Ungkoststudien

For lite fisk og grønt og for mye sukker

Det finnes mange meninger og forestillinger om barn og unges kosthold. For første gang på 15 år fikk vi endelig fakta på bordet da resultatene fra Ungkost-undersøkelsen ble lansert hos Folkehelseinstituttet rett før sommerferien. Ungkost er en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. Ungkost er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet. De ferske Ungkost-resultatene er den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og unge i Norge. De to forrige ble gjort i 1993 og 2000.

Linn Bøhler
Linn Bøhler

redaksjonsmedlem

Erik Arnesen
Erik Arnesen

medredaktør

image
image

De fremmøtte til lanseringen av Ungkost 3 fikk for første gang på 15 år oppdatert informasjon på norske 4. og 8. klassingers kosthold.

Foto: Folkehelseinstituttet

Bakgrunn og mål med studien

Formålet med Ungkost-undersøkelsene er å følge utviklingen av barns kosthold over tid.

Et sunt kosthold hos barn og unge er viktig fordi de er i vekst og utvikling, fordi kostholdet påvirker helsen både på kort og lang sikt, fordi sunne vaner etableres allerede i barndommen og fordi gode kostholdsvaner gir økt trivsel og overskudd.

Målet med undersøkelsen er å fremskaffe data

  • som gir grunnlag for å beskrive utviklingen av kostholdet over tid

  • til å vurdere om kostvanene er i tråd med anbefalingene

  • som gir grunnlag for beregning av eksponering for næringsstoffer og ikke-næringsstoffer til bruk i risikovurderinger

Nedgang i sukkerinntak

Kostholdet hos barn og unge er stort sett i tråd med Helsedirektoratets nasjonale kostråd.

Undersøkelsen viser en markant nedgang i sukkerinntaket i forhold til forrige undersøkelse fra 2000. Blant niåringene er sukkerinntaket redusert fra 17,3 prosent av det totale energiinntaket i 2000 til 12 prosent i dag. Hos 13-åringene er sukkerinntaket redusert fra 19,1 prosent til 12,4 prosent. Mindre inntak av sukkerholdig brus og saft bidrar sterkt til denne nedgangen. Gjennomsnittlig inntak av brus og saft var ca. 1-1,5 liter per uke i 2015, en halvering siden år 2000.

image

Lene Frost Andersen professor ved UiO, har vært prosjektleder for Ungkost 3.

Foto: Folkehelseinstituttet

Til tross for nedgangen får norske barn fortsatt i seg mer sukker enn den anbefalte maksgrensen på ti prosent av det totale energiinntaket. I likhet med i 2000 er brus, saft og godteri de største kildene til sukker i barnas kosthold.

Barn og unge spiser fortsatt for mye mettet fett, i gjennomsnitt 13 prosent av energiinntaket. Ifølge anbefalingene bør ikke andelen energi fra mettet fett overstige 10 energiprosent. Kjøtt- og meieriprodukter er de viktigste kildene til mettet fett. Det er derfor viktig å velge magre varianter av kjøtt- og meieriprodukter for å redusere andelen av energi fra mettet fett.

9- og 13- åringene spiser på den annen side for lite fisk, frukt og grønnsaker. Bare én av fire spiser mer enn 250 gram frukt og grønnsaker hver dag. Det er med andre ord langt igjen til fem om dagen.

Begrensninger ved Ungkost

Prosjektleder Lene Frost Andersen informerte om at det var lav deltakelse i denne Ungkost-undersøkelsen med en svarprosent på kun 50. Det kan gi et lysere bilde enn virkeligheten.

Det er ofte slik at de vi ønsker å vite noe om er de som ikke deltar i undersøkelser.

I tillegg viser resultatene at deltakerne i undersøkelsen har foreldre med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Dette kan også ha påvirket resultatene ettersom de med høyere utdanning ofte har sunnere kostholds- og levevaner sammenlignet med de med lavere utdanning.

Saltinntaket er sannsynligvis underestimert da tilsetning av salt under matlaging og ved bordet ikke kunne estimeres hos alle respondentene. Estimatet på rundt 6 gram per dag hos 4.- klassingene er uansett høyere enn anbefalt for denne aldersgruppen.