Julemat i et klinisk perspektiv: noen tanker om vårt ansvar som fagpersoner

Dijana Stupar

klinisk ernæringsfysiolog og redaksjonsmedlem

Ubegrunnet og overdreven matfrykt og matskam er et stort problem i samfunnet, og undersøkelser viser at de fleste har kjent på det i en eller annen form. Ernæringsfysiooger bør bidra til at disse uheldige fenomenene minsker i omfang, særlig nå som juletiden er rett rundt hjørnet.

I mine 13 år som klinisk ernæringsfysiolog har jeg blant annet jobbet med hjerte- og karsykdommer, kreft, eldre, revmatisk sykdom, diabetes, fedme og psykiske lidelser. Dessverre har jeg sjeldent opplevd en poliklinisk time, inneliggende samtale eller undervisningstime hvor frykten for mat og dårlig samvittighet ikke har vært prevalent, og særlig hvis det er snakk om høytider, slik som julen som vi nå står foran. Mange av oss har sannsynligvis undervist og fortalt våre pasienter hvordan usunne matvarer med mye fett og sukker bør unngås i størst mulig grad, og vist oversikter over hvor lange gåturer som må til før alle kaloriene er trent bort. Men er dette den beste måten å utøve yrket vårt på, dersom vi ønsker å bidra til at pasientene våre har det bedre både fysisk og psykisk?

Kostholdet vårt har forbedringspotensiale

Jeg skal på ingen måte benekte at kostholdet vårt har et stort forbedringspotensial, eller at det å følge Helsedirektoratets kostholdsråd er helsebringende og kan forebygge mange ikke-smittsomme sykdommer, slik som kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes type 2. Selv om det har skjedd flere positive utviklinger i det norske kostholdet, viser data fra Helsedirektoratet at vi fortsatt spiser for lite frukt, bær og grønnsaker, for lite fisk og for lite fullkornsprodukter (1). Vi har fortsatt et vesentlig for høyt inntak av mettet fett og salt, sukkerinntaket er i mange befolkningsgrupper for høyt, og inntaket av rødt- og bearbeidet kjøtt er høyere enn anbefalt.

Det er også global enighet om at det er i tillegg til helseaspektet er behov for mer fokus på bærekraftig produksjon og forbruk av mat (2). Ifølge FN, er et bærekraftig kosthold et kosthold som har liten innvirkning på miljøet og som bidrar til mat og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner (3). Planeten vår trenger at vi gjør kostholdsendringer slik at resultatet på sikt er en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Dette er ett av FN´s bærekraftsmål som også Norge har forpliktet seg til å hjelpe med å oppnå. Heldigvis er det samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt- og bearbeidet kjøtt (2,3).

Balanse og matglede

Som helsepersonell har vi et overordnet ansvar for å formidle forskningsbaserte og helhetlige kostråd til pasientene våre. Råd som både er bra for helsen og planeten. Det er få av oss som jobber med ernæring som vil eller kan betvile at julemat ikke er det sunneste for vår fysiske helse, og at det kan føre til forhøyet kolesterol, tette blodårer og vektoppgang på sikt ved jevnlig inntak utover høytiden. Mye av det som forbindes med førjulstiden og juletiden, slik som animalske produkter og det totale matinnkjøpet og matforbruket, er heller ikke særlig miljøvennlig og i tråd med bærekraftige anbefalinger.

Etter over ti år i klinikken har jeg imidlertid blitt mer og mer bevisst på mitt ansvar når det kommer til å lære pasientene mine om balanse og hvordan de kan oppnå det i hverdagen, og ikke bare hvordan de skal redusere energiinntaket og kutte ut usunne matvarer. Som helsepersonell trenger vi å lære våre pasienter å ta sunne og bærekraftige matvarevalg mesteparten av året, og samtidig formidle at det er helt innafor å nyte energitett mat i høytider. Alle bør og kan tillate seg julelunsj på jobben, grøtfest med venner, juleverkstedet med barna og tradisjonsrik mat i selve julen. Dessverre ser vi for ofte avisoverskrifter, TV - programmer, innlegg i sosiale medier og diverse ekspertuttalelser som kan gi følelsen av det motsatte, og skape unødig frykt i befolkningen.

Matskam og dårlig samvittighet

I mitt arbeid med pasienter med spiseforstyrrelser de siste tretten årene, har jeg tydelig sett hva angst for mat og kaloritelling kan gjøre på sikt. Dette alene er ikke tilstrekkelig til å utløse en alvorlig spiseforstyrrelse, men det kan være med på å trigge unødvendige negative følelser og dårlig samvittighet.

Personer som kommer til en ernæringsfysiolog for vurdering og behandling, har mest sannsynligvis en eller flere sykdommer fra tidligere, men vi kjenner sjeldent til bakgrunnen deres godt nok. Det kan virke som om selvtilliten deres er på topp, eller som om selvfølelsen er positiv, men under den synlige overflaten, kan det ligge mye usikkerhet og selvkritikk, helt uavhengig av diagnosen de er blitt henvist til oss for. Det ene rådet de får fra oss som helsepersonell om å unngå en viss matvaregruppe, gå ned i vekt eller passe seg for julekaloriene, kan være nok til å velte lasset og få dem videre inn i matskammen i stedet for å hjelpe dem til en bedre helse og et bedre liv.

Jeg har gjort det til en vane å alltid spørre pasientene mine om de har en historie med psykiske lidelser, om de nylig har stått i eller fortsatt står i en vanskelig livssituasjon eller om de har en historie med vanskelig forhold til kropp og mat. Det er ikke alltid jeg gjør dette første gangen jeg prater med dem, som regel kommer jeg innpå disse temaene forsiktig og indirekte, men alltid bevisst. Dette kan høres invaderende ut og noen vil kanskje tenke at vi som ernæringsfysiologer ikke har noe med dette å gjøre, men til dags dato har jeg ikke opplevd at dette har blitt tatt dårlig imot av pasientene selv. Ved å tørre å ta opp disse temaene uten tabu, står vi mye bedre rustet til å gi livsstilsråd som faktisk kan hjelpe pasientene med å få det bedre, og ikke bidra til å forverre deres helhetlige helse på sikt.

Empatisk og varsom pasientkommunikasjon

Som fagperson blir jeg både trist og bekymret av å se hvor strenge pasientene kan være med seg selv når det kommer til julemat og julehygge. Juletid er en tid hvor glede, fellesskap, kjærlighet og nytelse bør være i sentrum, og følelser som matskam og vektbekymringer bør ikke få lov til å ta stor plass. Jeg har blitt en sterk forkjemper for at vi trenger å tilnærme oss alle livsstilsendringene vi ønsker at pasientene våre skal oppnå med empati, tålmodighet og forståelse. Dette må selvsagt kombineres med noen tydelige grenser og regler, men uten en dømmende og selvpiskende stemme i bakgrunnen. De fleste overvektige, kronisk syke og psykisk syke har opplevd for mye av dette i løpet av livet allerede, og det har tvilsomt ført til en forbedret livskvalitet hos dem. Det kan imidlertid føre til mindre åpenhet, mer misnøye, mer destruktiv oppførsel og en ond sirkel med dårligere vaner og dårligere helse som utfall.

I kommunikasjonen vår med pasienter er det absolutt nyttig å informere om at julematen er energitett, at vi ikke kan spise hundre gram pepperkaker daglig gjennom hele adventstiden og at det kan være uheldig med en pakke med marsipanpølser på vei hjem fra jobben daglig. I dagens samfunn er det også viktig å nevne at matsvinn og overforbruk av mat er problemområder som trenger å adresseres, men våre pasienter, uansett diagnose, trenger også å høre at de fortjener å kose seg i julen og kjenne på ren og skjær matglede.

Som ernæringsfysiologer er vi ikke kun der for at blodprøvesvarene skal forbedres eller for at BMI skal normaliseres, vi er også der for at de som kommer til oss skal føle seg akseptert, lyttet til, møtt og sett, og for at pasientene våre skal kunne nyte høytider og livet ellers uten en klump av dårlig samvittighet i magen. Jeg er overbevist om at vi på denne måten får en bedre relasjon til våre pasienter, og at det kan skape tillit som på sikt gjør at de lærer seg å ta fornuftige, gode og balanserte livsstil- og miljøvalg både for seg selv og samfunnet ellers. Dette krever ikke nødvendigvis mer tid fra oss, og min oppmuntring er derfor å være ekstra bevisst på hvordan vi ordlegger oss, særlig nå som høytiden nærmer seg.

Interessekonflikter: Ingen interessekonflikter oppgitt

Referanser:

  1. Helsedirektoratet. Utvikling i norsk kosthold 2019. Oslo: Helsedirektoratet; 2019.

  2. Helsedirektoratet. Nasjonalt råd for ernæring. Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Oslo: Helsedirektoratet; 2017.

  3. FAO. Sustainable diets and biodiversity. Directions and solutions for policy, research and action. Roma: FAO; 2010.