Utrdrag fra ESPEN 2020

Ingvild Hansen Ivan

redaksjonsmedlem

Årets ESPEN-kongress ble i typisk 2020-stil streamet rett hjem til hver enkelt deltakers sofa eller kontorstol. Et spekter av ernæringsrelaterte tema med både eksperimentell og klinisk vinkling ble presentert i løpet av kongressens tre dager. Her følger et lite utdrag av det varierte programmet.Covid-19

Den pågående pandemien var et selvsagt tema på konferansen, og formann i ESPEN, Rocco Barazzoni, åpnet ballet med å presentere data som viser at ernæring er av betydning ved covid-19. Ernæringsbehandling bør integreres som en naturlig del av både medisinsk og forbyggende behandling hos personer i risikogruppen, men dessverre er bevisstheten rundt hvilken rolle ernæring har i pandemien inadekvat. Han understreket til slutt at vi må jobbe sammen for å løfte ernæring også ut av klinisk ernæringsmiljøene.

Intensivernæring

Videre ble det presentert ulike tilnærminger til hvordan vi kan klare å gi næring til tarmen i størst mulig grad og med minst mulig komplikasjoner til kritisk syke pasienter. I presentasjonen ”Intermittent feeding vs. continous feeding”, fokuserte Todd Rice på om intermittent tilførsel (korte perioder med enteral ernæring flere ganger per dag) kan ha gunstig effekt på GI-toleranse, metabolsk respons, muskelsyntese og autofagi, sammenlignet med kontinuerlig tilførsel. Basert på evidensen som ble lagt fram, ser GI-toleranse ut til å være lik uavhengig av hvilken tilførselsmetode som blir brukt. Intermittent tilførsel har blitt vist å både forverre og forbedre glykemisk kontroll sammenlignet med kontinuerlig, men her trengs det mer kunnskap. Det finnes et teoretisk grunnlag, ”Muscle-full-effekt”, for å si at intermittent tilførsel vil kunne stimulere til proteinsyntese i større grad enn kontinuerlig tilførsel, uten at dette har blitt vist hos mennesker. Hovedkonklusjonen er at vi ikke kan konkludere med hvilken tilførselsmetode som er best.

Kreft

I sesjonen ”The journey of head and neck cancer patients”, ga Alessandro Laviano en gjennomgang av utviklingen, forebyggingen og behandlingen av oral mukositt hos denne pasientgruppen. Det er kjent at mukositt relatert til kjemoradioterapi mot hode/halsområdet har negativ innvirkning på ernæringsstatus. I tillegg har det vært vist at vekttap før oppstart av kjemoradioterapi øker risikoen for å utvikle mukositt. Det er derfor viktig å ha fokus på god ernæringsstatus hos denne pasientgruppen også før kreftbehandlingen starter. Sterk evidens er manglende for å kunne si noe om effekten av spesifikke næringsstoffer, men det finnes data som tyder på at honning, glutamin, probiotika og antiinflammatoriske næringsstoffer kan utsette utviklingen eller forebygge utvikling av alvorlig mukositt under spesifikke kliniske settinger hos hode/halskreft-pasienter.

Beste abstrakt: Blant de beste abstraktene i kategorien kreft, fikk vi presentert resultatene fra en indisk pilotstudie hvor man så at ernæringsbehandling ved bruk av nutrition care process reduserte prevalensen av fatigue blant kreftpasienter som gjennomgikk cellegiftbehandling. Videre ble det presentert en studie fra Japan som viste at økt visceral fettmasse preoperativt var en faktor som ga bedre overlevelse hos magekreftpasienter som gjennomgikk radikal gastrektomi, til tross for at den økte fettmassen også økte risikoen for postoperative infeksjoner.

En viktig problemstilling innen kreftbehandling ble adressert av Richard Skipworth i forelesningen med tittelen ”Kan ernæringsbehandling reversere kakeksi?”. Den store utfordringen med tidligere gjennomførte studier er at rekruttering av deltakere har vært selektiv. Derfor vet vi ikke nok om hvilke pasienter som kan ha nytte av hvilke intervensjoner, og hva som er optimal timing for å igangsetting. Basert på evidensen vi har i dag ser det ikke ut til at det er mulig å fullstendig reversere kreftkakeksi ved å gi nok næring, men at vi antakeligvis kan dempe det progressive muskeltapet som syndromet fører med seg. Fokuset videre rettes mer mot hvordan ernæring som en del av en multimodal tilnærming med for eksempel fysisk aktivitet og antiinflammatoriske midler, skal kunne brukes i behandling av kakeksi.

Hjertesvikt

I forelesningen ”Nutritional intervention for cardiac failure” påpekte Stephan von Haehling at flere typiske kostråd som gis til pasienter med hjertesvikt, er basert mer på antakelser enn på forskning. Når man har undersøkt effekten av salt- og væskerestriksjon, har man blant annet sett at restriksjon av disse ikke har medført gunstigere utfall sammenlignet med et høyere inntak. Mild fedme (grad 1) er assosiert med økt overlevelse hos pasientgruppen, og vektreduksjon kan basert på kunnskapsgrunnlaget kun anbefales til de med BMI over 35 kg/m2. Ernæringsintervensjoner som har vist seg å være hensiktsmessig med tanke på livskvalitet og ulike sykdomsfaktorer, har blant annet vært supplement med protein- og energirikt tilskudd samt mineral- og vitamintilskudd til pasienter med underernæring, sarkopeni eller kakeksi. Også tilskudd av essensielle aminosyrer har vist seg å ha potensielle gunstige effekter, men med behov for mer forskning.

Nye ESPEN guidelines

I forelesningen ”Nutritional intervention for cardiac failure” påpekte Stephan von Haehling at flere typiske kostråd som gis til pasienter med hjertesvikt, er basert mer på antakelser enn på forskning. Når man har undersøkt effekten av salt- og væskerestriksjon, har man blant annet sett at restriksjon av disse ikke har medført gunstigere utfall sammenlignet med et høyere inntak. Mild fedme (grad 1) er assosiert med økt overlevelse hos pasientgruppen, og vektreduksjon kan basert på kunnskapsgrunnlaget kun anbefales til de med BMI over 35 kg/m2. Ernæringsintervensjoner som har vist seg å være hensiktsmessig med tanke på livskvalitet og ulike sykdomsfaktorer, har blant annet vært supplement med protein- og energirikt tilskudd samt mineral- og vitamintilskudd til pasienter med underernæring, sarkopeni eller kakeksi. Også tilskudd av essensielle aminosyrer har vist seg å ha potensielle gunstige effekter, men med behov for mer forskning.

Norske bidrag:

Lisa Barstad: Dietary changes 1 year after sleeve gastrectomy compared with gastric bypassning: an RCT

Thomas Reinan: High prevalence of malnutrition associated with oral health problems among hospitalized adult somatic and psychiatric patients

Marie Olsen: Nutritional status in patients with inflammatory rheumatic diseases

Ellen Jaatun: What’s the frequency, Kenneth? Improved detection of intra-cellular vs. Extra-cellular fluids in dialysis patients

Christine Henriksen: Agreement between glim-criteria and PG-SGA category for the diagnosis of malnutrition depends on screening tool

Elisabeth Øhman: Effects of diet and exercise treatments on distribution and composition of HDL subclasses in lactating women with overweight and obesity

Cathrine Horn: Meal patterns and energy intake in a Norwegian population with obesity