Bokomtale: «Klinisk ernæring» - en grunnleggende lærebok i klinisk ernæring

TITTEL Klinisk ernæring

FORLAG Gyldendal

REDAKTØRER Christine Henriksen, Cathrine Borchsenius og Kjetil Retterstøl

Bakgrunnen for boka Klinisk ernæring er at redaktørene Christine Henriksen, Cathrine Borchsenius og Kjetil Retterstøl så et behov for en klinisk fortsettelse av boka «Grunnleggende ernæringslære» utgitt i 1971.

Boken er beregnet for studenter i medisin og klinisk ernæring, men vil også være aktuell for helsepersonell som arbeider med ernæringsmessige problemstillinger. I læreboken brukes en felles norsk terminologi og man finner de spesifikke anbefalingene, retningslinjene og rutinene som følges og brukes i Norge. Flere eksperter med lang erfaring fra klinikken har bidratt i arbeidet med denne boken i tillegg til forfatterne.

Boken er inndelt i 12 kapitler. Denne bokanmeldelsen vil gi en kort omtale av samtlige kapitler, samt diskutere styrker og svakheter ut i fra en klinisk ernærings-fysiologs ståsted.

Kapittel 1 omhandler kosthold og helse. Kapittelet har som mål å danne grunnlaget for å gi riktig ernæringsbehandling ved å svare på spørsmål som «Hva er det i maten vi spiser?», «Hva er et usunt kosthold?», og «Hvordan finne ut av sammenhengen mellom kosthold og helse?». Kapittelet gir ikke detaljerte svar på disse viktige spørsmålene, men lar leseren undre seg og forhåpentligvis ønske å fordype seg ytterligere om temaet fra andre kilder. Kapittelet avsluttes med Helsedirektoratets kostanbefalinger og med retningslinjer for kosthold ved sykdom.

Kapittel 2, «Prosess for ernæringsbehandling», begynner med en pasienthistorie for så å introdusere leseren for NCP-prosessen (nutrition care process). Forfatterne forklarer hvordan NCP prosessen kan gjennomføres i møte med denne konkrete pasienten. På denne måten får man et innblikk i hva NCP er, samt viktigheten av å ha en slik modell.

Kapittel 3 om underernæring starter med tre forskjellige pasienthistorier som alle har til felles at pasienten er underernært på grunn av sykdom. Leseren blir videre introdusert for de ulike screeningsmetodene, ICD-10 kodeverket, samt hvordan sette en underernæringsdiagnose. Årsaker, konsekvenser og tiltak ved underernæring er også omtalt i dette kapittelet.

Kapittel 4 om overvekt og fedme starter som øvrige kapitler med en pasienthistorie. Videre går forfatterne inn på hva overvekt og fedme er, samt konsekvenser av og årsaker til disse tilstandene. Kapittelet avsluttes med en innføring i behandlingsmuligheter, der kosthold er trukket frem som det viktigste tiltaket for de aller fleste. Leseren får også innblikk i kostplanen som pasienten i dette kapitelet har fått og omtaler kort fedmekirurgi som oftest er siste utvei for de tyngste pasientene.

Kapittel 5 om kreft fortsetter i samme stil som kapittel 3 og 4. Kreftpasienter har økt risiko for underernæring som er assosiert med mange negative konsekvenser. Kreftpasienter som er i risiko for underernæring eller allerede er underernærte skal tilbys multimodal intervensjon i henhold til europeiske retningslinjer (ESPEN 2017). Boka gir imidlertid ikke detaljer rundt disse anbefalingene slik som anbefalt energi- og proteinbehov ved kreft. Kreft i hode, hals og mage-tarm-kanalen er kreftformer som omtales for seg i dette kapittelet siden de har store kostholdsmessige konsekvenser. Kapittelet avsluttes med ernæringsbehandling i palliativ- og terminal fase.

Kapittel 6 omhandler diabetes mellitus og nedsatt glukosetoleranse. Kapittelet dekker blant annet de nyeste anbefalingene fra Helsedirektoratet om kosthold ved diabetes. Ved å følge behandlingsforløpet til Amina, en pasient som etter hvert utvikler diabetes type 2, får leserne innblikk i sentrale problemstillinger i diagnostikk og behandling av denne sykdommen.

Kapittel 7 handler om hjerte- og karsykdom. Kapittelet er detaljert og godt skrevet med gode illustrasjoner og tabeller, samt anbefalinger. Som øvrige kapitler inneholder også kapittelet pasienthistorier.

Kapittel 8 tar for seg ulike mage-tarm-tilstander. Blant temaene som dekkes er laktoseintoleranse, cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og funksjonelle tarmsykdommer. Temaene omtales på en lettfattelig og oversiktlig måte.

Kapittel 9, «Ernæring ved andre tilstander» dekker sykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), kronisk nyresykdom, revmatiske sykdommer og psykiske lidelser. Sykdommene omtales alle på en kort og lettfattelig måte. Undertegnede savner imidlertid en større dekning av tematikken kosthold og psykiske lidelser som er et komplisert og omfattende felt og dermed ukjent og kanskje litt vanskelig for mange.

Kapittel 10 handler om ernæring i svangerskapet. I dette kapittelet kan man lese om viktigheten av et sunt kosthold under svangerskapet, om behov for næringsstoffer, samt hva den gravide kvinnen må være forsiktig med og passe på å få i seg under svangerskapet.

Kapittel 11 handler om barn og unge. Kapittelet tar opp tråden fra forrige kapittel hvor den gravide kvinnen nå har fått et friskt barn som fullammes. Videre tar kapittelet for seg morsmelk, hvor lenge man skal amme, samt introduksjon av fast føde. I tillegg omtales diverse utfordringer vedrørende kosthold hos barn og ungdom som ved sykdom, allergier og spiseforstyrrelser.

Kapittel 12 omhandler ernæringsutfordringer hos voksne og eldre. Ettersom voksne og eldre er en svært heterogen gruppe vil det være vanskelig å generalisere og gi konkrete råd som passer alle. Helsedirektoratets kostanbefalinger er imidlertid et godt utgangspunkt. Videre kan kostholdsundersøkelser som Norkost-studien bidra til å gi oss innsikt i hvor skoen trykker og med det etterlevelsen av de ulike kostanbefalingene. Forskjellige kostholdsmønstre slik som vegetarkosthold er også omtalt her, samt konsistenstilpasset kost som er særlig aktuelt hos eldre. Kapittelet er en naturlig avslutting på læreboken.

Styrker og svakheter

Etter mitt skjønn har boken noen generelle styrker og svakheter. Lærebokens styrke er at den er lettlest og interessant å lese. De fleste kapitlene begynner med en eller flere pasienthistorier som tas opp igjen gjennom kapittelet for drøfting av ulike problemstillinger. Slike konkrete eksempler fanger definitivt leserens interesse.

Noen temaer slik som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt er godt dekket, mens ernæring ved psykiske lidelser er mindre omtalt. Jeg savner også mer detaljert informasjon om hvilke blodprøver som benyttes for å kartlegge ernæringsstatus og tolkning av disse, samt mer konkrete kostholdsanbefalinger. Det kan imidlertid være vanskelig å gi konkrete anbefalinger om dette siden disse skal være individtilpasset og kan endres over tid.

Boken har en passelig lengde, og er på totalt 254 sider. Den er ikke av den mest detaljerte varianten, men gir et godt grunnlag. Boka inneholder en del figurer og tabeller, samt informasjon- og kasustikkbokser. Personlig kunne jeg tenkt meg mer av dette ettersom det er mitt inntrykk at noe informasjon blir gjemt i lange paragrafer og dermed ikke umiddelbart fanger øyet til en leser som ønsker å finne informasjonen raskt.

Alt i alt er «Klinisk ernæring» en god og lettleselig lærebok som gir mersmak og ønske om å fordype seg ytterligere i det nye og spennende fagområdet klinisk ernæring.