Kronikk: Økologisk Mat

Plantemat og dyrkningsmetode

Alle kampanjer som kan fremme et økt inntak av frukt og grønt ønskes i utgangspunktet velkommen. Kampanjen til Rema 1000 om helseeffekter av økologisk mat baserer seg derimot ikke på et godt vitenskapelig grunnlag

(1)
.

Daniel Bieniek
Daniel Bieniek

Masterstudent i samfunnsernæring (kronikken er delvis basert på en masteroppgave)

image

Det er flere faktorer, utover økologisk eller konvensjonelt dyrkede frukt og grønnsaker, som påvirker innholdet av bioaktive stoffer og mikronæringsstoffer.

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

image

Per dags dato kan vi si at et jevnt inntak av plantematvarer er helsemessig gunstig, uavhengig av driftsformen de er produsert under.

Foto: Shutterstock.com

I kampanjen hevdes det følgende: «Økologisk mat inneholder ikke sprøytemidler og har ikke vært drevet kunstig hardt frem. Økologiske planter bygger sitt eget immunforsvar siden de ikke får «medisiner» hver eneste dag. Dette immunforsvaret består av metabolitter, eller sekundærstoffer, og i økologisk mat finnes det opp til 50% mer av disse stoffene. Av metabolittene er antioksidanter mest kjent, men det finnes over 10.000 slike stoffer i naturen. Disse stoffene spiller en viktig forebyggende rolle når det gjelder kroniske sykdommer som kreft, hjerte-karsyk-dommer, diabetes og lignende.»

Planter blir også syke

Disse sekundærstoffene klassifiseres ikke som essensielle næringsstoffer, men er en samlebetegnelse for sekundære metabolitter med biologiske funksjoner

(2)
. Flere av stoffene kalles også for fytokjemikalier, har en farmakologisk eller en giftig effekt og beskytter plantene mot angrep fra skadelige mikrober, skadeinsekter og sopp. Å bruke ord som «kunstig» og hevde at «plantene må bygge sitt eget immunforsvar» høres mer ut som et appell til det naturlige
(3)
. I en annen kronikk, påpeker jeg at det foreligger et strengt regelverk som skal sikre at maten vi spiser er trygg
(4)
. I 2015 ble regelverket enda strengere: andre alternativer enn kjemisk bekjempelse skal først vurderes
(5
;
6)
. Den europeiske komiteen for mattrygghet (EFSA) gjør uavhengige risikovurderinger på plantevernmidler
(7)
. Planter, på lik linje med mennesker og dyr, blir også syke. Det er en pågående kampanje for hva plantevernmidler er og hva en riktig bruk innebærer
(8)
. Opp mot 40% av de globale avlingene går tapt grunnet plantesykdommer. Dette kan komme til å doble seg hvis man ikke bruker plantevernmidler.

Stor variasjon

Derfor tillater det økologiske regelverket i Norge også bruken av naturlige plantevernmidler, men i forhold til EU og USA, har vi ikke like mange alternativer

(10
;
11
;
12)
. Noen plantevernmidler kan øke innholdet av sekundærstoffer, mens andre kan senke innholdet
(13)
. Et eksempel er chitosan som påvirker innholdet av flavonoider
(14)
. Et annet eksempel er at konsentrasjon av blant annet flavonoider ble økt etter behandling av jordbær med benzothiazole
(15)
.

Videre vil innholdet av både bioaktive stoffer og mikronæringstoffer variere sterkt, uavhengig av økologisk eller konvensjonell dyrkning, som gjør det utfordrende å sammenligne direkte. Sesongvariasjoner bestemmes blant annet av temperatur, nedbør, vind, jordsmonn, type frøsort og mengde plantevernmidler samt eksponering for skadeinsekter, og bare i Norge kan det være forskjeller mellom distrikter.

Et feltforsøk på tomater dyrket på samme sted over en 3-årsperiode beskriver denne variasjonen godt

(16)
. Økologiske tomater, sammenlignet mot konvensjonelle hadde det første året 84 % mer av flavonolet quercetin, samt 43 % høyere innhold av totalt fenol
(17
;
18)
. De to neste årene hadde de økologiske 5 % og 14 % mindre quercetin, og 6 % mer av totalt fenol. Det siste året hadde de økologiske tomatene 18 % lavere innhold av totalt fenoler. Innholdet av mikronæringstoffer som vitamin C varierte også stort, med 88 % det første året, men kun 2 % og 7 % de neste to årene. Vitamin C påvirkes er et godt eksempel fordi planteinnholdet avhenger av hvor mye lys og absorpsjon som er tilgjengelig. Mer lys gir høyere fotosynteseaktivitet, som gir mer vitamin C. Kunstgjødsel gir mer næring, som gir større vekst, som igjen fører til tettere plantebestand. Dette reduserer igjen tilgangen fra lys med mindre fotosyntese per blad. Vitamin C kan også akkumulere i planter ved oksidativt stress, som en konsekvens av sykdom.

Mangelfulle studier

En ofte sitert metaanalyse viste et høyere innhold av enkelte antioksidanter i økologisk fremdyrkede planter

(19)
. I analysen hevdes det at det økte nivået av antioksidanter gir en positiv helsegevinst som tilsvarer en ekstra porsjon frukt. Dette mangler de imidlertid belegg for å hevde. I en paneldebatt om antioksidantens rolle for helse, kunne ikke medforfatteren Carlos gi et konkret svar når han ble utfordret på dette
(20)
. Meta-analysen har blitt kritisert fra flere hold fordi den valgte å inkluderte «rubb og rake» i den hensikt å få nok statistisk styrke til å konkludere slik den gjør
(21)
. Å slå sammen all tilgjengelig data, uavhengig om den er god eller dårlig, gjør at selve analysen potensielt svekkes
(22)
. Den har også blitt kritisert for å bruke å bruke ORAC (oxygen radical absorbance capacity) som en parameter
(23)
. Dette er en markør på antioksidant-status i mat som ikke lengre anses som biologisk gyldig. Denne metoden ble raskt misbrukt av matindustrien, hvor flere matvarer plutselig ble rike på antioksidanter.

Trenden tidligere var å måle antioksidantaktivitet i kandidatmatvarer når man skulle studere effekten av slike forbindelser, ofte i cellestudier

(24)
. Dette evner derimot ikke å besvare cellulært opptak, eller om disse forbindelsene er biologisk aktive hos mennesker. Det totale antioksidantnettverket i kroppen er komplekst og det kan være store individuelle variasjoner mellom individer. Det er fortsatt et åpent spørsmål om hvilke mekanismer, eller om det er én eller flere spesifikke komponenter, som bidrar mest
(25)
. Eksempelvis har både epler og hvete et høyt innhold av den fenoliske komponenten fenolsyre. Noen matvaregrupper som frukt, bær, grønnsaker, fullkornsprodukter og fisk har dokumenterte helseeffekter, uten at man har avklart hvilke stoffer eller hvilke mekanismer som forklarer helseeffektene
(26)
. Husk: Rune Blommhoffs ord «Dersom du spiser mye frukt og grønnsaker har du mindre risiko for å bli syk. Hvorfor det er slik vet vi ikke sikkert»
(27)
.

Disse matvaregruppene bidrar utvilsomt med essensielle mikronæringstoffer og sekundærstoffer, hvor flere utvilsomt har viktige og kjente antioksidative egenskaper i kroppen. Eksempelvis sink, jern og kobber inngår aktivt i kroppens forsvarsmekanismer og selen er viktig for flere antioksidantenzymer. Nyere studier har foreslått at de helsemessige fordelene av fytokjemikalier ikke nødvendigvis alene er relatert til mekanismene rundt antioksidantens egenskaper (redusering/oksidering)

(28)
. Mest sannsynlig er det den unike, komplekse sammensetningen av de ulike stoffene som finnes i maten som er viktig
(29)
. Det man har belegg for å hevde i dag, er at et variert og høyt inntak av fullkorn, frukt og grønt, som også er gode kilder til antioksidanter, sannsynligvis er helsefremmende.

Kampanje på feil grunnlag

De fleste har hørt om antioksidanter, færre vet hva det er, annet enn at de ønsker å ha mest mulig av dem. Påstander om det naturlige seiler i medvind og Rema 1000 bør etter min mening være forsiktige å komme med slike generelle helsepåstander i fremtiden. EFSA har konkludert at matvarer som markeres med et høyt antioksidantinnhold mangler holdepunkter for å inkluderes i helsepåstander

(30)
.

Mennesket har alltid vært eksponert for potensielt farlige substanser i mat, ikke alle planter ønsker å bli spist. Derfor utvikler planter slike stoffer som nødvendigvis ikke er laget for vårt beste. For ingen mat er ren og over tid ser vi ut til å ha fått gode forsvarsmekanismer mot blant annet slike naturlige plantevernmidler

(31
;
32)
. Hormesis defineres ved at stoffer er giftige ved høye konsentrasjoner, og omvendt, fordelaktig i lave doseringer
(33)
. Gift defineres fra en doseeffektkurve som bestemmes av stoffets egenskaper, ikke stoffet i seg selv. For eksempel er vitamin A i normale doser trygt, men blir akutt giftig ved et stort inntak eller høy dosering over tid. Om plantevernmidler under grenseverdiene utgjorde en negativ risiko, ville trolig befolkningsgrupper som spiser mer konvensjonell plantemat, som veganere, ha en høyere risiko for sykdomsutvikling. På den andre siden ville vi kunnet forvente at grupper som spiser økologisk mat vil ha en lavere risiko for livsstilsykdommer På nåværende tidspunkt finnes det lite litteratur på dette, men det lille som finnes kan ikke påvise en slik sammenheng
(34)
. Derimot ser det ut til at det å jevnlig inkludere plantemat, uavhengig av driftsform, ser ut til å gi en positiv helseeffekt.

Konklusjon

Fra et helseperspektiv er det per dags dato ingen form for standardisert garanti som garanterer at den ene driftsformen er sunnere enn den andre. Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte i 2014 at de små forskjellene ikke er signifikante for å utgjøre en forskjell for folkehelsen

(35)
. En må samtidig være åpen for at fremtidige funn vil kunne endre vårt nåværende standpunkt
(36)
. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag bør aktører heller aktivt oppfordre befolkningen til å ta bedre helhetlige matvalg og ikke neglisjere sunn konvensjonell mat.

Referanseliste

Rema 1000. (2016). 5 gode grunner til hvorfor du bør spise økologisk. Hentet fra: https://www.rema.no/artikler/laermer/5-gode-grunner-til-hvor-for-du-bor-spise-okologisk/

Bernhoft, A., Siem, H., Bjertness, E., Meltzer, M., Flaten, T., & Holmsen, E. (2010). Bioactive compounds in plants–benefits and risks for man and animals. In Proceedings from a Symposium Held at The Norwegian Academy of Science and Letters, Novus forlag, Oslo.

Diskurs. (2016). Logikkens skalpell i strupen på Argumentum ad Naturam. Hentet fra: http://andreaswahl.blogg.no/1465116483_logikkens_skalpell_i_.html

Telemarksavisen. (2015). Økologisk mat oppklaring. Hentet fra: https://drive.google.com/file/d/0BywFLwtjOqIhSnZEUGZZQkZRX00/view

NIBIO. (2015). Bønder må vurdere alternativ til plantevernmidler Hentet fra: http://www.nibio.no/nyheter/bnder-m-vurdere-alternativ-til-plantevern-midler

EFSA. (2015). Pesticides. Hentet fra: https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/pesticides

Crop protection. (2016). With or without pesticides? Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=piUSvmiJevg&feature=youtu.be

Crop protection. (2016). Hentet fra: http://www.ecpa.eu/with-or-without

Mattilsynet. (2016). Godkjente produkter og virksomheter. Hentet fra: http://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/

EU. (2016) Access to European Union law EUR-Lex Access to European Union law. Hentet fra: http://eur-lex.europa.euAegal-content/ENTXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2008.250.01.0001.01.ENG

Daniel, O., Meier, M. S., Schlatter, J., & Frischknecht, P. (1999). Selected phenolic compounds in cultivated plants: ecologic functions, health implications, and modulation by pesticides. Environmental Health Perspectives, 107(Suppl 1), 109.

Ren, H., Endo, H., & Hayashi, T. (2001). Antioxidative and antimutagenic activities and polyphenol content of pesticide-free and organically cultivated green vegetables using water-soluble chitosan as a soil modifier and leaf surface spray. Journal of the Science of Food and Agriculture, 81(15), 1426-1432.

Anttonen, M., Hukkanen, A., Tiilikkala, K., & Karjalainen, R. (2002, August). Benzothiadiazole induces defence responses in berry crops. In XXVI International Horticultural Congress: Berry Crop Breeding, Production and Utilization for a New Century 626 (pp. 177-182).

Chassy, A. W., Bui, L., Renaud, E. N., Van Horn, M., & Mitchell, A. E. (2006). Three-year comparison of the content of antioxidant microconstituents and several quality characteristics in organic and conventionally managed tomatoes and bell peppers. Journal of agricultural and food chemistry, 54(21), 8244-8252.

Bramat. Fenoler. Hentet fra: http://www.bramat.no/verktoy/196-fenoler

Barański, M., Średnicka-Tober, D., Volakakis, N., Seal, C., Sanderson, R., Stewart, G. B., … & Gromadzka-Ostrowska, J. (2014). Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. British Journal of Nutrition, 112(05), 794-811.

Geneticliteracyproject. (2014). study-claiming-or-ganic-food-more-nutritious-deeply-flawed-say-in-dependent-scientists/ Hentet fra: https://www.geneticliteracyproject.org/2014/07/15/study-claiming-organic-food-more-nutritious-deeply-flawed-say-independent-scientists/

Science 2.0 (2014). Is Organic Food More Nutritious And Safer Than Conventional? Reviewing A Recent Systematic Review. Hentet fra: http://www.science20.com/science_20/is_organic_food_more_nutritious_and_safer_than_conventional_reviewing_a_recent_systematic_review-140440#ixzz3bN9FSr1p

Haytowitz, D. B., & Bhagwat, S. (2010). USDA database for the oxygen radical absorbance capacity (ORAC) of selected foods, Release 2. US Department of Agriculture.

Frankel, E. N., & Meyer, A. S. (2000). The problems of using one-dimensional methods to evaluate multifunctional food and biological antioxidants.Journal of the Science of Food and Agriculture,80(13), 1925-1941.

Rhodes, M., & Price, K. R. (1999). Phytochemicals: classification and occurrence. Encyclopedia of Human Nutrition (Sadler, MJ, Strain, JJ & Caballero, B., eds.), 1539-1549.

UiO. (2016). Slutter aldri å se fremover. Hentet fra: http://www.med.uio.no/forskning/aktuelt/profiler/2015/slutter-aldri-se-fremover.html

Miller, D. D., Li, T., & Liu, R. H. (2014). Antioxidants and Phytochemicals Reference Module in Biomedical Sciences: Elsevier.

Sunn Skepsis. (2012). overvurderte antioksidanter. Hentet fra: https://sunnskepsis.wordpress.com/2012/05/18/overvurderte-antioksidanter/

EFSA. (2010). Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to various food. Hentet fra: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/1489.htm

Ames, B. N., & Gold, L. S. (2000). Paracelsus to parascience: the environmental cancer distraction. Mutation Research/Fundamental and Molecular Mechanisms of Mutagenesis, 447(1), 3-13.

Trewavas, A., & Stewart, D. (2003). Paradoxical effects of chemicals in the diet on health. Current opinion in plant biology, 6(2), 185-190.

Bradbury, K. E., Balkwill, A., Spencer, E. A., Roddam, A. W., Reeves, G. K., Green, J., … & Pirie, K. (2014). Organic food consumption and the incidence of cancer in a large prospective study of women in the United Kingdom. British journal of cancer, 110(9).

VKM. (2014). Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon. Hentet fra: http://vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6500&Main_6177=6500:0:31,2296&Content_6500 = 6187:2070363::0:6712:1:::0:0

Wiseman, H. (2013). Phytochemicals: Health Effects A2 - Caballero, Benjamin Encyclopedia of Human Nutrition (Third Edition) (pp. 47-51). Waltham: Academic Press.