Mer ernæringskompetanse for helsepersonell vinner alle på!

«Ernæring er svært viktig, så mer kompetanse innen dette området vinner alle på!». Dette sitatet er fra en undersøkelse der vi spurte sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere og ergoterapeuter utdannet ved OsloMet om hvilken kompetanse de syntes manglet i sin utdanning. Ved OsloMet er strategien å styrke ernæring i flere av utdanningene og ved å opprette et mastertilbud i ernæring for helsepersonell.

Helen Engelstad Kvalem

Avdelingsleder (studieleder), Avdeling for ernæring.

Kari Almendingen
Asgeir Brevik
Asta Bye
Lisa Garnweidner-Holme
Sigrun Henjum
Anne Lene Løvhaug
Marianne Molin
Marianne Morseth
Mari Myhrstad
Kjell Sverre Pettersen
Ellen Raael
Vibeke Telle-Hansen
Laura Terragni
Liv Elin Torheim
Marit Kirkevold

Instituttleder, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid

Foto: Privat/OsloMet

Ernæringsstrategi

Den nye studiespesialiseringen vår «Ernæringskompetanse for helsepersonell» er et svar på behovet for økt ernæringskompetanse blant helsepersonell i både primær- og sekundærhelsetjeneste. Det som tidligere på OsloMet ble kalt fagområdet Samfunnsernæring heter nå Avdeling for ernæring. Vi tilbyr fra høsten to masterløp innen ernæring i den nye store paraplymasteren Master i helsevitenskap: 1) Public Health Nutrition og 2) Ernæringskompetanse for helsepersonell ved Fakultet for Helsevitenskap. OsloMet satser på ernæring og vil fremme ernæringsfaget i flere av utdanningene og øke ernæringskompetansen hos helsepersonell gjennom denne studiespesialiseringen. Vi ved Avdeling for ernæring ved OsloMet jobber nå aktivt tverrfaglig med studietilbudene for å få dette til å skje.

Ny master – ernæringskompetanse for helsepersonell

I denne kronikken løfter vi frem studiespesialiseringen Ernæringskompetanse for helsepersonell. Den er altså en del av en helhetlig satsing på ernæring ved OsloMet. Men er dette nytt? Ikke så veldig. Frem til 2011 hadde Stabekk og Høgskolen i Akershus (HiAK) et lignende tverrfaglig mastertilbud, og vi bygger på erfaringer fra den gangen. Våre spesialiseringer innen ernæring er del av paraplymasteren master i helsevitenskap med 15 faglig beslektede studieretninger. Mastergraden har felles metodefag og et fokus på økt tverrfaglighet. Se faktaboks for oppbyggingen av hele studiespesialiseringen.

Hva sier helsepersonell selv de mangler av kompetanse?

Vi gjennomførte en undersøkelse i 2019 blant 197 uteksaminerte fra OsloMet med helsepersonellbakgrunn (sykepleiere, fysioterapeuter, vernepleiere og ergoterapeuter) hvor vi spurte dem hvilken kompetanse de syntes manglet i deres utdanning. Resultatene var entydige: helsepersonell trenger og ønsker mer kompetanse innen ernæring. Fem tema som tydelig pekte seg ut på tvers av helseprofesjon, var forebygging av livsstilssykdommer, veiledning for livsstilsendring for individet, spesialkoster, kosthold for ulike livsfaser, særlig eldre, og formidling av offisielle kostråd (Tabell 1).

Dette samsvarer med funnene i rapporten «Sykdomsrelatert underernæring-– utfordringer, muligheter og anbefalinger» av Nasjonalt råd for ernæring fra 2017. Der kan vi lese «Sykepleiere og leger oppgir at de mangler kunnskap om å identifisere og behandle sykdomsrelatert underernæring. Sykepleierne er usikre på hvordan ernæringsstatus skal vurderes og hvordan de skal beregne pasientenes behov og næringsinntak. De kjenner retningslinjene i liten grad og vet ofte ikke hvordan de skal initiere ernæringstiltak. De kjenner heller ikke til hvilke konsekvenser lavt matinntak kan ha for pasientene og ønsker kurs i klinisk ernæring. Men slike kurs er i liten grad tilgjengelig. Sykepleierne mener at samarbeidet med klinisk ernæringsfysiolog er nyttig, men forteller at kliniske ernæringsfysiologer er få, travle og stort sett fraværende.»

Tabell 1. Helseprofesjonenes ønsker om ernæringskompetanse.

Helseprofesjon

Sykepleier

Fysioterapi

Vernepleie

Ergoterapi

Totalt

«Hvilken kompetanse ser du et behov for i den skisserte masteren?» 

n (%) 

n (%) 

n (%) 

n (%) 

N (%) 

Antall 

140 (71,1) 

16 (8,1) 

30 (15,2) 

11 (5,6) 

197 (100,0) 

Forebygging av livsstilssykdommer 

112 (80,0) 

16 (100,0) 

26 (86,7) 

10 (90,9) 

164 (82,2) 

Veiledning for livsstilsendring for individ 

104 (74,3) 

14 (87,5) 

24 (80,0) 

9 (81,8) 

151 (76,6) 

Spesialkoster (kost ved f.eks. cøliaki, IBS, hjerte - og karsykdom, diabetes og matallergier) 

112 (80,0) 

12 (75,0) 

19 (95,0) 

4 (36,4) 

147 (74,6) 

Ernæring og eldre 

105 (75,0) 

14 (87,5) 

20 (66,7) 

8 (72,7) 

147 (74,8) 

Kosthold for ulike livsfaser (f.eks. gravide, ammende, spedbarn, barn og ungdom, eldre) 

106 (75,7) 

9 (56,3) 

22 (73,3) 

6 (54,5) 

143 (72,6) 

Dokumenterte kunnskapshull og råd om mer ernæringsutdanning

Behovet for ernæringskompetanse for helsepersonell i sykehusene har vært kjent lenge. I de nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring vises det til en spørreundersøkelse fra 2004 som gikk ut til 6000 leger, 6000 sykepleiere og alle kliniske ernæringsfysiologer i Norge, Sverige og Danmark angående kunnskap, holdninger, praksis, rutiner og ansvar for ernæring i sykehus. Den viste at ernæringspraksis i norske sykehus ikke var tilfredsstillende i forhold til Europarådets anbefalinger og at forholdene i Norge var dårligere enn i Sverige og Danmark. Pasientene ble veid sjeldnere, næringsinntaket hos pasienter i ernæringsmessig risiko ble sjeldnere registrert og ernæringsplan manglet oftere.

Ernæring i helse og omsorgstjenesten konkluderer bl.a. med at vi i Norge må «Fortsette arbeidet med å utvikle og utvide tilbudet om påbyggingsstudium om kosthold og ernæringsfag for helsepersonellgrupper med utdanning på høgskolenivå». Der løftes yrkesgruppene fysioterapeuter, ergoterapeuter, vernepleiere og sykepleiere frem som viktige støttespillere med behov for økt ernæringskompetanse

Og det handler ikke bare om underernæring: «Et landsomfattende tilsyn i 2013 viste mangler og lovbrudd i en rekke kommuner, blant annet knyttet til forsvarlig kostveiledning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler å styrke dagens helsestasjons- og skolehelsetjeneste, blant annet med å tydeliggjøre av kravene til innhold i tjenestene, og sikre bedre personellressursinnsats dersom styrket innhold ikke bidrar til måloppnåelse. Videreutdanningen til helsesøster, jordmor eller avansert klinisk sykepleie gir muligheter for å styrke og målrette ernæringskompetansen i sykepleiefaget. I rammeplanen, Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper, er utdanning til helsesøster og jordmor er ernæring sentrale tema.»

Hva sier de nasjonale strategiene?

I Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan vi lese: «For å styrke ernæringsarbeidet i og utenfor helseinstitusjonene er det viktig med kompetanse, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Ifølge Helsedirektoratet vil mye være vunnet ved å implementere fire enkle tiltak: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå».

I Kosthåndboken leser vi at «Helseforetakene og kommunene skal sikre at god ernæringspraksis er en integrert del av kvalitetssystemet. Kvalitetssikring av mattilbudet og oppfølging av ernæringstilstanden til pasientene krever klar ansvarsfordeling. Ledelsen har ansvar for god ernæringspraksis, blant annet gjennom at det finnes rutiner og prosedyrer (systemansvaret). Fagpersonene som er involvert i det tverrfaglige samarbeidet rundt pasienten/brukeren må gjennom fagkompetanse (profesjonsansvaret) og tverrfaglig samarbeid sørge for helsefremmende mat og måltider.» Så hvorfor har vi ikke fått til dette? Ernæring er fortsatt ikke spesifisert som eget fag i nåværende programplan på for eksempel sykepleie. Den tidligere nevnte skandinavisk undersøkelsen viste at norske leger og sykepleiere hadde manglende ernæringskompetanse, lavere enn sine skandinaviske kollegaer.

Hvilke samfunnsutfordringer kan dette være med å løse

Et mastertilbud innen ernæring for helsepersonell styrker ernæringsfaget og gjør helsepersonell tryggere og bedre i sine roller. Fysioterapeuten kan gi evidensbasert kostråd, sykepleierne blir gode i vurdering av ernæringsstatus og hvordan de skal beregne pasientenes behov og næringsinntak. Vernepleierne vil kunne tilrettelegge for gode måltid og tiltak ved behov, og ergoterapeuten blir trygg på kost for forebygging av livsstilssykdommer. Helsepersonell vil kunne se og forstå konsekvenser lavt matinntak kan ha for pasientene og vi vil få mer forsvarlig kostveiledning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tall fra Helsetilsynet i 2010 viste at to av tre sykehjem har avvik på ernæringsområdet. En oppfølgingsrapport fra 2013 viser at tilsynet har virket bevisstgjørende, men en landsomfattende undersøkelse blant helsepersonell og ledere i sykehjem i 2015 viser at det fortsatt bare er om lag halvparten av helsepersonellet som rapporterer at de har skriftlige rutiner vedrørende ernæringsstatus og at det er et stort behov for kompetanse, særlig knyttet til vurdering av ernæringstilstand og energibehov som vist i Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper. Ernæring er nødt til å stå på timeplanene til helsepersonell. På OsloMet jobber vi nå med å synliggjøre ernæringsfagets rolle.

Master – for hvem?

For å kvalifisere til opptak må aktuelle studenter ha autorisasjon som helsepersonell på bachelornivå; eksempelvis sykepleiere, fysioterapeuter eller ergoterapeuter. Mastergraden kvalifiserer til videre PhD-studier, men gir ikke autorisasjon utover den som studentene allerede innehar ved opptak. Studentene lærer grunnleggende ernæring, sosiale aspekter knyttet til mat og måltider og kostbehandling av sentrale ernæringsrelaterte sykdommer og utfordringer. Sentralt står også samhandling og rolleforståelse i ernæringsarbeidet, inkludert det juridiske grunnlaget for ernæringsbehandling.

Ved OsloMet utdanner vi helsepersonell som sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og vernepleiere. Men også nøkkelgrupper som bør involveres for å fremme et sunt kosthold i befolkningen, som grunnskolelærere og barnehagelærere.

I første omgang tar vi opp 15 studenter til Ernæringskompetanse for helsepersonell. Studietilbudet vil være landsdekkende og stedsuavhengig ved bruk av digitale læringsplattformer. For å sikre et godt studiemiljø vil det digitale studietilbudet suppleres med samlinger på begynnelsen av hvert emne. Digital undervisning og møtevirksomhet er noe vi har blitt mer og mer vant til i det siste året.

Regjeringen møter utfordringene vi står i, der regjeringen skal legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning som gjenspeiles i statsbudsjettet 2021. Vår nye master svarer godt på disse nye føringene.

Konklusjon

Formålet med masteren Ernæringskompetansefor helsepersonell er å gi helsepersonell nødvendige verktøy og nyeste kunnskap for å møte å møte det udekkede ernæringsfaglige behovet i helsetjenesten.

Vi vet at der det er ernæringskompetanse, blir behandlingen bedre. I dag ivaretas ikke ernæring godt nok, verken i utdanningene eller i tjenestene. Vi mener at OsloMets satsing på ernæring er et svar på flere nasjonale strategier og retningslinjer. Styrking av ernæringsfaget, særlig i helseprofesjonene og ved videreutdanning av helsepersonell kan bidra til arbeidslivsrelevant kompetanseutvikling innen ernæring i tiden fremover. Eller som det ble sagt i sitatet ovenfor «Ernæring er svært viktig, så mer kompetanse innen dette området vinner alle på».

Faktaboks

Oppbyggingen av Master i helsevitenskap og «Ernæringskompetanse for helsepersonell»

OsloMet tilbyr en ny master i helsevitenskap (MAVIT) fra høsten 2021, se gjerne Ny master i helsevitenskap fra høsten - OsloMet. Avhengig av hva slags bakgrunn studentene har, kan de velg blant 15 spesialiseringer, herunder ernæringskompetanse for helsepersonell. Alle masterstudentene gjennomfører de tre emnene «Vitenskapsteori og forskningsmetoder», «Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis» og «Kvalitative og kvantitative metoder».

I tillegg har studenter obligatoriske spesialiseringsemner, valgfrie emner, samt en masteroppgave. Studieretningen ernæringskompetanse for helsepersonell har kursene Energi og næringsstoffer der studentene lærer om omsetning av energi og næringsstoffer. Emnet tar for seg kilder til og funksjon av viktige makro- og mikronæringsstoffer. Videre vektlegges grunnlaget for anbefalinger for inntak av næringsstoffer, samt matvaregrupper og deres innhold av næringsstoffer. I emnet inngår også beregning av innhold av næringsstoff i et eksempelkosthold ved hjelp av hensiktsmessig verktøy. I emnet klinisk ernæring lærer studentene å vurdere ernæringsstatus og vurdere risiko for underernæring, hvordan man kan ta kostanamnese og sette sammen en god kostholdsplan for ulike bruker- og pasientgrupper. I denne sammenheng blir ulike typer spesialkost og næringstilskudd diskutert. Studenten får også innføring i regler og lovverk rundt praktisk ernæringsarbeid, inkludert ulike faggruppers rolle innen dette arbeidet. Videre kan studentene velge mellom en rekke valgemner, som for eksempel helsekommunikasjon, persontilpasset ernæring og mat, helse og bærekraft. Studentgruppen og infrastrukturen på OsloMet gir muligheter for gode, relevante og praksisnære masteroppgaver.

Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.