fra arbeid med ernæringsstrategier til individuell behandling av ulike pasientgrupper, samt viktigheten av samhandling med spesialisthelsetjenesten, sykehjem, helsestasjon, SFO og institusjonskjøkken.

Nicole Warmbrodt fortalte om ernæringspoliklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS), et samarbeid mellom OUS og UiO. Poliklinikken er organisert under kreftklinikken og benyttes blant annet i den kliniske undervisningen av ernæringsstudenter, og pasienter fra hele OUS kan henvises til poliklinikken dersom det ikke eksisterer et ernæringstilbud ved den klinikken pasienten tilhører.

Yrkesutøvelse og kommunikasjon

Dag to ble startet med en sesjon om yrkesutøvelse og kommunikasjon. Sesjonen ble innledet av Torun Marie Vatne ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Hun snakket om hvordan ta vare på seg selv i en hektisk arbeidsdag, og utfordringer man kan møte som helsepersonell. Hun trakk frem at åpenhet på arbeidsplassen er viktig, og at det kan være nyttig å ha en person på arbeidsplassen med en definert rolle som kan være en ressurs når kolleger står i tøffe tak.

Videre presenterte kefer som har lykkes med ernæringskommunikasjon i media. Tine Sundfør fortalte om sine tre hovedregler når hun skulle uttale seg i media: Det skal være forskningsbasert kunnskap som formidles, kunnskapen må gjøres folkelig, og om mulig skal det kvalitetssikres ved gjennomlesning. Mari Eskerud drøftet noen av utfordringene det er å være fagperson i sosiale medier: Hva gjør man for eksempel når man blir kontaktet av personer som åpenbart trenger hjelp fra helsevesenet? Cathrine Åkre Strandskogen driver en instagramkonto om cøliaki, og trakk frem at det å drive en instagramkonto bidro til at hun måtte holde seg faglig skjerpet og oppdatert. Alle tre foredragsholderne poengterte også at det trengs flere synlige fagpersoner i media.

Utvalgte abstracts i T-bane-tempo

I neste sesjon ble det presentert ferske forskningsresultater fra syv utvalgte abstract. Tine Sundfør ved OUS og Synergi Helse presenterte funn fra en randomisert studie hvor 5:2-dietten ble sammenliknet med jevn energireduksjon hos personer med abdominal fedme og minst en annen kardiometabolsk risikofaktor. Begge gruppene gikk i gjennomsnitt ned 10 kg i vekt i løpet av 1 år, men det ble ikke observert noen signifikant forskjell mellom gruppene.

Mona Bjelland ved Kreftforeningen presenterte funn fra sitt post-doc-prosjekt, hvor det ble undersøkt hvilke familie-relaterte faktorer som påvirket grønnsaksinntak hos barn og unge. Resultatene viste at et godt samhold i familien, samt kostveiledning fra mor, var positivt forbundet med grønnsaksinntak hos ungdom.

Ingvild Paur ved OUS har undersøkt hvorvidt valg av screeningverktøy i GLIM-diagnostikken hadde betydning for prevalensen av underernærte pasienter med tykktarms- og endetarmskreft. Paur konkluderte med at hvilket screeningverktøy som brukes er avgjørende for utfallet, og det trengs mer globale kriterier for diagnostikk av underernæring før GLIM-kriteriene kan brukes i klinisk praksis.

Mari Mohn Paulsen ved UIO presenterte en studie hvor effekten av å implementere appen «Min Mat» på et sykehus i Norge ble undersøkt. Hovedbudskapet var at det er et stort behov for digitale verktøy i en sykehushverdag, og at digital kostregistrering for pasient og helsepersonell kan ha gunstige effekter.

Janne Anita Kvammen ved OUS hadde undersøkt benhelse og D-vitamin-status hos barn med tarmsvikt som fikk intravenøs ernæring. Til tross for at barna med tarmsvikt fikk mer D-vitamin sammenlignet med friske barn, hadde de lavere nivåer av aktivt D-vitamin, samt lavere bentetthet. Resultatene fra studien medfører spørsmål om tarmfunksjon kan være viktig for aktiveringen av D-vitamin.

Sigrun Henjum ved Oslo Met hadde undersøkt kostholdskvaliteten hos asylsøkere i Norge. Funnene viste at 93% hadde opplevd matusikkerhet, og 20% hadde opplevd at barna var sultne uten mulighet til å gi dem mat. Mange hadde lite variasjon i kostholdet og få måltider i løpet av dagen. Dette skyldtes blant annet begrenset økonomi og kunnskap om matlaging, samt dårlige kjøkkenfasiliteter på asylmottaket.

Frida van Megen ved OUS hadde kartlagt ernæringsstatus og næringsinntak hos kvinner med cøliaki. Funnene viste at et kosthold uten gluten kan være mindre næringsrikt, og at mange hadde IBS-lignende plager til tross for en godt behandlet cøliaki. Det gjenstår å se om LavFODMAP-dietten kan være en behandlingsmulighet for denne pasientgruppen.

Barn

Sesjonen ble innledet av logoped Sarah Mason fra Birmingham Food Refusal Services. Hun snakket om Tube feeding dependency, et fenomen hvor barn blir avhengig av sonde lengre enn nødvendig. For å forhindre langsiktige konsekvenser, slik som forstyrret mat- og drikkeinntak, anbefales introduksjon av forskjellige smaker og konsistenser til barn som får sondemat, samt en planlagt og gradvis nedtrapping ved avslutting av sonde. Sesjonen ble avsluttet med tre kasuistikker fra pediatrien, fra Henriette Santi (HUS), Madelaine Eloranta Rosshold (OUS) og Rina Linje (OUS).

Voksen

Hanne Lessner, gründer og leder av Ernæringsteamet, har jobbet i mange år med spiseforstyrrelser og innledet sesjonen med temaet sult. Hun understreket hvordan lite mat kan påvirke oss psykisk og at fysiologisk sult er en vedlikeholdende faktor for spiseforstyrrelse («Av anoreksi får vi mer anoreksi»).

Ieva Tolekyte-Celestino fortalte om behandlingsforløpet ved spiserørskreft ved Kreftklinikken, OUS. Her har man arbeidet med å få kefer integrert i behandlingsforløpet, noe man nå har lykkes med. Pasientene blir nå henvist til kef til faste punkter i forløpet, både før og etter operativ behandling for spiserørskreft.

Sissel Urke Olsen ved Diakonhjemmet sykehus har undersøkt hvorvidt en mer aggressiv ernæringsbehandling kan tolereres hos pasienter i risiko for reernæringssyndrom. Funnene pekte mot at pasienter med spiseforstyrrelser ser ut til å tåle en mer aggressiv ernæringsbehandling, mens kritisk syke har bedre utfall ved mer moderat tilnærming.

Lene Aven og Renate Hansen ved OUS fortalte om utfordringene med ernæringsbehandling i klinikken, ettersom ansvaret for ernæringsbehandling ofte faller mellom flere stoler. For å øke ernæringskompetansen har det blitt laget opplæringsfilmer for helsepersonell på OUS, og på denne måten er opplæring av ernæringsbehandling blitt mindre personavhengig og lettere å gjennomføre som en rutine.

Rebecca Fehr fra Universitetssykehus i Zürich var en av medarbeiderne i EFFORT-studien som ble gjennomført i Sveits. Sykehuspasienter i ernæringsmessig risiko ble randomisert til å motta individuell ernæringsbehandling eller standard sykehusmat. Intervensjonsgruppen hadde lavere risiko for komplikasjoner og død, sammenliknet med kontrollgruppen.

Hanne Jessie Juul, leder i Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU), snakket blant annet om viktigheten av ICD-10-koding for underernæring av sykehuspasienter, både med tanke på dokumentasjon og finansieringsordninger. Prosentandelen som får underernæringskoder har økt med over 100% siden 2014, men det er fremdeles rom for forbedring.

Konferansen ble avsluttet med pris for beste presentasjon stemt fram av deltakerne. Denne ble vunnet av Sigrun Henjum. Gratulerer! Vi gratulerer også arrangementskomiteen med strålende gjennomført digital konferanse!