Nytt fra Norsk ernæringsforskning

Vegard Lysne

redaksjonsmedlem

Karbohydrater, fett og hjertesykdom

Et av hjørnesteinene i dagens kostråd er å begrense inntaket av mettet fett, til fordel for flerumettet fett. Lavere inntak av mettet fett kan imidlertid ofte medføre et høyere inntak av karbohydrater, og nye data fra helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) antyder at dette ikke nødvendigvis er så lurt. Teresa Haugsgjerd og medarbeidere ved Universitetet i Bergen gjennomførte en epidemiologisk analyse i denne kohorten bestående av 2995 middelaldrende menn og kvinner1. Her observerte de at jo høyere inntaket av mettet fett var, jo lavere var risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Denne sammenhengen var spesielt sterk når mettet fett fra ost ble studert separat. Et høyere inntak av karbohydrater var derimot assosiert med økt risiko, og nærmere undersøkelser viste at økningen først og fremst var drevet av høyglykemiske karbohydrater. Resultatene fra denne studien støtter den voksende forståelsen for at helseeffekten av matvarer ikke nødvendigvis kan evalueres basert på innholdet av enkeltnæringsstoffer. Videre underbygger den kostrådenes fokus på at når vi skal spise mindre av noe, er det viktig å vurdere hva det skal erstattes med.

Fermenterte meieriprodukter og inflammasjon

De siste årene har mer og mer data antydet at ulike meieriprodukter har ulik helseeffekt. Inntak av ulike meieriprodukter med like mye fett, og samme fettsammensetning, har vist seg å påvirke nivåene av sirkulerende lipider i ulik grad. Et spesielt fokus har blitt viet ost, ettersom flere publikasjoner har vist at de som spiser mye ost ikke har høyere, og i mange tilfeller til og med lavere, risiko for hjerte- og karsykdom. Men hvorfor det er slik, er foreløpig ikke fullstendig kartlagt. Amanda Rundblad og medarbeidere ved Universitetet i Oslo gjennomførte derfor en studie der deltakerne fikk servert fire ulike høyfettmåltider med enten smør, fløte, rømme eller ost2. Målet med studien var å undersøke hvordan disse måltidene påvirket uttrykket av gener knyttet til inflammasjon. De fant at de fermenterte meieriproduktene ost og rømme reduserte, mens de ikke-fermenterte produktene smør og fløte økte uttrykket av disse genene. De konkluderer med at dette kan være en potensiell forklaring på hvorfor forskjellige meieriprodukter assosieres ulikt til sykdomsrisiko. De understreker videre viktigheten av å undersøke ulike meieriprodukter hver for seg, og ikke bare som matvaregruppe totalt.

Kan individualiserte ernæringsplaner forebygge underernæring?

Underernæring på sykehus er en stor og utbredt utfordring, som øker risikoen for komplikasjoner, forlenger liggetid og fører til dårligere prognose. Kari Ingstad og medarbeidere ved Nord Universitet har publisert en systematisk oversiktsartikkel hvor de evaluerte effekten av individualiserte ernæringsplaner for forebygging av underernæring, både under sykehusopphold og i løpet av de første tre månedene etter utskrivelse3. De inkluderte data fra ni randomiserte studier, hvorav seks var gjennomført i skandinaviske land, og hovedsakelig på eldre pasientgrupper. Studiene rapporterte resultater på ti ulike utfall, og seks av ni studier rapporterte en gunstig effekt på minst ett av disse. Ingstad og kollegaer konkluderer med at individualiserte ernæringsplaner og oppfølging etter utskrivelse kan forbedre ernæringsstatus hos pasientene. Samtidig påpeker de at datagrunnlaget er mangelfullt, spesielt for effektene på lengre sikt.

Påvirker inntak av fiber og gluten under graviditet risikoen for cøliaki?

Prevalensen av cøliakidiagnoser er stigende, men grunnen til dette er foreløpig ukjent. Genetiske faktorer kan ikke forklare økningen, og miljømessige faktorer er dårlig kartlagt. Nicolai Lund-Blix og kollegaer ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo brukte data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) for å undersøke om mors inntak av fiber og gluten under graviditeten påvirker barnets risiko for å utvikle cøliaki4. De rapporterer at mors fiberinntak er assosiert med 10% lavere cøliakirisiko hos barnet per 10 gram fiber. Mors gluteninntak var derimot assosiert med 21% økt risiko, per 10 gram ekstra gluten. Forfatterne påpeker at disse resultatene kan tyde på at et fiberrikt kosthold med lite gluten under graviditet kan ha en beskyttende effekt, men at mekanismene som ligger til grunn foreløpig er ukjente.

Barns etterlevelse til nordisk diett og senere overvekt

Et annet problem som er stigende, er overvekt og fedme hos barn. Neha Agnihotri og kollegaer ved Universitetet i Agder og Folkehelseinstituttet benyttet data fra MoBa-undersøkelsen for å se om etterlevelse til nordisk diett tidlig i livet påvirker risiko for overvekt ved åtte års alder5. Etterlevelse til nordisk diett ble målt med en aldersspesifikk diettscore som forfatterne tidligere har utviklet. De observerte at høyere diettetterlevelse ved seks måneders alder var assosiert med lavere forekomst av overvekt som åtteåring, men sammenhengen forsvant ved justering for relevante faktorer. Diettetterlevelse ved ett, tre eller syv år var ikke assosiert med overvekt ved åtte års alder. Forfatterne konkluderer med at selv om diettscoren ikke var assosiert med forekomsten av overvekt er det for tidlig å utelukke at nullfunnet ikke kan forklares av metodologiske begrensninger. De påpeker også at lokale diettmønstre som den nordiske dietten fortsatt kan anbefales både i et bærekraftperspektiv og med tanke på andre helserelaterte utfallsmål.

Virker sukkeravgiften?

I november 2017 besluttet regjeringen å øke sukkeravgiften med 80%, noe som ble en realitet fra januar 2018. Dette er i tråd med anbefalinger fra verdens helseorganisasjon, som anbefaler bruk av skattemessige virkemidler for å endre befolkningens matvaner i en retning som forebygger overvekt. Men hvorvidt slike virkemidler har ønsket effekt, vet vi mye mindre om. Tidligere redaksjonsmedlem Bente Øvrebø og kollegaer ved Universitetet i Agder og Folkehelseinstituttet gjennomførte derfor en studie hvor de undersøkte hvordan den brå økningen i sukkeravgiften påvirket salget av søtsaker og brus6. De benyttet salgstall fra nesten 4000 butikker, og når de sammenlignet med salgstall fra samme tidsperiode for et tidligere år kunne de ikke finne en betydelig og konsekvent endring i handlemønster. De observerte en liten nedgang i salget av søtsaker og en liten økning i brussalget etter avgiftsøkningen. Disse effektene var imidlertid for små og inkonsekvente til å konkludere med at avgiftsøkningen hadde ønsket effekt. Forfatterne spekulerer i om avgiftsøkningen var for liten til å gi en tilstrekkelig endring i folks handlevaner.

Referanser

  1. Haugsgjerd TR, Egeland GM, Nygård OK, et al. Intake of carbohydrates and SFA and risk of CHD in middle-age adults: the Hordaland Health Study (HUSK). Public Health Nutr. September 2020:1-15. doi:10.1017/S1368980020003043

  2. Rundblad A, Holven KB, Øyri LK, et al. Intake of Fermented Dairy Products Induces a Less Pro‐Inflammatory Postprandial Peripheral Blood Mononuclear Cell Gene Expression Response than Non‐Fermented Dairy Products: A Randomized Controlled Cross‐Over Trial. Mol Nutr Food Res. August 2020:2000319. doi:10.1002/mnfr.202000319

  3. Ingstad K, Uhrenfeldt L, Kymre IG, Skrubbeltrang C, Pedersen P. Effectiveness of individualised nutritional care plans to reduce malnutrition during hospitalisation and up to 3 months post-discharge: a systematic scoping review. BMJ Open. 2020;10(11):e040439. doi:10.1136/bmjopen-2020-040439

  4. Lund-Blix NA, Tapia G, Mårild K, et al. Maternal fibre and gluten intake during pregnancy and risk of childhood celiac disease: the MoBa study. Sci Rep. 2020;10(1). doi:10.1038/s41598-020-73244-4

  5. Agnihotri N, Øverby NC, Bere E, Wills AK, Brantsaeter AL, Hillesund ER. Childhood adherence to a potentially healthy and sustainable Nordic diet and later overweight: The Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa). Matern Child Nutr. October 2020:e13101. doi:10.1111/mcn.13101

  6. Øvrebø B, Halkjelsvik TB, Meisfjord JR, Bere E, Hart RK. The effects of an abrupt increase in taxes on candy and soda in Norway: An observational study of retail sales. Int J Behav Nutr Phys Act. 2020;17(1). doi:10.1186/s12966-020-01017-3