Fagfellevurdert: Kolesterolverdier i ulike aldrer – en utviklingsstudie av ansatte i utvalgte bedrifter i Østlandsområdet

Lena Leder

Mills AS

Marte Gjeitung Byfuglien

Mills AS

Anne Edvardsen

LHL-sykehuset Gardermoen

Sammendrag

Formål: Livsstilsendringer kan forsinke sykdom og død fra blant annet hjerte- og karsykdom. Det er gunstig å holde LDL-kolesterolet så lavt som mulig, så lenge som mulig. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler per i dag at leger bør vurdere kolesterolmåling etter fylte 40 år. Målet med denne utviklingsstudien var å kartlegge kolesterolverdier i deler av befolkningen, med spesielt fokus på forskjellige aldersgrupper.

Metode: Utviklingsstudie med måling av blodlipider utført i 19 bedrifter i Østlandsområdet. Lineære regresjonsmodeller ble brukt for å vurdere assosiasjonen mellom kolesterolverdier i blod og deltakerkarakteristika.

Resultat: Det ble innhentet data om 1940 personer (1054 menn og 886 kvinner) som ikke brukte kolesterolsenkende medikamenter. Kvinner hadde signifikant lavere totalkolesterol og LDL-kolesterol (gjennomsnitt (standardavvik): 5,4 (1,1), p = 0,006 og 2,8 (0,9), p < 0,0001) sammenlignet med menn. Blant både kvinner og menn hadde aldersgruppene 20-29 år og 30-39 år signifikant lavere totalkolesterol og LDL-kolesterol sammenlignet med aldersgruppen 40-49 år (hhv. 4,9 (1,0), 5,1 (1,0) og 2,6 (0,8), 2,8 (0,9) p < 0,0001). Likevel hadde 49 % i aldersgruppen 30-39 år totalkolesterol over 5 mmol/l, og av disse hadde 66 % også LDL-kolesterol over 3 mmol/l.

Konklusjon: Det var en høy andel unge personer med forhøyet total- og LDL-kolesterol. Dette er oppsiktsvekkende da vi vanligvis ikke måler kolesterol før 40 års alder. Høyt kolesterol gir sjelden symptomer; opplysningsarbeid er derfor viktig for å få flere til å sjekke sine kolesterolverdier.

Hovedbudskap:

  • En høy andel unge personer (30-39 år) har forhøyet totalkolesterol og LDL kolesterol.

  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler per i dag at leger bør vurdere kolesterolmåling etter fylte 40 år.

  • Høyt kolesterol gir sjelden symptomer. Forebygging med opplysningsarbeid er viktig slik at flere blir kjent med kolesterolnivået sitt.

Innledning

Hjerte- og karsykdom er en viktig årsak til sykdommer og dødsfall i Norge og over hele verden [1]. Viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er forhøyede lipidverdier, blodtrykk og røyking [2, 3]. Norge har forpliktet seg til å redusere forekomsten av for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025 [4], og målet var allerede nådd ved årsskiftet 2018-2019 [5].

De økonomiske kostnadene knyttet til hjerte- og karsykdom er store. For eksempel er det anslått at samfunnskostnader forbundet med hjertesvikt var på 47,7 milliarder i 2018 [6]. Hjerte- og karsykdom har stor påvirkning på folkehelsen, men kan i stor grad forebygges. Ifølge WHO kunne 80 % av alle dødsfall fra hjerte- og karsykdom ha blitt forhindret ved eliminering av usunt kosthold, fysisk inaktivitet og tobakksbruk. [7]. INTERHEART-studien viste at ni påvirkbare risikofaktorer kan forutsi 90 % av forekomsten av hjerteinfarkt [8].

Den kausale effekten av LDL-kolesterol på risikoen for iskemisk hjertesykdom skyldes både mengde LDL-kolesterol og eksponeringstid [9]. Det er derfor gunstig å holde LDL-kolesterol så lavt som mulig, så lenge som mulig. En ny longitudinell studie viste at individer yngre enn 45 år hadde de sterkeste hazard ratioene for langsiktig sammenheng mellom non-HDL kolesterol (totalkolesterol -HDL-kolesterol) ≥5.7 mmol/l og forekomst av hjerte- og karsykdom [10]. Svært få studier viser aldersavhengige sammenhenger mellom blodlipider og hjerte- og karsykdom hos unge individer [11-13]. Følgelig gir tidlig identifisering av forhøyet LDL-kolesterol eller non-HDL kolesterol større sjanse til å redusere risikoen for å få hjerte- og karsykdom enn å sette i gang tiltak når du er eldre. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom sier per i dag at leger bør vurdere kolesterolmåling etter fylte 40 år [14]. Forhøyet kolesterol gir sjelden symptomer. Det er derfor viktig at både leger og enkelt-individer tar ansvar for at kolesterol blir sjekket.

Det er kjønnsforskjeller i hyppigheten av besøk hos fastleger, menn besøker fastlegen sjeldnere enn kvinner [15]. Siden dødelighet av hjerte- og karsykdom er høyere hos menn enn kvinner før 75 års alder [16], og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er relativt enkle å oppdage, er måling av kolesterol et tiltak med stort potensial for å redusere flere tilfeller av hjerte- og karsykdom.

Myndighetene har oppfordret kommersielle aktører til å ta et tydeligere samfunnsansvar. Dette aktuelle prosjektet er initiert i forbindelse med Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold, pkt. 5 [17], som oppfordrer alle aktører til å bidra til atferdsendring for bedre kosthold. «Vit Din Verdi» er et folkehelseprosjekt i samarbeid mellom Mills AS og Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke (LHL) for å inspirere voksne nordmenn til å måle kolesterol og for å opplyse om hvor viktig forebygging er. I tillegg ønsket vi mer kunnskap og dokumentasjon for å sikre rett påvirkning til ulike målgrupper, særlig forbrukerne. Med mer kunnskap om ulike aldersgrupper, kan spissede kostholdsbudskap bidra til at flere etterlever myndighetenes anbefalinger. Kunnskap om kolesterolverdier i ulike aldersgrupper vil kunne sette matbransjen i enda bedre stand til å innovere differensierte produkter og til bestemte aldersgrupper i befolkningen. Med slik kunnskap kan hele matbransjen bidra til bedre folkehelse som er en del av Intensjonsavtalen.

I Norge har man jobbet over tid med å redusere kolesterol i befolkningen. Ulike tiltak har bidratt til å redusere kolesterolet i gunstig retning, men fremdeles har 60% av den voksne befolkingen over anbefalte verdier i totalkolesterol [18]. Det finnes ikke nok kunnskap om når det egentlig er behov for å forebygge forhøyet kolesterol. Vi vet ikke nok om forhøyet kolesterol i yngre aldersgrupper i Norge eller om 40-årsgrensen som er anbefalt i Nasjonal faglig retningslinje fortsatt bør være gjeldende cut-off [14]. Oppdaterte data fra den norske befolkning er av interesse, og resultatene fra HUNT4-undersøkelsen er påventet.

Målet med denne utviklingsstudien var å kartlegge kolesterolverdier i et utvalg av befolkningen i Østlandsområdet, med spesielt fokus på forskjellige aldersgrupper. Kunnskap om ulike aldersgrupper er viktig for blant annet innovasjon av tilpassede helsefremmende produkter.

Foto: Getty images

Metode

Deltakere og studiedesign

Denne utviklingsstudien ble utført i perioden juni til september 2019 i utvalgte bedrifter (funksjonærer, transport, lager, produksjon, hotell og sykehus) i Oslo og Viken (Akershus og Østfold).

Vi har valgt Østlandsområdet for praktisk gjennomførbarhet knyttet til budsjett, tid og ressurser, og fordi vi ikke er kjent med resultater fra nyere kolesterolmålinger blant befolkningen i Østlandsområdet.

Rekruttering ble gjort gjennom HR-avdelinger i bedriftene. Store og mellomstore bedrifter ble valgt (n = 19) for å sikre et tilstrekkelig antall målinger per dag og for å inkludere både funksjonærer, lagerarbeidere og sjåfører. Bedriftene fikk tilbud om gratis kolesterolmåling til de ansatte. For å planlegge kolesterolmålinger i arbeidstiden med minst mulig ventetid, brukte vi et web-basert bookingskjema for å booke time på forhånd (youcanbook.me Ltd. 2019)

Inklusjonskriterier var at deltakerne ikke kunne ta kolesterolsenkende medisiner og måtte være over 20 år gamle. Likevel var 79 personer som tok kolesterolsenkende medisiner interessert å vite sin verdi. Verdiene av disse personer ble ikke registrert i studien (figur 1).

Helsepersonell utførte prøvetaking og måling og fikk i forkant adekvat opplæring.

Databehandling og personvern

Alle deltakerne signerte samtykke til å kunne samle inn enkelte personopplysninger i tråd med GDPR artikkel 6 (1) bokstav a. Opplysningene ble av hensyn til personvern anonymisert.

Dataene ble registrert og lagret i et web-basert spørreskjema (Questback 2017-2019, Oslo). Alle spørsmålene knyttet til personopplysninger var av overordnet karakter for å ivareta personvern. I datasettet er det ikke mulig å koble de oppgitte opplysningene til deltakerne. Deltakerne fikk verdiene sine kommunisert muntlig ved prøvetaking.

Kolesterolmålinger med AfinionTM lipid panel

Til å måle kolesterolprofil ble det brukt helautomatiske apparater (AfinionTM-2 fra Abbott med AfinionTM lipid panel). Apparatene ble kalibrert og kvalitetskontrollert etter gjeldende prosedyrer. Helsepersonell som tok og analyserte prøvene fikk opplæring fra Abbott til å bruke AfinionTM -2- apparatene og AfinionTM lipid panel.

Blodprøvene ble tatt ikke-fastende. Kolesterolmålinger ble gjennomført med kapillærprøve (fingerprikk). AfinionTM Lipid panel analyserte totalkolesterol, HDL kolesterol og triglyserider. Måleområdene med AfinionTM lipid panel var 2.59 – 12.95 mmol/L for totalkolesterol, 0.39 – 2.59 mmol/L for HDL kolesterol og 0.51 – 7.35 mmol/L for triglyserider. Selve analysen tok 8 minutter.

LDL kolesterol ble beregnet med Friedewald-ligningen [19]: LDL-kolesterol = total kolesterol – HDL kolesterol – triglyserider/2.2. Non-HDL kolesterol ble beregnet som totalkolesterol minus HDL kolesterol. Triglyserider ble målt, men ikke brukt som resultat da triglyserider bør måles fastende og deltakerne var ikke det. Friedewald-ligningen ble utviklet på fastende materiale, men ikke-fastende og fastende prøver korrelerer tilsvarende når man sammenligner beregnet LDL-kolesterol og målt LDL-kolesterol [20, 21]. Hvis ikke-fastende triglyserider er >4 mmol/l blir korrelasjonen svakere, derfor ekskluderte vi LDL-verdier som ble beregnet ved triglyserider >4 mmol/l.

Hjertevennlige levevaner

Mills og LHL utviklet informasjonsmateriell om hjertevennlige levevaner som deltakerne fikk utdelt. I tillegg fikk alle deltakerne muntlige råd tilpasset sine resultater og utfra egne spørsmål. Alt helsepersonell fikk opplæring om kommunikasjon av resultatene.

Dataanalysene

Beskrivende analyser ble utført for å beskrive deltakerkarakteristikk, totalkolesterol, HDL-, LDL- og non-HDL-konsentrasjoner. Dataene var normalfordelte og kontinuerlige variabler er uttrykt som gjennomsnitt og standardavvik, mens kategoriske variabler er uttrykt som frekvenser og prosenter.

Det ble satt tre cut-offs for totalkolesterol (≥ 5 mmol/l, ≥ 6 mmol/l og ≥ 7 mmol/l). Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom er det ved totalkolesterolkonsentrasjon ≥ 7 mmol/L anbefalt å vurdere medikamentell behandling, i tillegg til endring i levevaner, med unntak for kvinner over 50 år [14].

Det ble gjort lineær regresjon for å undersøke om deltakernes egenskaper som alder, kjønn, utdanningsnivå og bosted var assosiert med det gjennomsnittlige totalkolesterolet og LDL-kolesterolet. Aldersgruppe, kjønn, utdannelsesnivå og bosted ble alle brukt som uavhengige variabler og kjørt hver for seg i univariate modeller. Alle uavhengige variabler som var statistisk signifikante på 0,1-nivået i univariate modeller, ble inkludert i en multivariat modell.

IBM SPSS Statistics Versjon 21.0 (2012) ble brukt i alle statistiske analyser. Microsoft® Excel versjon 2016 ble brukt til å lage variablene og grafene. Signifikantnivå for analysene er satt til p=0,05.

Figur 1. Flytskjema, studiepopulasjon: For totalkolesterol ble data fra én deltaker ikke registrert. For 11 deltakere uteble analyser for HDL-kolesterol, fordi triglyserider var >7.35 mmol/L. For triglyserider ble dataene fra åtte deltakere ikke registrert. Totalt ble det ikke beregnet LDL-kolesterol hos 94 deltakere. Dersom triglyseridverdier var >,.52 mmol/L, eller både totalkolesterol, HDL og/eller triglyserider var utenfor måleområdet, beregnet ikke apparatene LDL-verdier. I tillegg ekskluderte vi alle LDL-verdier dersom triglyserider var >4 mmol/L. For 12 deltakere ble ikke non-HDL beregnet fordi totalkolesterol og/eller HDL var utenfor måleområdet, som for totalkolesterol var fra 2,59 – 12,95 mmol/l og for HDL fra 0,39 – 2,59 mmol/l.

Resultater

Totalt fikk 2028 deltakere målt sine kolesterolverdier. Av disse ble 88 deltakere ekskludert fordi de brukte kolesterolsenkende medisiner (n = 79) eller fordi kolesterolverdier manglet (n = 9) Totalt ble 1940 deltakere (54,3 % menn) inkludert i analysene. Ingen av de inkluderte deltakerne tok kolesterolsenkende medisiner (figur 1).

I aldersgruppen 30-39 år hadde 49 % forhøyet totalkolesterol (≥ 5 mmol/L), og av disse igjen hadde 66 % også forhøyet LDL-kolesterol. Av de med forhøyet totalkolesterol var det i aldersgruppen 20-29 år 51 %, i aldersgruppen 40-49 år 61 %, i aldersgruppen 50-59 år 71 % og i aldersgruppen 60-69 år 72 % som hadde forhøyet LDL kolesterol (≥ 3 mmol/l).

Tabell 1. Prosentfordeling av de med forhøyet totalkolesterol og LDL kolesterol i aldersgruppene totalt og for kvinner og menn.

Aldersgruppe i år for kvinner og menn

Antall personer med totalkolesterol over 5 mmol/L

Prosentandel med over 5 mmol/L totalkolesterol

Prosentandel forhøyet LDL kolesterol av de med ≥5 mmol/l totalkolesterol

Alle

20-29

76#

42

51

30-39

233

49

66

40-49

447

66

61

50-59

375

79

71

60-69

94#

74

72

Kvinner

20-29

28

38

43

30-39

99

43

60

40-49

175

57

54

50-59

182

85

66

60-69

52

85

71

Menn

20-29

48

44

56

30-39

134

54

70

40-49

272

74

66

50-59

193

75

75

60-69

42

64

74

#I aldersgruppene 20-29 år og 60-69 år er antall personer med forhøyet totalkolesterol liten.

Det var 61 % av kvinnene og 66 % av mennene som hadde totalkolesterol ≥5 mmol/l. I aldersgruppen 30-39 år hadde 43 % av kvinnene og 54 % av mennene forhøyet totalkolesterol. Av disse hadde 60 % av kvinnene og 70 % av mennene forhøyet LDL-kolesterol. Videre fant vi at 57 % av kvinnene i aldersgruppen 40-49 år og 85 % i aldersgruppen 50-59 år hadde forhøyet totalkolesterol. Av disse hadde 54 % i aldersgruppen 40-49 år og 66 % i aldersgruppen 50-59 år forhøyet LDL kolesterol (tabell 1).

I aldersgruppen 50-59 år hadde 21 % av de med forhøyet totalkolesterol verdier over 7 mmol/L (figur 2). I denne gruppen med over 7 mmol/L totalkolesterol, hadde 91 % forhøyet LDL-kolesterol (> 3 mmol/l).

Figur 2. Prosentfordeling av de med totalkolesterol ≥5 mmol/l i intervaller (5,0-5,9 mmol/l, 6,0-6,9 mmol/l og ≥ 7.0 mmol/l) i forskjellige aldersgrupper.

Justerte analyser viste at de yngre aldersgruppene hadde lavere total- og LDL-kolesterol konsentrasjoner enn de eldre aldersgruppene. Aldersgruppene 20-29 år og 30-39 år hadde både signifikant lavere totalkolesterol (gjennomnitt (standardavvik) 4,9 (1,0) og 5,1 (1,0) mmol/l; p < 0.0001) og LDL-kolesterol (2,6 (0.8) og 2,8 (0,9) mmol/l; p < 0.0001) sammenlignet med aldersgruppen 40-49 år (tabell 2). Denne sammenhengen var tilsvarende i alle modeller. Et signifikant lavere totalkolesterol og LDL-kolesterolnivå ble observert for kvinner sammenlignet med menn (5,4 (1,1; p = 0.006 og 2,8 (0,9) mmol/l; p < 0.0001). Denne sammenhengen var tilsvarende i alle modeller. Gjennomsnittlig totalkolesterol og LDL-kolesterol var ikke forskjellig mellom utdanningsnivåene. I Østfold var det signifikant høyere totalkolesterolverdier sammenlignet med Oslo (5,5 (1,1) mmol/l; p = 0.005), men forskjellen var ikke signifikant for LDL-kolesterol (tabell 2).

Tabell 2. Gjennomsnittsverdier for totalkolesterol, LDL kolesterol, HDL kolesterol og non-HDL kolesterol og justerte forskjellsverdier fra lineære regresjonsmodeller for totalkolesterol og LDL kolesterol.

 

 

Total–kole–sterol, mmol/L

LDL, mmol/L

HDL, mmol/L

Non-HDL,

mmol/L

B (95 % CI), total-kole–sterol i mmol/L

P-verdi

B (95 % CI), LDL-kole–sterol i mmol/L

P-verdi

 

N (%) av deltakere

 

 

 

 

Adjusted

 

Adjusted

 

Alle

1940##

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjønn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kvinner

886 (45.7)

5.4 (1.1)

2.8 (0.9)

1.8 (0.4)

3.6 (0.9)

-0.126

(-0.217, -0.036)¤

0.006

-0.296

(-0.375, -0.218)¤

<0.0001

Menn

1054 (54.3)

5.5 (1.0)

3.1 (0.9)

1.4 (0.4)

4.0 (1.0)

1.00

 

1.00

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Aldersgrupper

 

 

 

 

 

 

 

 

 

20-29

183 (9.4)

4.9 (1.0)

2.6 (0.8)

1.6 (0.4)

3.3 (0.9)

-0.538

(-0.705, -0.372)$

<0.0001

-0.438

(-0.583, -0.294)$

<0.0001

30-39

478 (24.6)

5.1 (1.0)

2.8 (0.9)

1.6 (0.4)

3.6 (1.0)

-0.351

 (-0.469, -0.233)$

<0.0001

-0.213

(-0.315, -0.110)$

<0.0001

40-49

676 (34.9)

5.5 (1.0)

3.0 (0.8)

1.6 (0.4)

3.9 (1.0)

1.00

 

1.00

 

50-59

473 (24.4)

5.9 (1.1)

3.3 (0.9)

1.7 (0.5)

4.2 (1.0)

0.387

(0.268, 0.505)$

<0.0001

0.320

 (0.216, 0.423)$

<0.0001

60-69

127 (6.5)

5.7 (1.0)

3.1 (0.8)  

1.7 (0.5)

4.0 (0.9)

0.206

(0.015, 0.397)$

0.035

0.093

(-0.072, 0.258)$

0.270

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høyeste utdanningsgrad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Grunnskole/ framhaldsskole/ folkehøyskole inntil 10 år

643 (33.1)

5.4 (1.0)

3.0 (0.9)

1.5 (0.4)  

3.9 (1.0)

1.00

 

1.00

 

Fagutdanning/ realskole/ videregående/ gymnas minimum 3 år

174 (9.0)

5.5 (1.2)

3.1 (1.0)

1.5 (0.4)

4.0 (1.1)

0.124

(-0.053, 0.300)#

0.169

0.084

(-0.064, 0.232)£

0.265

Høyskole/ universitet. mindre enn 4 år

550 (28.4)

5.5 (1.1)

3.0 (0,9)

1.6 (0,4)

3.9 (1.0)

0.108

(-0.012, 0.228)#

0.078

0.077

(-0.024, 0.178)£

0.134

Høyskole/ universitet. 4 år eller mer

573 (29.5)

5.3 (1.0)

2.8 (0.9)

1.7 (0.4)

3.6 (1.0)

-0.099

(-0.218, 0.019)#

0.101

-0.036

(-0.136, 0.065)£

0.485

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bosted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oslo

684 (35.3)

5.3 (1.0)

2.9 (0.9)

1.7 (0.4)

3.6 (1.0)

1.00

 

1.00

 

Akershus

528 (27.2)

5.5 (1.1)

3.0 (0.9)

1.6 (0.4)

3.8 (1.1)

-0.005

(-0.110, 0.100)£

0.924

-0.016

(-0.107, 0.075)£

0.729

Østfold

551 (28.4)

5.5 (1.1)

3.1 (0.9)

1.5 (0.4)

4.0 (1.0)

0.142

(0.042, 0.241)£

0.005

0.082

(-0.004, 0.169)£

0.063

## I totalantall deltakere er tre deltakere over 70 år og 177 deltakere som bor i andre fylker enn Oslo, Akershus og Østfold inkludert. Disse deltakere er ekskludert i aldersgruppene og bosted analysene. # Univariat modell ¤ Justert for alder og bosted$ Justert for kjønn og bosted £ Justert for alder og kjønn

Diskusjon

I denne studien av kolesterolverdier hos personer i utvalgte bedrifter i Østlandsområdet fant vi at nesten halvparten av personene i aldersgruppen 30-39 år hadde høyere kolesterolverdier enn anbefalt. Hos kvinner fant vi en økning i total- og LDL-kolesterol fra aldersgruppen 40-49 år til 50-59 år. 57 % av kvinnene hadde forhøyet totalkolesterol i aldersgruppen 40-49 år og 85 % i aldersgruppen 50-59 år.

Vår utviklingsstudie viser at flere unge voksne har forhøyet total- og LDL kolesterol. Det er gunstig å holde LDL kolesterol så lavt som mulig, så lenge som mulig [9]. Det vil si at hvis du oppdager forhøyet LDL kolesterol i tidlig alder, og gjør nødvendige livsstilsendringer, har du mindre risiko for hjerte- og karsykdom enn om du kommer i gang med tiltak når du er eldre. En ny studie på 398 846 personer (median alder 51 år) fra 38 forskjellige kohorter viser at økt non-HDL kolesterol kan utgjøre en langvarig kardiovaskulær risiko for yngre personer. Oppfølgingstid var maksimalt 43,6 år. Menn og kvinner med non-HDL kolesterolkonsentrasjoner ≥5.7 mmol/l hadde mer enn fire ganger økt risiko for hendelser av hjerte- og karsykdom ved langvarig eksponering sammenlignet med de med konsentrasjoner <2,6 mmol/l (HR 4,3; 95 % KI 3,0-6,1 for kvinner og HR 4,6; 95% KI 3,3-6,5 for menn) [10].

Måling av kolesterolverdier hos fastlege blir i dag kun gjort ved sterk mistanke om risiko gjennom symptomer, familiehistorikk eller om pasienten selv ber om det. Hvem som får vite sine kolesterolverdier er dermed ofte overlatt til tilfeldighetene. Det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt per 100 000 innbyggere går ned [22]. Dødeligheten synker også, men fortsatt er det svært mange som lever med hjerte- og karsykdom eller som får forebyggende behandling. Nedgang i røyking og bedre behandling forklarer en stor del av nedgangen i antallet førstegangsinfarkter [23]. Likevel er det mye å hente med livsstilsendringer og et hjertevennlig kosthold [24].

Resultatene fra vår studie støtter tidligere funn om at total- og LDL kolesterol øker hos kvinner når de kommer i overgangsalderen. Før overgangsalderen er kvinner beskyttet mot hjerte- og karsykdom sammenlignet med menn [25]. Kvinner rammes i snitt 10-15 år senere i livet enn menn. Dette betyr at kvinner utsetter, fremfor unngår, risikoen for hjerte- og karsykdom. Postmenopausale kvinner produserer blant annet mindre av det kvinnelige hormonet østrogen, som påvirker kolesterolet gjennom forskjellige mekanismer [25]. Etter menopausen øker nivåene av totalkolesterol og LDL-kolesterol, samtidig som HDL-kolesterolnivået reduseres [25-28]. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler ved totalkolesterol ≥ 7,0 mmol/l at medikamentelle tiltak må vurderes uavhengig av risikoberegning, unntatt hos kvinner over 50 år [14]. Likevel er det viktig for kvinner å vite sine verdier i tidlig alder, og jevnlig sjekke sine verdier for å forebygge økningen utover forventet av kolesterolet i overgangsalderen.

Utdanningsnivåene er i vår studie hverken assosiert med totalkolesterol eller LDL kolesterol. I den norske befolkningen har 26 % kun grunnskole, 40 % videregående eller fagskole, 24 % universitet eller høyskole til og med 4 år og 10 % universitet eller høyskole mer enn 4 år [29]. I vår populasjon hadde 33 % grunnskole, 9 % videregående skole eller fagutdanning, 28 % universitet eller høyskole <4 år og 30 % universitet eller høyskole ≥4 år. Gruppen med fagutdanning er veldig liten sammenlignet med den generelle befolkningen i Norge, mens gruppen med universitet- eller høyskoleutdanning er forholdsvis stor.

En styrke ved denne undersøkelsen er at vi inkluderte personer under 40 år. Personer under 40 år er ikke en prioritert gruppe for å få målt kolesterolverdier. Kolesterol har vært kartlagt i Tromsøundersøkelsen over tid [30], men i siste undersøkelsen fra 2015-16 ble ikke personer under 40 år inkludert [30]. I Tromsøundersøkelsen går nivåer av gjennomsnittlig totalkolesterol i den generelle befolkningen mellom 1979 og 2016 betydelig ned i alle aldersgrupper [30]. MONICA-studien fra Sverige viser at totalkolesterol har gått ned 0,7 mmol/L over 20 år og at trenden fortsetter (1994-2014). Forbedringen skjedde i alle alders- og kjønnsgrupper, men mest uttalt blant de med høy risiko [31]. En amerikansk nasjonal undersøkelse om helse og ernæring som inkluderte 11 083 unge amerikanere i alderen 18–39 år viser at bevissthet om hyperkolesterolemi er, til tross for den høye forekomsten av kardiovaskulære risikofaktorer, fortsatt ikke optimal [32].

Siden kosthold har en så stor betydning for LDL-kolesterolet ønsket vi å måle også dette [24]. Å bruke ikke-fastende blodprøve til å beregne LDL-kolesterolet er godt dokumentert og kan benyttes for å gjennomføre kolesterolmålinger på en enkel måte. Ikke-fastende og fastende prøver korrelerer tilsvarende når man sammenligner beregnet og målt LDL-kolesterol [20, 21]. Generelt er det anbefalt å bruke ikke-fastende blodprøver for lipidscreening, fordi man får samme prognostiske verdi som ved prøver tatt fastende [24].

Prosjektet har noen begrensninger. Bedrifter ble rekruttert ved mailhenvendelse og/eller telefonkontakt. Av hensyn til gjennomførbarhet ble kun bedrifter med mer enn 200 ansatte kontaktet. Med ca. 25-30 % deltakelse per bedrift var vi avhengige av en viss mengde deltakere per besøk for å imøtekomme antall målsatte deltakere innen tidsfristen. Bedrifter som ikke ønsket å delta gjorde dette fordi de ikke kunne tilby det til alle sine ansatte fordi bedrifter hadde flere lokasjoner, de tilbød allerede tjeneste via bedriftshelsetjenesten, det var et ikke vanskelig tidspunkt, det var logistikkutfordringer eller fordi de ikke ønsket at deres ansatte skulle bruke tid på det. Dette kan ha resultert i en seleksjonsskjevhet.

Høy kroppsmasseindeks, røyking og lav fysisk aktivitet er også risikofaktorer som har en ugunstig effekt på hjerte- og karsykdom. Denne utviklingsstudien samlet ikke inn data om disse risikofaktorene; det vil være viktig for fremtidige studier.

Vår kartlegging av kolesterolverdier var ikke et forskningsprosjekt, men en utviklingsstudie hvor Mills i samarbeid med LHL ønsket mer kunnskap og status om kolesterolverdier i Østlandsområdet.

Konklusjon

I denne utviklingsstudien fant vi at det var en høy andel unge personer med forhøyet totalkolesterol og LDL-kolesterol. Dette er bekymringsfullt fordi vi vanligvis ikke tester kolesterol før vi passerer 40 år og høyt kolesterol sjelden gir symptomer. LDL-kolesterol bør være så lavt som mulig, så lenge som mulig. I et folkehelseperspektiv bør vi bli mer oppmerksomme på og samle inn mer kunnskap om behovet for å forebygge forhøyet kolesterol i målgrupper yngre enn 40 år.

Interessekonflikter: LL og MGB er ansatt i Mills AS. Mills AS produserer produkter som markedsføres med påstander at å erstatte mettet fett med umettet fett, sammen med et variert kosthold og en sunn livsstil, bidrar til å opprettholde normale kolesterolverdier.

Referanser

  1. Global, regional, and national life expectancy, all-cause mortality, and cause-specific mortality for 249 causes of death, 1980-2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. Lancet, 2016. 388(10053): 1459-1544.

  2. Kannel, W.B., et al., Factors of risk in the development of coronary heart disease--six year follow-up experience. The Framingham Study. Ann Intern Med, 1961;55:33-50.

  3. Keys, A. Coronary heart disease in seven countries. Summary. Circulation, 1970;41(4 Suppl): I186-95.

  4. Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). 2017: https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf.

  5. Folkehelseinstituttet. 2020: https://www.fhi.no/nyheter/2020/har-nadd-malet-om-25-prosent-farre-dodsfall/.

  6. Skogli, E. Hjertesvikt i Norge - omfang og samfunnskostnader. 2019: Menon Economics.

  7. WHO. The World Health Report 2002: https://www.who.int/whr/2002/en/whr02_en.pdf?ua=1.

  8. Yusuf S et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. Lancet, 2004; 364(9438):937-52.

  9. Ference BA et al. Low-density lipoproteins cause atherosclerotic cardiovascular disease. 1. Evidence from genetic, epidemiologic, and clinical studies. A consensus statement from the European Atherosclerosis Society Consensus Panel. Eur Heart J, 2017;38(32):2459-2472.

  10. Brunner FJ et al., Application of non-HDL cholesterol for population-based cardiovascular risk stratification: results from the Multinational Cardiovascular Risk Consortium. The Lancet, 2019.

  11. Abdullah SM et al. Long-Term Association of Low-Density Lipoprotein Cholesterol With Cardiovascular Mortality in Individuals at Low 10-Year Risk of Atherosclerotic Cardiovascular Disease. Circulation, 2018;138(21):2315-2325.

  12. Lloyd-Jones DM. Cardiovascular risk prediction: basic concepts, current status, and future directions. Circulation 2010;121(15):1768-77.

  13. Lewington S et al. Blood cholesterol and vascular mortality by age, sex, and blood pressure: a meta-analysis of individual data from 61 prospective studies with 55,000 vascular deaths. Lancet, 2007. 370(9602):1829-39.

  14. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. 2017.

  15. Statistisk Sentralbyrå. Konsultasjoner gjennomsnittlig hos fastlege 2018: https://www.ssb.no/helse/statistikker/fastlegetj.

  16. Townsend N et al., Cardiovascular disease in Europe: epidemiological update 2016. Eur Heart J, 2016;37(42):3232-3245.

  17. Helse- og omsorgsdepartementet, Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel og Helse- og omsorgsdepartementet. 2016: https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/hod/fellesdok/naringslivsgruppen/intensjonsavtale_051216.pdf.

  18. Folkehelseinstituttet, Høyt kolesterol (indikator 17). 2017: https://www.fhi.no/nettpub/ncd/kolesterol/kolesterol/.

  19. Friedewald WT, Levy RI, Fredrickson DS. Estimation of the concentration of low-density lipoprotein cholesterol in plasma, without use of the preparative ultracentrifuge. Clin Chem, 1972;18(6): 499-502.

  20. Langsted A, Nordestgaard BG. Nonfasting versus fasting lipid profile for cardiovascular risk prediction. Pathology, 2019;51(2): 131-141.

  21. Nordestgaard BG et al. Fasting is not routinely required for determination of a lipid profile: clinical and laboratory implications including flagging at desirable concentration cut-points-a joint consensus statement from the European Atherosclerosis Society and European Federation of Clinical Chemistry and Laboratory Medicine. Eur Heart J, 2016;37(25): 1944-58.

  22. Sulo Get al. Trends in incident acute myocardial infarction in Norway: An updated analysis to 2014 using national data from the CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol, 2018;25(10): 1031-1039.

  23. Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge 2018. https://www.fhi.no/nettpub/hin/.

  24. Mach F et al. 2019 ESC/EAS Guidelines for the management of dyslipidaemias: lipid modification to reduce cardiovascular risk. Eur Heart J, 2019.

  25. Palmisano BT et al. Sex differences in lipid and lipoprotein metabolism. Mol Metab, 2018. 15: 45-55.

  26. Ambikairajah A, E. Walsh, N. Cherbuin, Lipid profile differences during menopause: a review with meta-analysis. Menopause, 2019; 26(11):1327-1333.

  27. Matthews KA et al. Menopause and risk factors for coronary heart disease. N Engl J Med, 1989;321(10): 641-6.

  28. Perk J et al. European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice (version 2012). The Fifth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice. Eur Heart J, 2012;33(13): 1635-701.

  29. Statistisk sentralbyrå, Befolkningens utdanningsnivå 2018: https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/utdanning.

  30. Hopstock LA et al Longitudinal and secular trends in total cholesterol levels and impact of lipid-lowering drug use among Norwegian women and men born in 1905-1977 in the population-based Tromso Study 1979-2016. BMJ Open, 2017;7(8):e015001.

  31. Eriksson M et al Greater decreases in cholesterol levels among individuals with high cardiovascular risk than among the general population: the northern Sweden MONICA study 1994 to 2014. EurHeart J, 2016;37(25):1985-1992.

  32. Bucholz, EM, Gooding HC, de Ferranti SD. Awareness of Cardiovascular Risk Factors in U.S. Young Adults Aged 18–39 Years. Am J Prev Med, 2018;54(4):e67-e77.