Nytt fra Norsk ernæringsforskning

Vegard Lysne

Redaksjonsmedlem

Sammenhengen mellom kjøttinntak og helseutfall kan være aldersavhengig

Høyt inntak av rødt og prosessert kjøtt er assosiert med en rekke negative helseutfall, og spesielt økt risiko for kolorektal kreft. Samtidig er kjøtt en næringstett matvare og bidrar med flere viktige næringsstoffer, noe som tilsier at helseeffektene av kjøtt har to sider. Åslaug Oddsdatter Matre og kollegaer ved Universitetet i Bergen undersøkte sammenhengen mellom kjøttinntak og kliniske endepunkter i en populasjon med etablert hjertesykdom (1). De observerte at høyere kjøttinntak var assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt, men med lavere dødelighet. Disse assosiasjonene viste seg imidlertid å være aldersavhengig, med økt risiko blant de yngre og redusert risiko hos de eldre. Forfatterne spekulerer i om dette kan forklares ved at kjøttets rolle som kilde til energi og næringsstoffer blir viktigere når vi blir eldre.

Fet fisk er forbundet med en bedre metabolsk profil

Et høyere inntak av fet fisk er assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdom, men hvordan fet fisk påvirker blant annet sirkulerende blodlipider er ikke fullstendig kartlagt. Kristin Solheim Hustad og kollegaer ved Universitetet i Oslo gjennomførte derfor en omfattende kartlegging av sirkulerende metabolitter i 517 friske deltakere (2). De rapporterte at deltakerne som spiste mer fet fisk hadde en mer fordelaktig HDL-profil, med flere og mer lipidrike store og ekstra store HDL-partikler. I tillegg fant de en sammenheng mellom høyere inntak av fet fisk og lavere konsentrasjoner av glykoproteinacetyler, som tyder på mindre inflammasjon. Forskerne konkluderer med at deres resultater underbygger dagens kostråd om fiskeinntak.

Mager sjømat gir bedre jod- og selenstatus

Mager sjømat er kjent som en god kilde til flere næringsstoffer, deriblant jod og selen. Jannike Øyen og kollegaer ved Havforskningsinstituttet gjennomførte en overkrysningsstudie hvor hovedmålet var å undersøke hvordan mager sjømat påvirker jodstatus (3). De sammenlignet to dietter hvor 60% av proteininntaket kom fra enten mager sjømat eller fra andre animalske kilder. Deltakerne fulgte begge diettene i 4 uker. Resultatene viste at jodstatus ved start var under anbefalte nivåer, men at dietten med mager sjømat gav en betydelig forbedring slik at deltakerne kom opp til referanseområdet. I tillegg så de en mindre forbedring av selenstatus, og en økning i sirkulerende nivåer av arsenikk. Forskerne påpeker at i motsetning til jodberiking av salt, vil det å forbedre jodstatus ved hjelp av sjømat også ha en effekt på andre næringsstoffer, samt uønskede substanser som arsenikk.

Ernæringsterapi er forbundet med lengre overlevelse blant pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen

Pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen har komplekse ernæringsutfordringer, og høy risiko for å bli underernært. Likevel er det uklart om det å screene for ernæringsmessig risiko og å innføre ernæringstiltak gir bedre prognose hos disse pasientene. Mari Rivelsrud og kollegaer ved Universitetet i Bergen gjennomførte derfor en retrospektiv studie på denne pasientgruppen, innlagt på Haukeland Universitetssykehus i perioden 2008-2018 (4). De rapporterte at 61% av pasientene var i ernæringsmessig risiko, og dette var assosiert med lenger liggetid, og 67% høyere dødelighet. Blant pasientene i risiko, ble det observert 60% høyere risiko for å dø blant de som ikke hadde fått ernæringstiltak. Forfatterne konkluderer med at det å identifisere ernæringsmessig risiko, og å innføre tiltak, kan forbedre prognosen til pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen.

Å bytte ut mettet med flerumettet fett forbedret blodlipider, men ikke glukosemetabolismen

En hjørnesten i kostrådene er å erstatte noe mettet fett med flerumettet fett, da dette har en gunstig effekt på blodlipidene. Hvorvidt dette også påvirker andre parametere som regulering av glukosemetabolismen, er mindre kjent. Line Gaundal og kollegaer ved OsloMet gjennomførte en overkrysningsstudie hvor deltakerne fikk utdelt matvarer med henholdsvis høyt og lavt innhold av mettet og flerumettet fett (5). Intervensjonsperiodene varte i 3 dager, og forskerne rapporterte at intervensjonsperioden hvor mettet fett ble byttet ut med flerumettet fett, førte til en forventet forbedring av blodlipidene, mens de ikke kunne observere noen effekt på regulering av glukosemetabolismen eller glukosetoleranse.

Nettbasert livsstilsintervensjon rettet mot foreldre kan bidra til sunnere kosthold hos barna

Vaner etablert tidlig i livet er noe man i stor grad tar med seg videre, også inn i voksenlivet. Derfor er barneårene en periode med stort potensiale for å gjøre tiltak som kan ha varig påvirkning på helsen. Margrethe Røed og kollegaer ved Universitetet i Agder ville derfor undersøke effekten av det nettbaserte livsstilsintervensjonsprogrammet Food4Toddlers i en randomisert kontrollert studie (6). Foreldrene i intervensjonsgruppen fikk tilgang til Food4Toddlers i 6 måneder, og ved studieslutt observerte de en økning i inntaket av grønnsaker sammenlignet med kontrollgruppen. Et halvt år etter studieslutt var forskjellen imidlertid vesentlig redusert, noe som kan tyde på at denne typen intervensjoner må gjennomføres over lenger tid for å ha en varig påvirkning på barnas kosthold.

Ettåringer som spiser sammen med familien spiser sunnere

God ernæring i starten av livet er viktig, og spesielt de første 1000 dagene hvor nerver og muskelvev utvikler seg i stor hastighet. Fra før vet vi at barn og unge som hyppig spiser sammen med familien spiser sunnere, har et bedre forhold til mat, og har lavere risiko for å utvikle overvekt. Spørsmålet er hvorvidt dette også gjelder spedbarn, noe Elisabet Hillesund og kollegaer ved Universitetet i Agder ønsket å undersøke (7). I et datamateriale på 408 ett år gamle barn fant de at barna som oftere spiste sammen med familien, spesielt middagsmåltidet, hadde et høyere inntak av grønnsaker, melk, vann, og hjemmelaget mat, og lavere inntak av kommersielt produsert barnemat. Forskerne konkluderer med at å inkludere ettåringene i familiemåltidene kan bidra til et sunnere kosthold tidlig i livet.

Referanser:

  1. Matre ÅO, Van Parys A, Olsen T et al. The Association of Meat Intake With All-Cause Mortality and Acute Myocardial Infarction Is Age-Dependent in Patients With Stable Angina Pectoris. Front Nutr. 2021;8:642612.

  2. Hustad KS, Rundblad A, Ottestad I et al. Comprehensive lipid and metabolite profiling in healthy adults with low and high consumption of fatty fish: A cross-sectional study. Br J Nutr. 2021;125(9):1034–42.

  3. Øyen J, Aadland EK, Liaset B et al. Lean-seafood intake increases urinary iodine concentrations and plasma selenium levels: a randomized controlled trial with crossover design. Eur J Nutr. 2021;60(3):1679–89.

  4. Rivelsrud M, Paur I, Sygnestveit K, Nilsen RM, Tangvik RJ. Nutritional treatment is associated with longer survival in patients with pancreatic disease and concomitant risk of malnutrition. Clin Nutr. 2021;40(4):2128–37.

  5. Gaundal L, Myhrstad MCW, Leder L et al. Beneficial effect on serum cholesterol levels, but not glycaemic regulation, after replacing SFA with PUFA for 3 d: A randomised crossover trial. Br J Nutr. 2021;125(8):915–25.

  6. Røed M, Medin AC, Vik FN et al. Effect of a parent-focused eHealth intervention on children’s fruit, vegetable, and discretionary food intake (Food4toddlers): Randomized controlled trial. J Med Internet Res. 2021;23(2).

  7. Hillesund ER, Sagedal LR, Bere E, Øverby NC. Family meal participation is associated with dietary intake among 12-month-olds in Southern Norway. BMC Pediatr. 2021;21(1).