Ny strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre

Ingvild Hansen Ivan

Redaksjonsmedlem

Regjeringen lanserte den 06.05.21 en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester.

Strategien God og riktig mat hele livet har som hovedmål å skape gode måltidsopplevelser, og redusere feil- og underernæring i tråd med målene i kvalitetsreformen Leve hele livet.

Fire hovedutfordringer knyttet til mat- og ernæringsoppfølging hos eldre i hjemmetjenester og sykehjem danner grunnlaget for strategien. Med en stadig eldre befolkning og økende forekomst av kroniske sykdommer, kan vi framover forvente at det blir flere mennesker med ernæringsutfordringer, herunder feil- og underernæring. Både kvalitetsindikatorer, tilsyn og revisjoner har avdekket manglende systematisk ernæringsoppfølging i hjemmetjenesten og på sykehjem, og det er et gap mellom nasjonale faglige anbefalinger og det som er praksis når det kommer til vurdering av ernæringsstatus og utarbeiding av ernæringsplaner. Det er i dag for lite kunnskap og kompetanse om ernæring blant ansatte i hjemmetjenesten og sykehjem, med manglende muligheter for tverrfaglig ivaretakelse av ernæringsutfordringer og manglende matfaglig kompetanse. Innspill og undersøkelser tyder også på manglende individuell tilpasning av mat- og ernæringsoppfølging i tjenestene.

På bakgrunn av disse hovedutfordringene blir tre innsatsområder løftet fram i strategien:

  • Systematisk ernærings-arbeid

  • Tilstrekkelig og riktig kompetanse

  • En mat- og ernærings-oppfølging som er tilpasset brukernes individuelle behov og ønsker

Systematisk ernæringsarbeid

Det første innsatsområdet omhandler et mer systematisk ernæringsarbeid rettet mot eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Tidlig kartlegging og oppfølging av ernæring kan bidra til å forebygge underernæring, eller sykdom som følge av underernæring, forebygge ytterligere funksjonsfall eller utsette innleggelse i institusjon. Forutsetningen for å sikre at god ernæringspraksis er en integrert del av det helhetlige undersøkelses- og behandlingstilbudet, er ledelsesforankring, tydelig ansvars- og oppgavefordeling, tilstrekkelig og riktig kompetanse, skriftlige rutiner, tverrfaglig samarbeid og samhandling.

I strategien presenteres følgende nye tiltak for å styrke det systematiske ernæringsarbeidet:

  • nasjonal kartlegging av mat- og ernærings-oppfølgingen

  • utvikle og implementere lokale ernæringsstrategier

  • samle, videreutvikle og spre gode eksempler

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å gjennomføre en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere og ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. Kartlegging av dagens praksis vil være viktig for å kunne vurdere målrettede tiltak for å bedre implementering av god ernæringspraksis.

Kommunene skal oppfordres til å utvikle og implementere lokale ernæringsstrategier for å bidra til å sikre at god ernæringspraksis blir satt i system. De kommunale ernæringsstrategiene bør ha en konkret handlingsplan hvor ansvar, roller og samarbeidsformer i ernæringsarbeidet er avklart, og det foreligger skriftlige rutiner og en plan for kompetanseutvikling.

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å samle, videreutvikle og spre gode erfaringer fra kommuner som jobber systematisk med mat og ernæring, slik at erfaringene i tilstrekkelig grad kommer andre kommuner til gode. Disse eksemplene vil inngå i idébanken om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming, som skal videreutvikles og spres som en del av støtteapparatenes veiledningsmateriell i forbindelse med gjennomføringen av kvalitetsreformen Leve hele livet (Meld. St. 15 (2017-2018).

Tilstrekkelig og riktig kompetanse

Det andre innsatsområdet i strategien omhandler hvordan man skal styrke kunnskap og kompetanse i mat- og ernæringsoppfølgingen for eldre i helse- og omsorgstjenesten. Tilstrekkelig mat- og ernæringsfaglig kompetanse hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester er nødvendig for å lykkes med å forebygge og behandle feil- og underernæring hos eldre.

Strategien legger fram følgende nye tiltak for å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse:

  • kliniske ernæringsfysiologer som ressurs

  • matfaglig kompetanse og matverter

  • nasjonale kosholdsundersøkelser

  • nasjonale faglige råd om kosthold til eldre

Regjeringen vil utvikle et modellutviklingsprogram for kliniske ernæringsfysiologer som ressurs for omsorgstjenesten. Dette vil inkludere fag- og kvalitetssikringarbeid, kvalitetssikring av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen, bistand i læringsnettverk, tverrfaglige team, samarbeid med matfaglig/kokkefaglig kompetanse samt bidrag i strategi- og planarbeid. Modellene som utvikles skal ha overføringsverdi og spres til andre kommuner.

For å styrke den matfaglige kompetansen i omsorgstjenesten vil Helsedirektoratet få i oppdrag å utrede tiltak for å rekruttere matfaglig kompetanse, samle gode eksempler og modeller for kompetanseheving av matverter, og vurdere hvordan kompetansehevende tiltak kan spres til andre for å stimulere til at flere sykehjem og hjemmetjenester utvikler og etablerer matvertordninger.

I forbindelse med ny Norkost-undersøkelse som skal gjennomføres i perioden 2021-2022, vil inklusjonsalder økes fra 70 til 79 år. Dette vil gi mer kunnskap om kostholdet blant de eldste eldre, og gi et grunnlag for å målrette tiltak der det er et gap mellom anbefalinger og praksis.

Helsedirektoratet vil bli bedt om å vurdere og utvikle egne faglige tilpassede råd om kosthold til eldre, basert på de nasjonale kostrådene, aktuelle kostholdsundersøkelser og nasjonale næringsstoffanbefalinger. Målet med dette er å styrke kunnskapen om betydningen av riktig mat og ernæring blant brukere og pårørende, for å bidra til økt medvirkning og egenmestring.

Individuelt tilpasset mat- og ernæringsoppfølging

Det tredje innsatsområdet omhandler en satsing på mer individuelt tilpasset mat- og ernæringsoppfølging av eldre i sykehjem eller som mottar hjemmetjenester. Som i helse- og omsorgstjenesten forøvrig, skal hva som er viktig for den enkelte være utgangspunktet også i mat- og ernæringsarbeidet. Mat har i tillegg til en fysiologisk funksjon også en viktig psykologisk, sosial og kulturell funksjon. For at mennesker skal klare seg selv og bo hjemme lengst mulig, må det legges til rette for å ivareta størst mulig grad av selvstendig funksjon og egenomsorg, også i møte med mat- og ernæringsrelaterte utfordringer.

I strategien presenteres følgende nye tiltak for å legge til rette for et mat- og ernæringstilbud som er tilpasset eldres individuelle behov og ønsker:

  • samarbeid mellom ulike aktører

  • frivillige og ideelle organisasjoner

  • kompetanse og innovasjonsprosjekter

Helsedirektoratet vil få i oppdrag å kartlegge hvordan kommunene og ulike aktører kan samarbeide for å møte den enkeltes mat- og ernæringsbehov. Tiltaket innebærer en vurdering av hvordan ulike parter kan jobbe sammen for å utvikle gode løsninger for matlevering eller matombringing, måltidsplanlegging, kompetanseheving og annet som bidrar til mer mangfold, valgfrihet og fleksibilitet i mat- og ernæringstilbudet.

Regjeringen vil innføre og videreutvikle relevante tilskuddsordninger til frivillige og ideelle organisasjoner som legger til rette for sosial aktivitet og måltidsfellesskap. Dette vil blant annet være tilskudd til spisevenner, tilskudd til aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet, som også kan gå til møteplasser for mat og måltidsfellesskap, og tilskudd til aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsbolig med heldøgnsbemanning. Sistnevnte har som mål å stimulere til innovative tiltak for å opprettholde aktivitet og fellesskap, blant annet gjennom måltidsfellesskap.

Det er etablert et kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd som skal styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og som også omfatter kompetanse- og innovasjonsprosjekter for mat og måltidsfellesskap.

References

  1. God og riktig mat hele livet – Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2021. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-ernaringsstrategi2/id2847774/