Nytt fra Ernæringsforskningen

Nytt fra ernæringsforskningen

Christine Henriksen
Christine Henriksen

redaktør

Inflammasjonsmarkører hos pasienter med kakeksi

Asta Bye og medarbeidere

(1)
har gjort en prospektiv studie av 20 pasienter med pankreas-kreft. Hensikten med studien var å kartlegge forløpet av inflammasjonsmarkører, og sammenligne forløpet hos pasienter med og uten kakeksi. Resultatene ble også sammenlignet med en referansegruppe av friske personer, som var innhentet i forbindelse med en tidligere studie.

Kun pasienter med inoperabel kreft ble inkludert. Deltagerne var i alderen 35 til 79 år, og de ble fulgt i opptil 12 måneder. Kakeksi ble diagnostisert på to ulike måter: ved konsensus-kriteriene fra 2011 basert på vekttap, BMI og sarkopeni samt ved Glasgow-kriteriene som er basert på CRP og albumin. Henholdsvis 55 % og 35 % av deltagerne ble klassifisert som kakektiske ved de to kriteriene.

Resultatene viste at kreftpasientene hadde forhøyede verdier av mange inflammasjonsmarkører, sammenlignet med friske, både ved inklusjon og ved siste oppfølging. Pasienter med kakeksi i følge Glasgow-kriteriene hadde signifikant høyere nivåer av IL-6 og dessuten en noe kortere overlevelse enn ikkekakektiske pasienter. Man fant verken forskjeller i inflammasjonsmarkører eller overlevelse ved bruk av konsensusdefinisjonen.

Forfatterne mener forskjellene mellom de to klassifiseringssystemene skyldes det store fokuset på vekttap i konsensusdefinisjonen fra 2011, og konkluderer med at Glasgow-kriteriene kan være mer hensiktsmessig å bruke til å følge pasienter i prospektive studier.

Folattilskudd og nevralrørsdefekter i Norge

I Norge har vi et relativt lavt inntak av folat, og ingen obligatorisk berikning av folat i matvarer. Derfor har bruk av folattilskudd før og under graviditet vært anbefalt siden 1998 for å forebygge nevralrørsdefekt hos barnet.

I denne studien av Gildestad og medarbeidere

(2)
er det benyttet data fra Medisinsk Fødselsregister. Materialet omfattet over 800 000 graviditeter i perioden 1999-2013. Hensikten var å undersøke sammenhengen mellom kvinnenes bruk av folattilskudd før og/eller under svangerskapet og forekomst av nevralrørsdefekt hos barnet. Resultatene viste at kun 21,5 % av kvinnene oppga å ha brukt tilskudd av folat som anbefalt, med en økning fra 5 til 27 % i løpet av tidsperioden. Bruk av folat var høyest blant eldre kvinner med høy sosio-økonomisk status. Det ble totalt registrert 270 barn med nevralrørsdefekt.

Siden forekomsten av nevralrørsdefekt varierte med fødselsår, ble materialet inndelt i to tidsperioder. De fant en signifikant redusert risiko for nevralrørsdefekt blant folatbrukere i perioden 2006-2013 (RR:0,54 KI0,31-0,91), men ingen sammenheng i den første tidsperioden (1999-2005).

Forfatterne forklarer resultatene med at etterlevelse av rådet om å bruke folattilskudd har økt de siste årene, samt at folatinnholdet i multivitamintabletter har økt i samme periode. De anbefaler at videre kampanjer forsøker å nå bedre frem til yngre kvinner og kvinner med lavere sosio-økonomisk status.

Meta-analyse av fullkorn og dødelighet

Aune og medarbeidere

(3)
har publisert nok en imponerende meta-analyse. Denne gangen dreier det seg om sammenhengen mellom inntak av fullkorn, sykdommer og dødelighet.

Hele 45 kohorte-studier fra ulike verdensdeler ble inkludert og de benyttet PRISMA-kriteriene for rapportering av meta-analyser. Resultatene viste at den relative risikoen for total dødelighet var 0,83 (0,79-0,90) for høyere vs. lavere inntak av fullkornsprodukter. Et høyt inntak av fullkorn var dessuten assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom og kreft, samt dødelighet fra diabetes og andre sykdommer.

En dose-respons analyse av samme materiale viste at sammenheng var lineær opp mot 210-225 gram fullkorn per dag, et nivå som er langt høyere enn dagens nasjonale kostholdsråd. Resultatene støtter uansett opp under eksisterende råd om å velge fullkornsprodukter.

Svakheten med studien er at den bare bygger på observasjonsstudier, og dette kan gi systematiske feil hvis fullkorns-spisere generelt har sunnere livsstil. Effekt av slike konfunderende faktorer er imidlertid blitt justert for i subgruppeanalyser, uten at resultatene ble påvirket. Andre svakheter er knyttet til usikkerhet rundt eksponeringsvariabelen. Det er benyttet ulike definisjoner og spørsmål for å estimere inntaket av fullkornsprodukter. Derfor må resultatet om mengdene tolkes med forsiktighet. Studiens styrke er at den presenterer resultater for harde endepunkter inkludert spesifikke dødsårsaker.

Jodstatus i Norden

Vi pleier vanligvis ikke omtale oversiktsartikler i denne spalten, men denne publikasjonen av Nystrøm om medarbeidere

(4)
om jodstatus i de nordiske landene er et unntak. Artikkelen omtaler jod fra et helhetlig perspektiv som spenner fra ernæringsbiologi til kostholdsundersøkelser, klinisk ernæring samt strategier for forebygging. Det hele er satt i et historisk perspektiv. Denne artikkelen bør være pensumlitteratur ved alle ernæringsstudier. Av plasshensyn kan det bare gis en kort oppsummering her.:

For ca 100 år siden, var jodstatus god på Island, mens jod-mangel i form av struma og kretinisme forekom i store deler av Sverige. Mangelsymptomer ble også rapportert fra Hedmark i Norge, men situasjonen i Norge, Danmark og Finland var totalt sett bedre enn i Sverige. Inntaket av fisk var på den tiden høyere langs kysten sammenlignet med innlandet.

Berikning av bordsalt ble en viktig strategi for å bedre jod-status i flere av de nordiske landene. Tilsetning av jod til ku-for har dessuten gitt økt jodinnhold i melk og meieriprodukter, og dermed virket positivt på befolkningens jodinntak. Mengden av berikning i salt, samt hvilke tiltak som er obligatorisk varierer imidlertid mellom landene.

Matvanene i den nordiske befolkningen har endret seg mye de siste 100 årene. Spesielt har inntaket av fisk, melk og salt blitt redusert, og dette har påvirket jod-inntaket. Eksempelvis har kostholdsundersøkelser fra Island avdekket et lavt jod-inntak blant barn og unge Det samme er sett blant gravide i den Norske Mor-Barn undersøkelsen.

Forfatterne definerer på basis av hva vi vet (og ikke vet) at gravide, ammende, spebarn, barn og unge er mulige risikogrupper. Systematisk monitorering av befolkningens jod-status anbefales. Per i dag er det kun Danmark som har en slik monitorering.

Forfatterne anbefaler også at det snarest settes i gang tiltak for å forebygge jod-mangel på befolkningsnivå, samt at helsepersonell bør få mer kunnskap om jod for at de skal kunne identifisere og behandle jod-mangel. Det konkluderes med at de nordiske landene har en felles utfordring som de med fordel kan samarbeide om å løse.

image

Melk og meieriprodukter er en kilde til jod i det norske kostholdet grunnet tilsetting av jod i ku-fôr, men mye tyder på at nye tiltak behøves for å sikre tilstrekkelig inntak av jod i befolkningen.

Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no)

Kilder:

Bye A, Wesseltoft-Rao N, Iversen PO, Skjegstad G, Holven KB, Ulven S, et al. Alterations in inflammatory biomarkers and energy intake in cancer cachexia: a prospective study in patients with inoperable pancreatic cancer. Medical oncology. 2016 Jun;33(6):54. PubMed PMID: 27119533.

Gildestad T, Oyen N, Kungsoyr K, Nilsen RM, Daltveit AK, Vollset SE. Maternal use of folic acid supplements and infant risk of neural tube defects in Norway 1999-2013. Scandinavian journal of public health. 2016 Aug;44(6):619-26. PubMed PMID: 27206771.

Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, et al. Whole grain consumption and risk of cardiovascular disease, cancer, and all cause and cause specific mortality: systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. Bmj. 2016;353:i2716. PubMed PMID: 27301975. Pubmed Central PMCID: 4908315.

Nystrom HF, Brantsaeter AL, Erlund I, Gunnarsdottir I, Hulthen L, Laurberg P, et al. Iodine status in the Nordic countries - past and present. Food & nutrition research. 2016;60:31969. PubMed PMID: 27283870. Pubmed Central PMCID: 4901513.