Matrelatert livskvalitet som et eget utfallsmål i kostintervensjoner?

Ane Sørlie Kværner

Redaktør og postdoktor ved Tarmscreeningseksjonen, Kreftregisteret

Kroniske mage- og tarmsykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har åpenbare konsekvenser for ernæringsstatus. Derimot vet vi mindre om hvordan disse sykdommene påvirker psykososiale forhold knyttet til mat og måltider, såkalt «matrelatert livskvalitet».

Czuber-Dochan og medarbeidere ved King’s College London, gjennomførte i 2014 en kvalitativ studie hvor de undersøkte nettopp dette hos 28 personer med IBD (1). Forskerne identifiserte flere problemområder hvor sykdommen og/eller dens behandling interagerte med mat- og måltidsituasjonen. Ofte ble matinntaket strengt kontrollert i et forsøk på å få bukt med mage- og tarmsymptomene. Tilpasningene innebar gjerne mye prøving og feiling for å identifisere «triggere» i kosten, lengre perioder med svært restriktive kosthold, samt endringer i måltidsrytmen. Mangel på kunnskap om hvordan mat og måltider påvirket symptombildet førte gjerne til uheldige mestringsstrategier med store konsekvenser for deltakernes livskvalitet. For eksempel opplevde flere av deltakerne såpass mye engstelse og uro knyttet til måltidsituasjonen at det gikk utover den sosiale omgangen.

Med denne kvalitative studien ble det tydelig at matrelatert livskvalitet er et betydelig problem hos personer med IBD. For å kartlegge omfanget av dette fenomenet på en mer systematisk måte, utviklet og validerte forskerne et eget spørreskjema bestående av 29 spørsmål (FR-QoL-29) (2). Spørreskjemaet ble så brukt til å kartlegge utbredelsen av redusert matrelatert livskvalitet i et større landsomfattende utvalg IBD-pasienter (det største utvalget hvor matrelatert livskvalitet er studert så langt) (3). Resultatene fra denne undersøkelsen viste at redusert matrelatert livskvalitet var svært vanlig og at hele tre av fire unngikk matvarer for å lette på IBD-symptomene. Redusert matrelatert livskvalitet var tett knyttet til redusert sykdomsrelatert livskvalitet generelt, angst og uro, samt hyppig oppblussing av sykdommen. Videre var matrelatert livskvalitet negativt forbundet med inntaket av sentrale næringsstoffer for opprettholdelse av en god tarm- og beinhelse, som fiber og kalsium – viktige aspekter i oppfølgingen av IBD-pasienter.

Resultatene fra den landsomfattende kartleggingen ble nylig publisert i American Journal of Clinical Nutrition og omtalt sammen med tidligere arbeider i tidsskriftets podcast «AJCN In Press». Her opplyses det også om at verktøyene som er utviklet og tatt i bruk av denne forskningsgruppen er fritt tilgjengelige for bruk av andre forskere og i klinisk praksis.

Til tross for at spørreskjemaet som ble brukt er tilpasset en IBD-populasjon, er tematikken like relevant for andre pasientgrupper med mage- og tarmplager som pasienter med kreft i fordøyelsesorganet, utlagt tarm, slankeopererte, med mer. Strukturert kartlegging av omfanget av redusert matrelatert livskvalitet, samt hvordan målrettede ernæringsintervensjoner kan bidra til å lette denne byrden, vil kunne ha stor betydning for berørte pasientgrupper i fremtiden.

Referanser

  1. Czuber-Dochan W, Morgan M, Hughes LD, et al. Perceptions and psychosocial impact of food, nutrition, eating and drinking in people with inflammatory bowel disease: a qualitative investigation of food-related quality of life. J Hum Nutr Diet. 2020;33:115–27.

  2. Hughes LD, King L, Morgan M, et al. Food-related quality of life in inflammatory bowel disease: Development and validation of a questionnaire. J Crohn’s Colitis. 2016;10:1–8.

  3. Whelan K, Murrells T, Morgan M, Cummings F, et al. Food-related quality of life is impaired in inflammatory bowel disease and associated with reduced intake of key nutrients. Am J Clin Nutr. Oxford University Press; 2021;113:832–44.