Jobben min: PhD i klinisk ernæring

Dena Helene Alavi

Alder 26 år

Arbeidssted Universitetet i Oslo

Stilling Doktorgradsstipendiat i Typisk Norsk-gruppen, med 25% undervisningsplikt ved Universitetet i Oslo

Bakgrunn Klinisk ernærings-fysiolog

Foto: Universitetet i Oslo

Hverdagen din - hva gjør du på en vanlig dag?

- Hverdagen min er veldig variert og det gjør at jeg lærer nye ting hver eneste dag. På en og samme dag kan jeg samle inn data, ha undervisning for studenter, gjøre litteratursøk og kanskje skrive litt videre på en artikkel. I tillegg er jeg så heldig å være en del av en større forskningsgruppe, og her bidrar jeg som klinisk ernæringsfysiolog i møte med studiepasienter i tillegg til å veilede en masterstudent. Jeg har jevnlige møter med mine veiledere, og får også muligheten til å engasjere meg i andre prosjekter som ikke nødvendigvis angår mitt PhD-arbeid direkte. Noen ganger i året deltar jeg på PhD-kurs som kan omhandle blant annet vitenskapelig skriving eller statistikk.

Hva går PhD-prosjektet ditt ut på?

- Formålet med prosjektet er å øke kunnskapen og bruken av måling av kroppssammensetning hos pasienter med tykk- og endetarmskreft. Dette er fordi mengde og distribusjon av muskel- og fettmasse kan være av stor prognostisk verdi, men foreløpig er det dessverre lite integrert i klinisk praksis. Til nå har vi validert målemetoden DXA opp mot CT i estimeringen av visceralt fett og totalt abdominal fettmasse. Mange kreftpasienter gjennomgår CT-undersøkelser som en del av diagnostiseringen eller oppfølgingen, men CT-bildene brukes ikke i dag til å gi informasjon om kroppssammensetningen. Derfor jobber vi med å utvikle en programvare basert på kunstig intelligens som automatisk kan lese av mengde skjelettmuskulatur, visceralt- og subkutant fett fra et CT-snitt fra bekken eller abdomen. Med tilgang på disse dataene kan vi i fremtiden øke fokuset på- og potensielt forebygge tilstander som sarkopeni, samt persontilpasse dosering av medikamenter. Artiklene jeg jobber med omhandler endring av kroppssammensetning før og etter tarmkreftoperasjonen, og om personlig tilpasset ernæringsintervensjon over et år kan øke mengden muskelmasse.

Hvordan ser du på jobb i forskning versus på sykehus?

- Som student så jeg hovedsakelig frem til å jobbe på sykehus. I løpet av masteroppgaven oppdaget jeg forskningen, en arena som virkelig legger til rette for fordypning og nyskapning. Da det dukket opp en PhD-stilling som omhandlet kroppssammensetning hos tarmkreftpasienter kunne jeg rett og slett ikke la vær å søke. Jeg tror vi trenger KEF-er med både klinisk kompetanse og forskningskompetanse. Som forsker trenger man å vite hvor skoen trykker i klinisk praksis; hvilke ressurser som er tilgjengelig og hva som regnes som de store kunnskapshullene eller flaskehalsene. Som KEF trenger man å være oppdatert på det nyeste av forskning. Med en fot i hvert felt kan vi muligens redusere avstanden mellom forskning og klinisk praksis.

Hva liker du best og minst med å ta en doktorgrad?

- Jeg liker at man får muligheten til å gjøre dypdykk i ulik tematikk, samt være en del av et miljø som faktisk påvirker pasientbehandling slik den er i dag. Jeg liker at det er et utdanningsløp i tillegg til en jobb, noe som gjør at det ikke går en dag uten at du lærer noe nytt. En av ulempene er kanskje at det tidvis kan bli lange arbeidsdager. Men til gjengjeld vil mange si at det er en fleksibel hverdag hvor man i all hovedsak organiserer selv, og du får muligheten til å påvirke et felt i positiv retning.

Hvordan har det vært å ta doktorgrad under en pandemi, har dette påvirket deg og forskningen din på noen måte?

- Hjemmekontor er en direkte konsekvens av den pågående pandemien. Selv om mye av møtevirksomheten opprettholdes over digitale plattformer vil jeg si at mye av det mellommenneskelige dessverre blir litt amputert. Å lufte ideer med en kollega, sveipe innom veilederen eller spørre andre stipendiater om råd er dessverre ikke en del av hverdagen per nå sammenlignet med før. Heldigvis er jeg ikke like preget av pandemien som mange andre stipendiater som for eksempel de som gjør labforsøk.