NCC Referat

Glimt fra den 11. Nordic Nutrition Conference, NCC, Gøteborg 20-22. juni 2016

Med mål om å samle nordiske forskere og fagfolk innen ernæring var forholdene lagt godt til rette for dager med faglig påfyll og interessante diskusjoner i Gøteborg. Brobygging mellom forskning innen samfunnsernæring og klinisk ernæring var fokuset for konferansens program. Flere viktige problemstillinger ble løftet frem på årets konferanse, og videre lesning gir en smakebit.

Kristine Stray Aurdal
Kristine Stray Aurdal

redaksjonsmedlem

image

Årets konferansen ble holdt i den trygge og vennlige byen Gøteborg, i Gothia Towers.

Foto: Kristine Stray Aurdal

Ingvar Bosaeus ved Sahlgrenska Akademin i Gøteborg var konferansens leder og innledet konferansen. Flere ernæringsutfordringer ble løftet frem i åpningsforedraget, både nordiske og globale. Eksempelvis var behovet for en radikal endring i hva vi spiser, siden mange fortsatt spiser for mye og beveger seg for lite, og matproduksjon aktuelle tema. Hvordan skal vi endre dette? Kan vi bruke ny teknologi? Ifølge Marju Orho-Melander, professor ved Lund Universitet, kan personifisert ernæring kanskje bidra i arbeidet med å bedre helsen hos enkelte ved å finne risikopasienter for ulike livsstilssykdommer. Hun viste til studier der et høyt fiberinntak reduserte risikoen for diabetes type-2 hos enkelte mens et høyt inntak av fett økte risikoen.

Kostholdsforskning og ulike metoder var tema på samfunnsernæringsforedragene på konferansens første dag. Lene Frost Andersen, professor ved Universitetet i Oslo, var blant foredragsholderne i denne sesjonen. Hun fremhevet at det er et behov for bedre metoder for å måle energiinntak og -forbruk. Selvrapportering av energiinntak er i liten grad egnet til kostholdsforskning. Dette gir utfordringer i arbeidet med å stole på data der målet er å kartlegge befolkningens kosthold.

Mor og barn var også tema for samfunnsernæringsforedragene på mandag ettermiddag. Agneta Hörnell, professor ved Umeå universitet, presenterte PROMEAL-studien, en studie for å undersøke hvordan skolemåltidet kan fremme helse og prestasjoner. I alle de nordiske landene var generelt gutter raskere på å gjennomføre en oppgave, mens jentene gjorde det bedre når oppmerksomhet og selvkontroll ble testet. Til tross for store ulikheter i skolemåltidet mellom de nordiske landene, både i kaloriinnhold og hva som spises, er det enkelte fellesnevnere knyttet til helseutfall og prestasjoner. Fravær av frokost, det å la mat være igjen etter måltidet og en følelse av sult før lunsj kan virke prestasjonshemmende. Lengde på søvn og fysisk aktivitet var positivt forbundet med resultater på kognitive tester.

Marianne Hope Abel presenterte oppsiktsvekkende funn fra sitt doktorgradsarbeid fra den norske MoBa-undersøkelsen, som omhandlet jodinntak under graviditeten og sammenhenger med kognitiv utvikling hos barn. Mye tyder på at det blant gravide er mange som ikke når anbefalt inntak av jod. Tall fra MoBa-undersøkelsen viser at det er en U-formet kurve når det gjelder jodinntak og språkutvikling hos barn ved 3 års alder. Funnene viser viktigheten av tiltak knyttet til forebygging av lavt jodinntak for å sikre optimal nerval utvikling hos barn.

image

Årets Nordic Nutrition Conference ble åpnet av Ingvar Bosaeus, konferansens leder.

Foto: Kristine Stray Aurda

Konferansens andre dag startet med foredrag der fett knyttet til helse og sykdom var temaet. Vi fikk se resultater fra LIPOGAIN-studiene og FINRISK-studien som fant at inntak av vegetabilske fettsyrer, fremfor mettede fettsyrer, førte til en mer helsemessig gunstig fettsyre-profil. Funnene fra disse studiene kan derfor tyde på at det er gunstig å velge matvarer med vegetabilske fettsyrer fremfor mettede fettsyrer.

Ernæring og bærekraft var tema for samfunnsernæringsforedragene på konferansens andre dag. Helle Margrete Meltzer, professor ved Folkehelseinstituttet, holdt foredrag med temaet «Sunn ernæring og bærekraft». I et globalt perspektiv er mye blitt bedre for verdens befolkning på området helse og levekår. Samtidig er høyt forbruk av jordens ressurser, feilernæring, «double-burden of disease» og ikke-smittsomme sykdommer blant globale helseutfordringer. FN har blant annet utviklet 17 bærekraftsmål, der nummer 12 omhandler matproduksjon. Ifølge Helle kan vi som fagfolk innen ernæring bidra i arbeidet mot sunn og bærekraftig ernæring gjennom kostanbefalinger og ved å påvirke politisk arbeid. Brobygging mellom nye fagfelt og instanser kan være fruktbart i arbeidet mot bærekraftig ernæring, der organisasjonen EAT ble gitt som eksempel. Mye tyder på at det er behov for at forbrukerne trenger mer kunnskap og kjennskap til hvordan de kan ha et sunt bærekraftig kosthold. Ifølge Elling Bere, professor ved Universitetet i Agder, er det også behov for at både helsemyndighetene, de som jobber med landbruk og de som jobber innen miljøvern går sammen for å oppnå økt forbrukerforståelse.

«Kampen mot fedme» var tema for foredragene innen klinisk ernæring etter lunsj. Ingrid Larsson, professor ved Sahlgrenska Universitetssykehus, presenterte, basert på store studier, hva som skal til for å oppnå vellykket vektreduksjon. Evidensbaserte suksesskriterier knyttet til livsstilsendring og vekttap er: selvregulering, følelsesmessig kontroll, stressmestring, motivasjon og mestringstro. Samtidig kan miljøfaktorer påvirke det å oppnå en sunn livsstil som motvirker overvekt. Knut-Inge Klepp, professor ved Folkehelseinstituttet, presenterte eksempler på ulike miljøfaktorer og tiltak, som bruk av nøkkelhullet, avgifter, skolebaserte intervensjoner, tiltrettelegging for fysisk aktivitet i byplanlegging og bruk av frisklivssentraler.

image

Helle Margrete Melzer var en av konferansens gode foredragsholdere. Hun formidlet bærekraftig ernæring på en engasjerende måte.

Foto: Kristine Stray Aurdal

image

I byen der reker er en populær delikatesse, var klassiske rekesmørbrød på lunsjmenyen.

Foto: Kristine Stray Aurdal

image

Konferansen bød på mange posterpresentasjoner og faglige samtaler.

Foto: Kristine Stray Aurdal

image

Eva Rustad de Brisis, Håkon Meier og Guro Smedshaug (f.v.) var blant konferanses glade deltagere.

Foto: Kristine Stray Aurdal

image

Gry Skodje forsker på glutensensitivitet, en studie som ble presentert av Knut Lundin.

Foto: Kristine Stray Aurdal

Etiske dilemmaer knyttet til «kampen mot fedme», blant annet knyttet til unge jenters selvbilde, sosiale forskjeller og industriens ansvar ble også omtalt av Klepp. Mette Peetz-Schou fra Den danske mat og drikke-føderasjonen gav innblikk i ulike utfordringer industrien møter når det gjelder å tilby sunnere mat- og drikkevarer til forbruker.

På konferansens siste dag ble ulike fremtidige utfordringer innen både samfunnsernæring og klinisk ernæring presentert. FODMAP og glutensensitivitet ble omtalt av Knut Lundin, professor ved Universitetet i Oslo. Vi kan vente oss spennende resultater på dette temaet gjennom Gry Skodjes doktorgradsarbeid. Status på tarmbakterienes betydning for helse og ernæring ble omtalt av Erika Isolauri, professor ved Universitetet i Turku. Viktige perspektiver innen fremtidens samfunnsernæringsutdanning ble presentert av Liv Elin Torheim, professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus og Bryndis Eva Birgisdottir, doktor ved Universitetet på Island. De ser store muligheter, men at samfunnsengasjement for faget samt politisk støtte både lokalt og nasjonalt er viktig i arbeidet med å utdanne morgendagens samfunnsernæringsfysiologer.

Konferansen ble avsluttet med overlevering av det «vandrende kjevlen» til Mattis Uusitpa, professor ved Universitetet i Øst-Finland. Vi gleder oss til den 12. nordiske ernæringskonferansen i Helsinki i 2020!