Erfaring med Julianne Lyngstads IBS-guider i praksis

Dijana Stupar

Klinisk ernæringsfysiolog og redaksjonsmedlem

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er en forstyrrelse i tarmens funksjon kjennetegnet av magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré og/eller forstoppelse. Tilstanden rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen, men symptombildet kan variere veldig fra person til person.

Selv om tilstanden har vært kjent lenge, er det fortsatt ikke enighet om hvorfor den oppstår. Det finnes mange teorier, herunder en som går på at personer med IBS har økt følsomhet i tarmen for ytre påkjenninger (visceral hypersensitivitet). Et overfølsomt tarmsystem kan gi symptomer som luftplager, vekslende løs og hard avføring, slim i avføring og varierende magesmerter. Stress, bekymring, spenninger, angst og hverdagsproblemer vil hos kunne utløse og forverre mageplager hos de med IBS, men de regnes ikke som årsaker til plagene. Forskningen viser også at tarmbakterier kan ha en betydning, uten at vi vet nok til å kunne anbefalte konkrete tiltak.

Kunnskap fra de siste 10-15 årene har vist at tarmen hos en god del personer med IBS reagerer på visse typer karbohydrater, såkalte FODMAP (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler). FODMAPs omfatter tungt fordøyelige karbohydrater som fruktsukker (fruktose), melkesukker (laktose), frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner) og polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol). Mange med IBS oppsøker en ernæringsfysiolog for veiledning eller de forsøker å endre kostholdet selv i håp om å bli mindre plaget av sin IBS ved å unngå matvarer med høyt innhold av FODMAPs. Vi har ingen holdepunkter for at de med IBS kan bli friske av å følge denne dietten, men symptomene hos mange kan bli mindre plagsomme. Nyere forskningsdata viser at lav-FODMAP-diett minsker eller fjerner plager som oppblåsthet, luft i magen, smerter, uregelmessig avføring hos ca. 70 prosent av deltakere.

Mange klinisk ernæringsfysiologer trenger praktiske verktøy i sitt arbeid med pasienter, men i en travel hverdag kan det være vanskelig å utforme noen slike selv. Jeg har i den forbindelse gått igjennom og testet i praksis fire ulike PDF-guider skrevet av ernæringsfysiologen Julianne Lyngstad: Den lille surdeigsguiden, LavFODMAP basismatvarer, LavFODMAP i farta og lavFODMAP turmat. Samtlige kan kjøpes via hennes nettsted Godt for Magen hvor hun også tilbyr gratis nettkurs for de som er helt nye for IBS, mange lav-FODMAP-oppskrifter og en gratis liste over FODMAP i matvarer basert på listen fra Monash University. Det er selvfølgelig også mulig å bestille Juliannes tre bøker om IBS utgitt av Gyldendal forlag: LavFODMAP – en komplett håndbok, Tarmstyrkende lavFODMAP og Godt for magen – matglede med lavFODMAP.

Den lille surdeigsguiden inneholder nøyaktig beskrivelse og mange bilder av hvordan du kan lage din egen surdeigsstarter, og hvordan unngå vanlige feil. Flere av pasientene mine syntes særlig bildene var veldig nyttige referanser å ha hjemme på kjøkkenet. Mange med IBS savner å ha tilgang til et godt brød i hverdagen, og denne guiden kan varmt anbefales.

Guidene om basismatvarer, mat i farta og turmat falt også i god smak hos pasientene. Mange savner konkrete praktiske råd og tips, og ikke bare lange lister over mat som kan brukes og ikke. Det kan også være overveldende for mange å gå til innkjøp av store kokebøker, og de foretrekker heller å få ark med konsis og praktisk informasjon som det er lett å ta i bruk i hverdagen. Et stort pluss er at alle tips er tilpasset norske forhold, og inneholder mat som det er lett å få tak i på vanlige butikker.